Onsdag 3. oktober 2018
DØMT: Mandag ble det kjent at Jean-Claude Arnault, den såkalte Kulturprofilen, er dømt til to års fengsel for voldtekt. Nå kan Svenska Akademien miste retten til å velge nobelprisvinnerne i litteratur. FOTO: FREDRIK SANDBERG, TT/NTB SCANPIX
Norske forfattere er uenige om hvorvidt dommen mot «Kulturprofilen» er en seier for metoo-bevegelsen:
Null tillit til Akademien
Anne Oterholm
Olaug Nilssen
I kjølvannet av voldtektsdommen mot Jean-Claude Arnault sier flere norske forfattere at Svenska Akademien har mistet all legitimitet og må «totalrenoveres».

#Metoo

Mandag ble det kjent at Jean-Claude Arnault, ofte omtalt som «Kulturprofilen» i svenske medier, er dømt til to års fengsel for et tilfelle av voldtekt. Anklagene mot ham dukket opp i november 2017, og utløste en krise i Svenska Akademien, som blant annet deler ut Nobels litteraturpris. 18 kvinner sto fram i Dagens Nyheter med beskrivelser av seksuell trakassering og overgrep fra Arnault.

Akademien har sett seg nødt til å utsette prisutdelingen i hvert fall i ett år, på grunn av svekket tillit.

– Jeg tror Svenska Akademien nå må nullstilles, sier forfatter Anne Oterholm.

Fakta

Svenska Akademien:

• Har eksistert siden 1786 og deler ut priser og stipender innen kultur, blant annet Nobelprisen i litteratur.

• Består av 18 medlemmer som blir valgt i hemmelighet.

• I kjølvannet av metoo-kampanjen sto 18 kvinner fram i svenske Dagens Nyheter i november i fjor med anklager mot en «sentral person i svensk kulturliv» om seksuell trakassering og overgrep. Dette viste seg å være Jean-Claude Arnault, ektemannen til en av medlemmene i Akademien, Katarina Frostenson.

• Arnault ble mandag dømt til to år i fengsel for en voldtekt. Han ble frikjent for en annen voldtekt mot samme kvinne.

– Prisen må deles ut

Den første torsdagen i oktober er det vanligvis liv og leven i Akademiens hovedkvarter i det gamle Börshuset i Stockholm. Da blir årets vinner av Nobels litteraturpris kunngjort. Men førstkommende torsdag vil det altså være uvanlig stille i den ærverdige bygningen.

NRK skriver at Lars Heikensten, direktør for Nobelstiftelsen, ikke utelukker at Akademien nå kan miste retten til å velge nobelprisvinnerne i litteratur.

Men oppgaven med å dele ut litterære priser, inklusive den prestisjetunge nobelprisen, bør fremdeles ligge under Svenska Akademien, mener Anne Oterholm.

– Jeg tror ikke det vil være en god løsning om en annen institusjon eller organisasjon får den jobben. Derimot tror jeg det kan være en god idé å utnevne nye medlemmer til Akademien. Da er det heller ikke utenkelig at et par av de medlemmene som har lagt ned sitt arbeid, kan bli med videre, sier hun og legger til:

– Det viktigste er at nobelprisen fortsatt blir delt ut.

Synspunktene til Oterholm harmonerer således med holdningen til historikeren Peter Englund, som tidligere i år la ned sitt arbeid i Akademien.

«Kanskje er det fornuftig at alle de nåværende medlemmene, inklusiv meg, byttes ut. Jeg tror det er den beste måten å redde institusjonen på», sa Englund til Klassekampen tidligere i år.

– Bør norske forfattere nå uttrykke sin misnøye med det som har skjedd, Oterholm?

– Jeg synes nok at Svenska Akademien bør rydde opp i dette selv, og det tror jeg også institusjonen klarer.

– Må komme seg på beina

Svenska Akademien deler også ut Dobloug-prisen i norsk og svensk skjønnlitteratur. Thorvald Steen fikk prisen i 2001. Han mener den sosiale kontrakten til Akademien er blitt kraftig redusert, til det punktet hvor institusjonen må «totalrenoveres».

– Hele situasjonen med Arnault viser til hvilke privilegier Akademiens medlemmer har hatt og i hvor stor grad de har utnyttet dem.

– Hva tenker du om at du selv har fått en pris av denne institusjonen, som nå viser seg å være så dysfunksjonell?

– Jeg prøver å trøste meg med at da jeg fikk prisen, var institusjonen faktisk fungerende, med reelle diskusjoner om litteratur. Det er derimot helt tydelig at diskusjonen har gått i filler de siste åra, noe som kulminerer i det vi har sett nå, sier Steen.

Han mener likevel at det er viktig at Akademien kommer seg på beina igjen. Når de har vært på sitt beste, har de brukt ressursene sine på å fremme forfatterskap som fortjener oppmerksomhet.

– De har igangsatt prosjekter og betydd mye for svensk språk. I tillegg har de støttet litteratur i Sverige som har vært ille utsatt hos de stadig mer kommersialiserte svenske forlagene. De enorme midlene de sitter på, og rollen deres tradisjonelt, er såpass viktig at den ikke bør nedvurderes fullstendig.

En legitimering av metoo

I Sverige er dommen mot Jean-Claude Arnault blitt feiret som en viktig seier. Kultursjefen i Svenska Dagbladet, Lisa Irenius, har hevdet at dommen har stor symbolsk verdi for metoo-bevegelsen.

Forfatter Olaug Nilssen tok i 2017 et oppgjør med seksuell trakassering i det norske litteraturmiljøet i lys av metoo-kampanjen. Hun sier at situasjonen i Svenska Akademien er en skandale, og mener i likhet med Irenius at dommen mot Arnault var viktig for metoo-bevegelsen.

– Om det er en seier for bevegelsen, er jeg litt usikker på, men det er i hvert fall en legitimering av den. At Arnault var nødt til å gå gjennom en rettssak, og nå ble dømt for voldtekt, viser at anklagene ble tatt på alvor.

Hun tror også at det vil være vanskelig for Svenska Akademien å holde på noen form for legitimitet i lys av dommen.

– Jeg har lite til overs for Akademien selv, og synes ikke de framstår spesielt troverdige, selv om de selvfølgelig har vært litterært viktige.

Nilssen tror også at dette er en gyllen mulighet til å gjennomgå en sårt tiltrengt modernisering av institusjonen.

– Det er nå de bør benytte sjansen til å konstituere seg med nye folk. Starte på nytt.

Anne Oterholm er på sin side skeptisk til om dommen mot Arnault har noe med metoo-bevegelsen å gjøre.

– Jeg opplever at Arnault er dømt for voldtekt fordi han har brutt straffeloven. Og jeg synes det er vanskelig å blande sammen voldtekts­dommen og metoo-bevegelsen, sier hun.

Gir mening å si ifra

Forfatter Runa Fjellanger mener metoo-bevegelsen har gjort det mulig for kvinner å stå fram med sine historier.

– Den største forskjellen før og etter metoo er at det nå føles som at det er et poeng i å si fra. Før har mange visst ting som de har villet ta opp, men tenkt at det ikke vil utgjøre noen forskjell. Denne dommen viser at nytter å varsle.

Fjellanger mener at det ikke er institusjonen som er problemet, men menneskene som sitter der.

– Når man har så lav grad av tillit og er blitt avkledd på den måten som de har, så har man ikke lenger autoritet til å dele ut en av verdens viktigste litteraturpriser, sier Fjellanger.

– Jeg tror det vil være riktig å erstatte de nåværende medlemmene med noen som er mer opptatt av litteratur enn av å befeste og sikre sin egen posisjon. Alternativt la noen andre dele ut prisen.

kultur@klassekampen.no

Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.
Tirsdag 9. oktober 2018
Etter fem år med blåblå kulturpolitikk vil opposisjonen på Stortinget stanse regjeringens forsøk på å dreie kunst- og kultur­livet i en mer markedsliberal retning.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk