Lørdag 6. oktober 2018
DEBUTANTER: Anniken Jørgensens bokdebut «En natt til» kan ende i retten. Reality-kjendis Henrik Elvejord Borg er også bokaktuell, og er blitt advart av produksjonsselskapet Rubicon om at innholdet kan få rettslige følger. FOTO: TERJE BENDIKSBY, NTB SCANPIX OG TOKE MATHIAS RISKJÆR, DISCOVERY
Forlagenes motvilje mot å vedta etiske retningslinjer vitner om en ytterliggående liberalisme, ifølge advokat:
Etterlyser forlagsetikk
Undersak

Frykter supperåd

Da debatten om etiske ­retningslinjer for sakprosa raste i 2014, var forfatter Ivo de Figueiredo blant de mest markante kritikerne.

Til Klassekampen sier han at han fremdeles står ved at et etisk kontroll­organ for sakprosa vil være problematisk.

– Men når forlagsinstitusjonen blir fragmentert, og man får en økning i denne type utgivelser, kan det komplisere bildet. Alle kan bli skadelidende dersom rettsapparatet blir strengere på dette feltet. Så jeg er mildere stemt nå, men fortsatt er det opp til tilhengerne å fremme et overbevisende alternativ til ­hvordan det skal effektueres, sier han.

Forfatteren er redd et slikt rådgivende organ risikerer å bli et «supperåd der feil mennesker gis autoritet». Han mener dessuten at pressen allerede fungerer som et kontrollorgan.

– Når Harald Stanghelle og Olav Versto satte seg på sin høye moralske hest, ­visste du at det var alvor. Så hva kan et slikt kontroll­organ gjøre som pressen ikke allerede gjør?

Han mener det vil være nødvendig for et slikt organ å skille mellom bøker med og uten litterær kvalitet, men at det er vanskelig å institusjonalisere et slikt skille.

UTLEVERT: Musiker Simen Auke forsøker å stoppe Anniken Jørgensens bok. FOTO: CARINA JOHANSEN, NTB SCANPIX
Bøkene til blogger Annijor og «Ex on the beach»-Henrik tydeliggjør behovet for et etisk regelverk for sakprosa, hevder advokat. – Det er viktigere å utfordre grenser enn å vedlikeholde dem, mener Forlegger­foreningen.

BØKER

Hvorvidt sakprosa skal ­underlegges et etisk regelverk på linje med mediene, blir jevnlig gjenstand for ­debatt. Denne uka ble ­problemstillingen aktualisert med én nylig utgitt og én kommende utgivelse:

Anniken Jørgensen, som står bak bloggen Annijor, kan måtte møte i retten etter at musiker Simen Auke har bedt forlaget Panta om å ­tilbakekalle boka «En natt til», hvor han er omtalt uten samtykke.

Samtidig hevder reality-deltager Henrik Elvejord Borg, kjent fra «Ex on the Beach», at produksjons­selskapet Rubicon kontaktet ham for å «minne han på» at boka hans ikke kan inneholde personkarakteristikker og ­sensitiv informasjon om ­enkeltpersoner eller produksjonen, og at innholdet kunne få rettslige konsekvenser.

Fakta

Etikk i bokbransjen:

• Blogger Anniken Jørgensen og «Ex on the beach»-deltaker Henrik Elvejord Borg blir begge anklaget for å henge ut andre i bøkene sine.

• Det finnes i dag ingen etiske regelverk forlagsbransjen må følge, men norsk lov beskytter mot ærekrenkelser.

• I 2014 ble det diskutert om forlagene skulle få et regelverk tilsvarende pressens Vær varsom-plakat. Forleggerforeningen bestemte seg til slutt for å legge forslaget på is.

Vil ha regelverk

Advokat Per Danielsen representerte den afghanske bokhandleren Shah Muhammad Rais da han saksøkte forfatter Åsne Seierstad for ærekrenkelser i boka «Bokhandleren i Kabul». Han mener bøkene til Jørgensen og Borg viser at forlagsbransjen trenger et etisk regelverk.

– At folk utleverer seg selv, er tillatt. Problemet oppstår når man utleverer andre uten samtykke, sier han.

I 2014 vurderte Forleggerforeningen å opprette sin egen versjon av pressens Vær varsom-plakat med etiske ­retningslinjer for sakprosa. Men seinere samme år ­bestemte foreningen etter en høringsrunde at det ikke ville være hensiktsmessig med et slikt regelverk.

Danielsen mener forlag­enes uvilje mot å utarbeide klare etiske retningslinjer ­vitner om en «ytterliggående bokliberalisme».

– Den typen liberalisme tjener ikke deres egen sak, bare lommeboka. Sterke krefter i bransjen ønsker å kunne publisere selv om det går utover både etikk og rettsregler.

Han mener at samfunnet burde være takknemlig overfor dem som bestemmer seg for å ta slike saker til retten.

– Da får vi bekreftelse på at det faktisk finnes grenser ­forlagene må forholde seg til.

Skader ytringsfriheten

Administrerende direktør i Forleggerforeningen Kristenn Einarsson er helt uenig med Danielsen.

– Ofte kan det være konkrete situasjoner hvor det er ­sterke grunner til å publisere noe sett fra et ytringsfrihetsperspektiv, men også etiske grunner til at man skal la være, sier Einarsson.

Etter å ha vraket de etiske retningslinjene satte Forleggerforeningen ned et ytringsfrihetsutvalg som diskuterer etiske problemstillinger.

– Jeg tror utvalget, samt dialogen som oppstår gjennom medieoppmerksomhet, gjør at bransjen får reflektert over og diskutert viktige etiske problemstillinger, sier Einarsson.

– Vi synes det er viktigere å utfordre grensene enn å vedlikeholde dem. Det er en nødvendig del av vår ytringsfrihet.

Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presse­forbund synes Einarssons avvisning er underlig.

– Det er klart at forlagene ikke kunne adoptert pressens Vær varsom-plakat. Men at de blankt avviser ­muligheten for noe liknende, forstår jeg ikke, sier hun.

– At forlagsbransjen mener et felles etisk regelverk kan gå utover ytringsfriheten, ­reflekterer muligens at plakatutkastet i 2014 ikke var utformet riktig.

Forlagenes faglige utvalg?

Også i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) stiller man seg nølende til et etisk regelverk.

– Forlagene er i det store og det hele godt rustet, med ­erfarne og kompetente redaktører, sier styreleder Geir Hønneland.

– Men vi ser at det dukker opp problemer med jevne mellomrom. Det faktum at forlagsbransjen blir mer fragmentert, og at man ser selv­publisering i ulike varianter, kan gjøre det betimelig å spørre om det er et behov. Vi er ­likevel forsiktig avventende.

Advokat Hans Marius ­Graasvold mener straffeloven eller erstatningsretten ikke er tilstrekkelig når det gjelder de etiske vurderingene et forlag må ta før de gir ut en bok.

– Jeg opplever at hver gang vi har denne diskusjonen så sier forlagsbransjen at de har vurdert det etiske ved utgivelsene sine, men uten å konkretisere hvordan. Det er åpenbart at de først og fremst ­mener at kunsten bør være fri. Det synes jeg ikke holder.

Han synes likevel et etisk regelverk vil være nok og ønsker ikke et organ tilsvarende Pressens Faglige Utvalg.

– Det viktige er å skape et felles utgangspunkt for etiske vurderinger før og for diskusjoner etter publisering, sier Graasvold.

kultur@klassekampen.no

Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.
Tirsdag 9. oktober 2018
Etter fem år med blåblå kulturpolitikk vil opposisjonen på Stortinget stanse regjeringens forsøk på å dreie kunst- og kultur­livet i en mer markedsliberal retning.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk