Mandag 8. oktober 2018
IDYLL: Under Moldejazz i fjor bød festivalsjef Hans-Olav Solli daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) opp til dans. I år har festivalen mottatt 754.000 kroner gjennom gaveforsterkningsordningen, men Solli vil heller styrke Kulturrådet. FOTO: KJELL HERSKEDAL, NTB SCANPIX
Regjeringen har brukt 238 millioner kroner på gaveforsterkningsordning for kulturlivet de siste fem årene:
Gaveordning svinger videre
Undersak

Regjeringsskifte kan kverke ordningen

Dersom det blir regjeringsskifte, vil Arbeiderpartiet skrote hele gaveforsterkningsordningen.

– Etter fem år har vi sett nok til å kunne si at denne ordningen overhodet ikke virker etter intensjonen, sier Aps Anette Trettebergstuen.

Halvparten av regjeringens gaveforsterkningsordning gikk til 20 mottakere i perioden 2014–2017, viste Klassekampens undersøkelse i fjor. 62 prosent av giverne var stiftelser og ideelle organisasjoner som er forpliktet av sine vedtekter til å donere penger.

– Dette er ikke en ordning som fungerer som et insentiv for giverne. Muligens bidrar ordningen til at institusjonene jobber mer aktivt overfor private givere, men det er igjen bare en udokumentert påstand fra regjeringen, sier Trettebergstuen.

I likhet med Ap har ikke KrF prioritert å videreføre ordningen i sitt alternative kulturbudsjett, forteller Geir Jørgen Bekkevold.

– Nei, vi har ikke dette som noe tema i det hele tatt. Ordningen ble innført under Widvey, og vi sa ja til å prøve den ut.

– Dersom Ap foreslår å legge ned ordningen, så vil ikke KrF anse det som et stort tap?

– Nei, jeg kan ikke se for meg at vi vil kjempe hardt for å tviholde på denne ordningen.

Trine Skei Grande (V) sier via Kulturdepartementets informasjonsenhet at regjeringen ikke har noen planer om å evaluere ordningen.

«Jeg ser at mange institusjoner er blitt ivrige brukere av ordningen, og departementet får mange tilbakemeldinger om at det er positivt med en slik ordning. Institusjonene ser at de får igjen for arbeidet med å skaffe private midler og blir inspirert til ytterligere innsats», skriver Grande.

Liv Ramskjær
Gaveforsterkningsordningen blir videre­ført til neste år, selv om sterke aktører i kulturlivet mener den bør skrotes.

KULTUR

Når kulturminister Trine Skei Grande (V) innkaller til pressekonferanse om statsbudsjettet på Dramatikkens hus i Oslo i dag, vil gaveforsterkningsordningen fortsatt være sikret et milliondryss via de såkalte spillemidlene fra Norsk Tipping. I et tiltredelsesintervju med Klassekampen i februar i år fortalte Grande at ordningen opprinnelig var hennes idé.

«Grunnen til at denne saken er viktig for meg, er at den handler om en mentalitetsendring som trengs både blant rikinger og i museene i Norge», sa Grande.

Gaveforsterkningsordningen ble innført for fem år siden av daværende kulturminister Thorhild Widvey (H). Hun lovet at for hver private krone som gis i gave til en kulturinstitusjon, vil staten gi 25 øre ekstra.

Fakta

Gaveforsterkning for kulturlivet:

• Ordningen ble innført i 2014 for å stimulere private givere til å gi penger til kulturformål.

• I alt 238 millioner kroner er delt ut i støtte siden starten.

• De rødgrønne partiene på Stortinget vil legge ned ordningen.

– Bør evalueres nøye

Moldejazz er en av de 198 søkerne i år som har fått penger fra gaveforsterkningsordningen, med til sammen 754.000 kroner. Pengene ble blant annet brukt til å kjøpe inn et nytt Steinway-flygel.

– I utgangspunktet er jeg positiv til ordningen, samtidig som jeg mener den har en del sider som er betenkelige og som bør evalueres nøye før man viderefører den, sier festivalsjef Hans-Olav Solli.

Søknadene behandles fortløpende etter prinsippet om førstemann til mølla. Allerede i juni var potten tom, viser en oversikt fra Kulturdepartementet.

Etterslepet med ubehandlede søknader øker fra år til år. Av 93 millioner kroner som er betalt ut i år, har hele 55 millioner kroner gått med til å betale innvilgete søknader fra 2017. Dette betyr at det nå ligger 87 søknader for til sammen 26 millioner kroner som ikke vil bli utbetalt før neste år.

Selv om både pengepotten og søknadsbunken blir stadig større, mener Moldejazz’ festivalsjef at det er avgjørende at ordningen ikke går på bekostning av andre offentlige støtteordninger til kulturlivet.

– Det må heller ikke bli opp til private givere å avgjøre hva som er god kunst og som fortjener støtte, sier Solli.

– Og dersom valget står mellom å fortsette ordningen eller å legge den ned og bruke pengene på andre støttetiltak …?

– Da mener jeg at så lenge det er kunsten som er målet, må også kunsten stå i sentrum. Det vil si at jeg ville foretrukket at regjeringen styrket for eksempel Kulturrådet.

Geografisk skjevfordeling

En gjennomgang Klassekampen foretok i oktober i fjor, viste at bare 26 av totalt 450 tildelinger siden oppstarten i 2014 var gått til de fire nordligste fylkene.

Ferske tall fra Kulturdepartementet viser at den geografiske skjevfordelingen fortsetter: Av 198 behandlede søknader i år, kommer ingen fra Finnmark, tre fra Troms og ti fra Nordland.

Hans Ole Rian, forbundsleder for Musikernes Fellesorganisasjon, mener ordningen legger opp til at de største institusjonene får mest, fordi de har en administrasjon som kan arbeide målrettet med å hanke inn flere private givere.

– Pengestrømmen tyder ikke på at ordningen har utløst mer private penger til kulturlivet, slik intensjonen var. I stedet bidrar den til en udemokratisk dreining av kulturpolitikken. Offentlige bevilgninger som er politisk bestemt, får mindre betydning, sier Rian.

Liv Ramskjær, generalsekretær i Norges museumsforbund, mener at tida er inne for å evaluere hele ordningen.

En stor andel av søkerne til gaveforsterkningsordningen er museer, men Ramskjær mener disse pengene ikke kan kompensere for fem år med ostehøvelkutt i driftsstøtten.

– Museene merker at det ikke er blitt kompensert for pris- og lønnsvekst, med en realnedgang på 4,5 prosent bare fra 2016 til 2017. Det har ført til færre ansatte og flere kulturhistoriske bygg som må stenges, sier hun.

jonas.braekke@klassekampen.no

Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.
Tirsdag 9. oktober 2018
Etter fem år med blåblå kulturpolitikk vil opposisjonen på Stortinget stanse regjeringens forsøk på å dreie kunst- og kultur­livet i en mer markedsliberal retning.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk