Fredag 5. oktober 2018
HÅPEFULLE: Det er nok langt lettere å få penger til nytt museumsbygg om man er sentralt plassert, mener Jan Larsson, styreleder ved Norsk Skogfinsk Museum. Sammen med direktør Dag Raaberg kjemper han for å få på plass et nytt museumsbygg på Svullrya i Grue kommune.
Mens nye museumsbygg popper opp i Oslo, venter mange museer i distriktene på penger til å bygge nytt:
Drømmer om nytt bygg
GAMMEL SKOLE: I dag leier Norsk Skogfinsk Museum lokaler i Svullrya Gamle skole. Bygningen er fra 1920.
OLDINGEN PÅ VEGGEN: Den siste som snakket den finske savolaksdialekten, var Nitahå-Jussi, som døde i 1964. Det er han som er portrettert på maleriet.
FRAMTIDA: «Finnskogens hus» vant museets arkitekstkonkurranse. Forslaget bygger på skogfinsk byggeskikk og forsøker å forene museumsbygget med skogen.
RØYKESTUE: Museumsdirektør Dag Raaberg på plass i ei røykstue på Finnetunet, hvor han forklarer den særegne oppvarmingsteknikken fra de skogfinske røykovnene.
På Finnskogen i Hedmark er det store forventninger til statsbudsjettet som legges fram på mandag. Håpet er at Norsk Skogfinsk Museum skal få penger til nytt museumsbygg.

MUSEUM

– Vi har vært ganske sta og sagt at dette skal vi få til, sier Dag Raaberg, direktør ved Norsk Skogfinsk Museum.

Nå står han og gestikulerer ivrig mot et skogkledd område inntil elva Rotna, som renner gjennom tettstedet Svullrya i Grue kommune. Det er her direktøren ser for seg at de snart kan starte arbeidet med å oppføre et flunkende nytt museumsbygg.

Svullrya har ikke mer enn nærmere 300 innbyggere, men blir likevel omtalt som «hovedstaden» i Finnskogen, et skogbelte som strekker seg over flere kommuner øst i Hedmark fylke.

Det var her finske innvandrere på 1600-tallet slo seg ned. De tok med seg finsk språk, byggeskikk og levemåte. Og det var her de drev sitt spesielle svedjebruk i nærmere 250 år – en arealkrevende jordbrukstradisjon som gikk ut på å brenne ned granskog for så å dyrke rug i askejorda. Helt siden 1942 har ildsjeler arbeidet systematisk for å ta vare på og dokumentere den skogfinske kulturen.

Fakta

Norsk Skogfinsk Museum:

• Det nasjonale museet for den skogfinske minoriteten i Norge, lokalisert på Svullrya i Grue kommune.

• Opprettet i 2005 etter en sammenslåing av Gruetunet museum, Finnetunet museum, Austmarka historielag og Åsnes Finnskog historielag.

• Har en samling bestående av blant annet 36.000 gjenstander og 138 antikvariske bygninger.

• Museet leier i dag lokaler i en gammel skole, men jobber for å få et nytt museums­anlegg.

• De har gjennomført en arkitektkonkurranse hvor det kom inn i alt 203 forslag.

• Museet har søkt om midler fra staten i 2019 til det nye museumsbygget.

Holder til på gammel skole

Finnetunet på Svullrya, med en rekke historiske bygninger, er et synlig tegn på det. Men Norsk Skogfinsk Museum mangler et eget museumsbygg. Derfor er det en spent museumsdirektør som møter Klassekampen. Mandag legges statsbudsjettet for 2019 fram, og Dag Raaberg lurer på om regjeringen har satt av noen titalls millioner til et nytt bygg som kan huse den skogfinske kulturen.

– Grunnen til at vi ønsker oss et nytt museumsbygg, er rett og slett at vi ikke har en slik bygning i dag, sier Raaberg.

I dag har administrasjonen sine kontorer i gamle Svullrya skole. Et hvitmalt og tilårskomment bygg fra 1920, hvor de har 430 kvadratmeter til rådighet. Mye tyder på at det er unødvendig å spørre om de har klimastyrte magasiner.

Det er bare en provisorisk løsning, forteller Raaberg.

– Vi har et skrikende behov for mer plass og mer egnede lokaler. Samlingene våre er spredd rundt omkring i forskjellige bygninger og kommuner, sier han.

Neverfletting og kjelker

Samlingen til Norsk Skogfinsk Museum består av intet mindre enn 36.000 gjenstander. Den rommer alt fra meiedoninger som kjelker og sleder til landbruksredskaper og stokkebåter. Samlingen består også av en stor del nevergjenstander som stammer fra det tradisjonelle skogfinske håndverket neverfletting.

Norsk Skogfinsk Museum sitter også på godt over hundre antikvariske bygninger, 300.000 fotografier og en boksamling på 55.000 bøker. I tillegg har de et stort lydarkiv på over 800 timer som dokumenterer den skogfinske kulturen.

– Det består av musikk, intervjuer og en rekke opptak av dialekter, forteller Raaberg.

Det er altså en omfattende samling de nå håper at skal få et skikkelig hjem. I en utviklingsplan som er laget på bestilling fra museet, konkluderes det med at samlinger, plass til formidling og kontorer vil kreve et bygg med en størrelse på 5000 kvadratmeter.

– Det er resultat av en matematisk beregning gjort på grunnlag av samlingen vår, men vi forstår at vi ikke kan få penger til et så stort anlegg, sier Raaberg.

Et nytt museumsbygg på Svullrya har stått på dagsorden siden 2007. I 2013 fikk museet to millioner kroner til forprosjektering i revidert nasjonalbudsjett. For disse pengene har museet blant annet avholdt en arkitektkonkurranse hvor det kom inn hele 203 forslag. Til sammenlikning kom det inn 237 forslag til Nasjonalmuseet i Oslo.

– Vi hadde håpet å få inn mellom 20 og 30 utkast, slik at vi hadde litt å velge mellom. At vi fikk inn over 200 forslag fra 17 land, gjør arkitektkonkurransen til den fjerde største i Norge noensinne, sier Jan Larsson, styreleder i Norsk Skogfinsk Museum.

Både Raaberg og Larsson blir svært engasjerte når de snakker om vinnerforslaget. «Finnskogens hus» er tegnet av et arkitektfirma fra Danmark, og forsøker å forene bygningen med det skogkledde landskapet. Og arkitekturen spiller på de lokale byggeskikkene. Slik sett vil det også harmonere med Finnetunet som ligger på andre siden av veien, forteller Jan Larsson.

– Vinnerforslaget legger opp til et arealeffektivt og inviterende bygg, samtidig som det glir fint inn i skogen, sier Larsson.

Billig og enkelt

Direktør Dag Raaberg følger opp med noen pekuniære betraktninger.

– Det er verken spesielt arkitektonisk komplisert eller kostbart å oppføre, sier han.

Hva som er kostbart eller ikke, kan som regel diskuteres.

Norsk Skogfinsk Museum opererer med et budsjett på 116 millioner kroner. Og i søknaden de har sendt inn i til Kulturdepartementet, har de bedt om 97,5 millioner.

– Er det realistisk å tro at dere skal få 97,5 millioner kroner på statsbudsjettet som legges fram nå på mandag?

– Vi håper det, men tenker vel at det er mest sannsynlig at vi får en delsum nå, og at resten av pengene kommer i statsbudsjettet for 2020, sier Larsson.

Han forteller at de i 2016 fikk et muntlig tilsagn om midler til et bygg på 1600 kvadratmeter.

– Vi fikk også beskjed om at dette var politisk forankret.

– Dere håper ikke på for mye nå, med tanke på at dere bare har fått et muntlig tilsagn?

– Vi har hatt mange møter med Kulturdepartementet, men også med kulturkomiteen på Stortinget. Vi har også hatt besøk av representanter fra Kulturrådet som har gjort sine vurderinger av prosjektet. Og de blir først koplet inn når søknaden regnes som moden.

– Har dere fått nye signaler etter det?

– Nei, men vi oppfatter Kulturrådets befaring som oppløftende, selv om det ikke ligger noen direkte lovnader i et slikt besøk. Vi fikk også beskjed om at vi ikke måtte fortvile dersom vi ikke får midler første gangen vi søker, sier Dag Raaberg.

Norsk Skogfinsk Museum er ikke alene om å ønske seg et nytt museumsbygg. I Stavanger kjemper Arkeologisk museum for penger til et nytt bygg. På Stokmarknes i Nordland er det mange som venter på et nytt Hurtigrute-museum. Litt lenger nord planlegger Tromsø Museum et kostbart nybygg. Og i Kristiansand venter Sørlandets Kunstmuseum på finansiering av den mye omtalte Kunstsiloen, mens Vest-Agder-museet, som også har tilhold i sørlandsbyen, håper på penger til et nytt museumsbygg på Odderøya.

– Dere er ikke alene om å søke statlige midler til nytt museumsbygg. Hva er grunnen til at dere skal komme først i køen?

– Først og fremst fordi vi representerer en nasjonal minoritet som ikke har et museumsbygg. Men også fordi vi har en stor samling som er blitt bygget opp gjennom mange år, og den fortjener skikkelige lokaler, sier Jan Larsson.

By og land

Styrelederen antyder samtidig at det eksisterer en ubalanse mellom by og land i Museums-Norge.

– Jeg registrerer jo at det bygges mye i Oslo sentrum for tida, sier Larsson og viser til de storstilte byggeprosjektene i Bjørvika og Vestbanetomta, som skal huse henholdsvis Munch­museet og Nasjonalmuseet.

– Det gjør ikke noe at drypper litt på den skogfinske minoriteten. For her er det virkelig snakk om småpenger om vi sammenlikner med byggeprosjektene i Oslo, sier Larsson.

Det er nok langt lettere å få penger til nytt museumsbygg om man er sentralt plassert, mener Larsson. Han synes det er på tide at også de mer rurale områdene i Norge blir tilgodesett på museumsfronten.

– Vi har nok ikke et like sterkt lobbynettverk som de store institusjonene i byene. Vi har heller ikke råd til å betale folk for overbevise politikerne.

– Så dere har ikke vurdert å bruke et PR-byrå for å tale deres sak?

– Nei, da hadde hele driftsbudsjettet vårt gått med, sier Larsson og legger til:

– Vi har lite penger, og vi er vant til å tenke nøysomt.

Larsson forteller videre at Norsk Skogfinsk Museum også har vært under press fra politisk hold for å slå seg sammen med andre museer. Blant annet det store Anno-museet i Hedmark, som nå administrerer en rekke mindre museer i regionen.

– Vi har vurdert en sammenslåing med Anno, men etter forhandlingene konkluderte vi med at det ville bli en dårlig løsning ut fra premissene vi ble tilbudt, sier Dag Raaberg.

– På hvilken måte?

– Vi måtte ha garanti for et fullverdig museum på Finnskogen. Og vi ville for eksempel mistet muligheten til å ha direkte kontakt med statlige myndigheter, noe vi må ha rett til som nasjonal minoritet, sier Raaberg.

Dugnadsånd

Jan Larsson tror også at den lokale dugnadsånden blant folk på Finnskogen ville blitt svekket dersom museet skulle styres fra et annet sted i fylket.

– Lokale forankring er helt avgjørende for museet. I dag har vi årlig fem til sju årsverk gjennom dugnad, i tillegg til de ansatte ved museet, som utgjør 4,8 årsverk.

Et nytt museum vil også være et viktig bidrag til fjerne skammen som har omgitt den skogfinske kulturen i mange år, påpeker Larsson.

– For femti år siden var det å ha finnebakgrunn et tabu for mange, sier han.

Larsson mener blant annet at nasjonsbyggingen i Norge på 1800-tallet har vært en viktig årsak til at den skogfinske kulturen ble skambelagt.

– Tanken om å skape en felles norsk identitet bidro til å marginalisere minoritets­uttrykk. Det førte blant annet til at det ble forbudt å snakke savolaksdialekt på skolen. Prestene i distriktet var også sterke motstandere og lagde ofte norske navn i stedet for å bruke de finske.

De som ønsket å arbeide seg oppover i sosiale lag, måtte skjule sin identitet.

– Hvis man skulle opp og fram i verden på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, var det ikke lønnsomt å proklamere at man hadde skogfinsk bakgrunn, sier Raaberg.

DNA-test

I dag er det heller ingen som snakker finsk på Finnskogen, og den siste som behersket savolaksdialekten het Nitahå-jussi og døde i 1964.

Direktøren ved Norsk Finnskog Museum har tatt oss med til Finnetunet for å vise oss skogfinsk byggeskikk, nærmere bestemt den klassiske røykovnen. Det er en stor ovn bygget av naturstein uten pipe. Dermed velter røyken ut i rommet og blir liggende under stuetaket.

– Dette bidro til å holde husene varme, og røyken opplevdes ikke sjenerende for dem som var i rommet.

Selv om røyken ikke var plagsom, satte den seg imidlertid i klærne. Det var ikke vanskelig å gjenkjenne en skogfinne på lukta.

– Det førte til at svært mange kvittet seg med røykovnene, sier Raaberg.

Larsson forteller at stemningen nå har snudd, og at en ny farsott har rammet befolkningen på Finnskogen.

– Det er blitt veldig populært å DNA-teste seg for å finne ut om man er av finneslekt.

Dag Raaberg ser fornøyd ut når temaet kommer på banen. Han kan nemlig skilte med et genmateriale hvor 66 prosent stammer fra Finland.

For Jan Larsson var testresultatene derimot noe mer nedslående.

– Jeg er visst seks prosent asiatisk, men vet ikke om det er finsk, sier han lakonisk.

Fra Finnetunet er det god utsikt mot tomta som ligger klar til å ta imot et nytt museumsbygg.

– Det er anslått at 13 prosent av Norges befolkning har skogfinske aner, så det ligger jo et stort potensial her. Vi håper også at en nytt museumsbygg kan trekke flere turister til regionen, noe som kan gi ringvirkninger i det øvrige lokalsamfunnet, sier Larsson.

dageivindl@klassekampen.no

Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.
Tirsdag 9. oktober 2018
Etter fem år med blåblå kulturpolitikk vil opposisjonen på Stortinget stanse regjeringens forsøk på å dreie kunst- og kultur­livet i en mer markedsliberal retning.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk