Onsdag 10. oktober 2018
UMULIG: Klimaforskerne Bjørn Samset og Asbjørn Torvanger innrømmer at det neppe er praktisk mulig å redusere opp­varmingen av kloden til 1,5 grader.
Å nå det gylne 1,5-gradersmålet er teoretisk mulig, men praktisk umulig, varsler forskere:
Full fart mot tre grader
Undersak

– Nei, det er ikke umulig

klima

– Å nå 1,5-gradersmålet blir kjempevanskelig, men det er ikke umulig, sier leder i Naturvernforbundet Silje Ask Lundberg til Klassekampen.

Hun tror politikere undervurderer folks vilje til å akseptere restriktive tiltak og viser blant annet til en undersøkelse Respons analyse gjorde i 2015 som viste at et flertall i Oslo støtter bilfritt sentrum.

Klimamål til pynt

Dersom Lundberg fikk lage en kuttplan for klimagassutslipp innenlands, ville hun startet med transportsektoren og oljesektoren. Transport står for 31 prosent av norske klimagassutslipp, noe som gjør den til den mest forurensende sektoren.

– Regjeringen har et mål om at kollektivt, sykling og gange skal stå for all transportvekst i de største byene. Samtidig viser statsbudsjettet at man planlegger veiutbygginger for 18 milliarder kroner, noe som undergraver klimamålet, sier Lundberg.

Hun mener at regjeringen må vedta et klimabudsjett på samme måte som de vedtar statsbudsjett.

– I dag er klimamålene ikke styrende i norsk politikk. De er bare til pynt, sier Lundberg.

Eget budsjett i Oslo

Lundberg kjenner ikke til andre land som vedtar en klimabegrensning på sine økonomiske planer og investeringer, men viser til at Oslo har klimabudsjett, som en av de første byene i verden.

– Hvordan kan man planlegge for å redusere utslippene slik at det monner?

– Sette klare mål for alle de ulike sektorene på hvor høye utslippene skal være, samt lage en konkret plan for når og hvor mye man skal redusere. Klimakonsekvensene må bli like viktig som bunnlinjen i de økonomiske budsjettene.

– Hvilke tiltak kan gjennomføres med én gang og gi god klimaeffekt?

– Å innføre sektorvise mål og klimabudsjettering kan man gjøre med en gang. Det man bør få til i statsbudsjettet er belønningssystem for kollektivsatsing i mindre byer, økt passasjeravgift på fly, øke CO2-avgifta og gi mer penger til kollektiv- og sykkelsatsinger i norske kommuner.

Lundberg avviser at det blir dyrt for staten å legge om kursen.

– De innspillene vi i Naturvernforbundet gir til statsbudsjettet vil føre til økte avgifter og gi staten mye mer penger som kan brukes til å gjøre det lettere for folk å leve miljøvennlig.

aseb@klassekampen.no

Kristin Halvorsen
BEKYMRET: Vi kommer neppe til å klare å begrense oppvarmingen nok til å unngå alvorlige følger av klimaendringene, mener ledende norske klimaforskere. De ber om radikal politikk.

klima

Det er vedtatt i Paris at verden skal klare en oppvarming på godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid. Men uten en kraftig skjerping av omstillingshastigheten i Norge, styrer vi nå mot en tre–fire grader. Det var det klare, entydige budskapet fra FNs klimapanel, som lanserte sin nye rapport mandag.

I Norge er ledende klimaforskere i tvil om det i praksis vil være mulig å nå FNs mål om bare 1,5 graders oppvarming, som må til om vi skal unngå de mest dramatiske konsekvensene.

– Det er teoretisk mulig, men det vil kreve så stor innsats at det er svært lite sannsynlig. Jeg håper rapporten gjør politisk inntrykk i partiene på Stortinget, sier Asbjørn Torvanger, klimaforsker ved Cicero.

– Vi er faktisk på vei mot en framtid med tre grader pluss, som blir svært problematisk for alle.

Fakta

De tre store:

• Transport: 31 prosent av norske klimagassutslipp kommer fra transportsektoren. Utslippene har økt med 24 prosent siden 1990.

• Ole- og gass: 28 prosent av klimagassutslippene kommer fra olje- og gassektoren. Utslippene har økt med 80 prosent siden 1990.

• Industri: 22 prosent av klimagassutslippene kommer fra industrisektoren. Her har utslippene gått ned med 39 prosent i perioden 1990–2016.

• Bedre kollektivtilbud, elektrifisere sjøfart, redusere fakling og karbonfangst- og lagring er blant tiltak som kan få ned utslippene.

Kilde: Miljostatus.no og Statistisk sentralbyrå

Ugjenkjennelig

Tre grader vil gjøre verden ugjenkjennelig i 2100:

• Flere og mer ekstreme hetebølger, store nedbørsmengder og oversvømmelser.

• Korallrev, våtmarker og skog blir ødelagt, og dyre- og plantearter utryddes i høyt tempo.

• Havet stiger med flere meter.

• Tørke rammer matproduksjon. Fattigdom og sult øker.

Miljødirektoratet, som formidler hovedfunnene, minner om de store flyktning­strømmene og den politiske uroen vi da må forvente.

Sikter vi oss derimot inn mot en lysere framtid, med 1,5 graders oppvarming, kreves mildt sagt radikal politikk, forklarer Torvanger.

– En ting er å få det til i Norge, som opplagt er svært krevende, og hvor vi som rikt land har et hovedansvar. Men vi snakker her om halvering av utslipp på globalt nivå, sier klimaforskeren.

Dagens globale utslipp er på 36 milliarder tonn CO2, fra ni milliarder i 1960. Norge alene står for 50 millioner tonn. Alle utslippskutt som reduserer oppvarmingen, reduserer også de mest alvorlige risikoene, minner Torvanger om.

Må tenke stort

Det er krevende å være klimaforsker og optimist i disse dager, innrømmer Bjørn Samset ved Cicero.

– Jeg tror ikke vi klarer 1,5-gradersmålet. Nylig hørte jeg en annen norsk klimaforsker si at vi ikke vet om noen som tror det, sier han.

I nasjonalbudsjettet sier regjeringen at ny teknologi innen karbonfangst og -lagring og transport, i tillegg til en gradvis utfasing av fossile energikilder, sannsynligvis vil redusere utslippene med 40 prosent innen 2050. Med små tiltak og få store kuttforslag, sitter vi stille og venter, mener Samset.

– Det er litt som å si at du kan drikke så mye du vil i dag, for om ti år vil det finnes teknologi som kan rense leveren din. Hvis du vil tro på det, så vær så god, men klima påvirker tross alt hele menneskeheten. Vi har ikke teknologien i dag, og den er helt utestet. Jo lenger vi venter, jo vanskeligere blir det.

Vi skal likevel strekke oss etter 1,5 gradsmålet, og da må vi tørre å tenke stort, mener Samset. Cicero-forskerne kaster ut noen eksempler: Massiv skogplanting på Hardangervidda. Etanol brukt til transport fra importert mais. Rasjonering av flyreiser. Solcellepaneler på alle tak og gigabatterier i kjellere. Og ikke minst, den store elefanten i rommet: bygge ned olje- og gassnæringen. FNs klimapanel fastslår at olje må kuttes med mellom 40 og 80 prosent innen 2030.

Politikken og stortingsflertallet er det springende punktet. Det mener Kristin Halvorsen, direktør ved Cicero.

– Gjennomføringsvilje er den største utfordringen. Nå må budskapet fra rapporten omsettes i politisk handling. Det skjer ikke denne høsten, men det må bli det neste store, der alle som er opptatt av klima, kommer på banen og sier noe om alvoret og forventningene de har.

emmat@klassekampen.no

Fredag 19. oktober 2018
MOT: Togtrafikken i nord og vest skal på anbud. Men om Sp og Ap får viljen sin kan det bli full stans i prosessen.
Torsdag 18. oktober 2018
ADVARER: Trusselen om et «uskikkelig» Frp i opposisjon kan ikke bety at Frp skal sitte i regjering til evig tid, sier Knut Arild Hareide. Samtidig advarer han Erna Solberg mot å legge seg opp i KrFs veivalg.
Onsdag 17. oktober 2018
VINN-VINN: Uansett hva KrF velger, vil Frp vinne på det, mener flere i Frp. – Vi er relativt gode på å være i opposisjon, sier Per-Willy Amundsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
UT: 260 par har blitt nektet opphold i Norge siden 2017 på grunn av regler mot tvangsekteskap. Også frivillige ekteskap rammes, innrømmer Utlendingsnemnda.
Mandag 15. oktober 2018
OPP: Fra 2016 til 2017 gikk lederlønna i 40 statseide selskaper opp med 6,5 prosent i snitt. Nå tjener lederne i snitt 2,7 millioner kroner i året.
Lørdag 13. oktober 2018
MENNESKEFISKAR: Leiarar for misjonsorganisasjonane Normisjon og Troens Bevis trur KrF vil få mest gjennomslag i eit samarbeid med Ap og Sp.
Fredag 12. oktober 2018
PÅ RANDEN: KrFs veivalg splitter KrF Kvinner. Oddbjørg Minos, som trolig overtar som kvinneleder før partiets skjebnemøte, vil ikke si hvor hun står.
Torsdag 11. oktober 2018
NIX: Kjersti Toppe mener helseminister Bent Høie (H) utviser «forakt for Stortinget» når han trosser et klart flertalls­vedtak fra Stortinget.
Onsdag 10. oktober 2018
BEKYMRET: Vi kommer neppe til å klare å begrense oppvarmingen nok til å unngå alvorlige følger av klimaendringene, mener ledende norske klimaforskere. De ber om radikal politikk.
Tirsdag 9. oktober 2018
SNAUT: Skal vi unngå en klimakatastrofe, må vi halvere verdens utslipp innen 2030, fastslår FNs klimapanel i ny rapport. Norge nøyer seg med et klimakutt på 11,5 prosent.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk