Tirsdag 2. oktober 2018
NEGATIV ERFARING: – Jeg følte at jeg ble møtt av en total mangel på respekt, sier forfatter og forsker Anne Bitsch om erfaringen med å fortelle sin overgrepshistorie til Nettavisen. Nå ønsker hun nye presseetiske retningslinjer.FOTO: SKJALG BØHMER VOLD
Torsdag skal pressen til Litteraturhuset i Oslo for å diskutere behovet for nye etiske retningslinjer etter metoo:
Vil ha bedre offervern
Undersak

– Allerede nedfelt i reglene

– Bitsch og Røseth reiser en viktig debatt, sier Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Hun skal sitte i panelet torsdag, men stiller seg kritisk til en potensiell endring av Vær varsom-plakaten.

– Mye av det de ønsker av endringer, ligger i den omtanken og respekten for sårbare personer som allerede er nedfelt i Vær varsom-plakaten, riktignok som overbyggende prinsipp-punkter, sier hun.

– Hva med å utforme retningslinjer som pressen kan forholde seg til, ved siden av plakaten?

– Det er vanskelig å lage retningslinjer som er såpass generelle at hele pressen kan kunne følge dem, og som skal komme i tillegg til Vær varsom-plakaten, sier hun.

Men Floberghagen ønsker debatten velkommen:

– I utgangspunktet tror jeg mest på selve debatten de skaper med dette møtet, og debatten i den enkelte avis­redaksjon.

Floberghagen mener saker om seksualvold alltid vil oppleves som krevende.

– Derfor er det viktig at vi diskuterer journalistenes arbeidsmetoder og det å skape trygghet for kildene – være seg den som opplever seg seksuelt trakassert eller den som er blitt anklaget for det.

Line Kolstad Rødseth
Gunnar Stavrum
Anne Bitsch og Line Kolstad Rødseth følte at overgrepshistoriene deres ble «kuppet» av journalister. Nå vil de ha egne retningslinjer.

#METOO

I kjølvannet av metoo er det blitt større oppmerksomhet om medienes dekning av overgreps- og trakasseringssaker.

Nå vil Anne Bitsch og Line Kolstad Rødseth ta samtalen ett steg videre. Torsdag denne uka møter de pressen til et åpent møte på Litteraturhuset i Oslo, støttet av Fritt Ord.

Målet er etter hvert å kunne utforme nye presseetiske retningslinjer for medienes dekning av denne typer saker.

– Vi ser på dette møtet som et oppspark til dialog, og er åpne for at pressens aktører kan ha andre forslag til hva som bør legges til eller trekkes fra, sier forfatter og forsker Anne Bitsch.

Fakta

Metoo og presseetikk:

• Torsdag arrangeres det et dialogmøte på Litteraturhuset om presseetikk i møte med overgrepshistorier.

• Initiativtakerne Anne Bitsch og Line Kolstad Rødseth ønsker retningslinjer som gjør pressen mer bevisst på framstillingen av kilder som er utsatt for seksuelt overgrep eller trakassering. De foreslår:

• Pressen må bli mer bevisst på framstillingen av overgripere, og ikke ty til stereotypiske skildringer av en overgriper som for eksempel et «monster».

• Illustrasjonsbilder bør ikke bygge opp under stereotypiske forestillinger om et offer eller en overgriper.

• Pressen bør ikke trykke grafiske skildringer av seksuelle handlinger uten å sette dem i kontekst.

• Sårbarheten i saker om seksualforbrytelser kan kreve at intervjuobjektet får se sitatene sine i kontekst. Redaksjonen bør vurdere om hele intervjuet skal sendes til kilden for gjennomlesing, ikke bare sitatene.

– Mangel på respekt

Blant annet foreslår hun og Kolstad Rødseth at pressen skal unngå å framstille ofre og overgripere på en stereotypisk måte, at man ikke gir grafiske framstillinger av seksuelle handlinger uten å sette dem i kontekst, og at pressen i større grad må forstå intervjuobjektets sårbarhet i møte med en journalist. (Se faktaboks.)

– Jeg har også erfart at når jeg skal snakke om sosialt utsatte familier og vold i nære relasjoner, som jeg har forsket på, blir jeg bare spurt om min egen historie, sier Bitsch.

Da Nettavisen intervjuet henne om boka «Går du nå, er du ikke lenger min datter» i fjor, opplevde hun nettopp å miste eierskap til sin egen historie. Da hun så avisas overskrift, ringte hun og sa at hun ikke kunne leve med den.

– Jeg følte at jeg ble møtt av en total mangel på respekt. De endret ikke overskriften før mange timer seinere på kvelden. Det var som om de forsinket prosessen med vilje for å vinne klikk.

Hun opplevde at moren ble redusert til en «ondskapsfull alko­holiker» og faren til en overgriper.

– Hadde jeg visst at de ville ha hoved­vinkel på incest, ville jeg aldri stilt opp. Jeg er forsker og profesjonell, men akkurat da kjente jeg veldig på følgene av at mediene vil kuppe historien din for å vinne klikk.

– Må kunne vinkle

Gunnar Stavrum, redaktør for Nettavisen, mener at det å sette en tittel og vinkle en sak som de selv ønsker, hører til avisas redaksjonelle frihet.

– Vi må stå fritt til å velge vinkling ut ifra det som står i boka. Jeg vil også presisere at vi endret overskrift i tråd med hennes ønsker, om det så tok litt tid, sier Stavrum.

– Bitsch skriver om selvopplevde overgrep i boka, og har også flere ganger diskutert overgrepene offentlig, blant annet i intervju med NRK. Da er det naturlig at den delen av boka også blir omtalt.

Han sier at hvis en sak inneholder en kritikk av faktuell art mot en person, er det Nettavisens linje å konfrontere personen med anklagene.

– I boka til Bitsch er overgriperen anonymisert, det er han også i vår omtale. Vi gjorde ikke annet enn å sitere passasjer fra boka.

Nettavisen ble invitert til samtalen på Litteraturhuset, men takket nei til å komme.

– Det er rett og slett et ressursspørsmål, vi har ikke anledning til å være med på alle møtene vi blir invitert til, sier Stavrum.

Ble ikke lyttet til

Dokumentarfilmen «Stolt av deg» fra 2016 fulgte Line Kolstad Rødseths prosess med å anmelde og vitne i en voldtektssak. Rødseth opplevde det å stå fram i mediene som både positivt og belastende.

– Hvorfor bør akkurat omtale av seksualforbrytelser ha sin egen etikk?

– Jeg tenker at dette temaet er såpass spesielt, og det er så mange stereotypier knyttet til det, at det er viktig med spesielle retningslinjer. Man er spesielt sårbar når det er snakk om overgrep, voldtekt og seksuell vold.

Rødseths sak ble en del av den såkalte Julio Kopseng-saken. Kopseng ble dømt til 21 års forvaring for flere voldtekter i fjor.

Rødseth sier at hun overfor én redaksjon satte klare premisser for å bli intervjuet, blant annet at hun ikke ønsket et tabloid fokus på gjerningsmannen.

– Jeg opplevde at de ikke tok hensyn til mine behov. De brukte veldig mye tid på å prøve å overtale meg, diskutere og kverulere, og brukte ord som at jeg måtte se på journalistene som «venninnene mine». Jeg gjennomførte et intervju, men saken ble laget på andre premisser enn avtalt, og da valgte jeg å trekke meg, sier Rødseth.

Hun tror ikke journalister nødvendigvis tenker på ofre for seksualforbrytelser som sårbare.

– Journalister er ikke alltid så bevisste på at man er i en sårbar situasjon, fordi man kanskje kan framstå ressurssterk.

kultur@klassekampen.no

Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.
Tirsdag 9. oktober 2018
Etter fem år med blåblå kulturpolitikk vil opposisjonen på Stortinget stanse regjeringens forsøk på å dreie kunst- og kultur­livet i en mer markedsliberal retning.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk