Fredag 21. september 2018
EN ANNEN DANS: Regjeringen vurderer å endre reglene for hvilke private høyskoler som kan motta statsstøtte. Camilla Myhre, rektor ved Høyskolen for dansekunst i Oslo, frykter det vil bety kroken på døra for hennes skole.
Kunnskapsdepartementet oppfordrer private høyskoler til å slå seg sammen – ellers kan de miste statsstøtten:
Kjemper for å overleve
Øyvind Frøyland
Stephan Barratt-Due
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.

akademia

Regjeringen er i ferd med å gjennomgå statsstøtten til de private høyskolene. Et ekspertutvalg mener det bør stilles nye krav til skoler som søker om tilskudd fra staten. Et av kravene er at de private høyskolene må kvalifisere seg til det som kalles institusjonsakkreditering.

Det innebærer at skolene må ha en faglig stab som tilsvarer 25 årsverk, 500 studenter og produsere 20.000 studiepoeng i året.

Dersom de nye kravene blir vedtatt, kan flere av de private høyskolene som i dag mottar statsstøtte, miste tilskuddet. Kravene vil også gjøre det svært vanskelig for nye høyskoler å kvalifisere seg til statlige kroner.

– Det vil bety kroken på døra for oss, sier Camilla Myhre, rektor ved Høyskolen for dansekunst.

Skolen tar inn 20 studenter hvert tredje år og tilbyr et bachelor­gradsstudium i dansekunst og koreografisk tenkning.

Fakta

Private høyskoler:

• Alle private høyskoler i Norge trenger godkjennelse fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (Nokut).

• Skolene kan søke om å få akkreditering av et eller flere studietilbud, eller de kan søke akkreditering for hele institusjonen.

• En privat høyskole kan søke om statlig støtte både når den er studieakkreditert og institusjonsakkreditert.

• Regjeringen foretar nå en gjennomgang av støtteordningen for private høyskoler.

• Et ekspertutvalg har foreslått at bare institusjonsakkrediterte høyskoler skal få støtte i framtida.

Idealistisk grunnlag

I dag finansieres skolen gjennom studieavgift på 89.000 kroner i året per student. Rektor Myhre har jobbet systematisk for å kvalifisere skolen til statstilskudd, men hvis regjeringen nå endrer innretningen på støtten, vil det være helt umulig å oppfylle kriteriene, forteller hun.

– Nå driver vi på idealistisk grunnlag, og det er studentene som bærer en stor del av den økonomiske byrden. Men å drive utdanning i Norge koster langt mer enn det studentene klarer å betale. Derfor er vi helt avhengige av å få statstilskudd dersom vi skal overleve.

Målet bak kravet om institusjonsakkreditering er å gjøre utdanningsinstitusjonene mer solide faglig og administrativt. Det vil kunne bedre kvaliteten på utdanningen, mener utvalget.

– Er ikke det et poeng, Myhre?

– Jeg er ikke enig i at alle skal private høyskoler bør bli store. Det er nødvendigvis ikke en sammenheng mellom størrelse og kvalitet.

Bekymret

Øyvind Frøyland er rektor ved NSKI Høyskole, som er en privat kunstutdanning. I likhet med Myhre arbeider han for å kvalifisere skolen til statsstøtte, og han er bekymret for regjeringens planer.

– Det er en fare for at mangfoldet i de norske kunstutdanningene kan ryke, sier Frøyland.

Han påpeker at skolene som driver utenfor de statlige institusjonene, leverer viktige bidrag til fagmiljøene.

– Vi risikerer at det blir de private høyskolene som allerede har statsstøtte, som nå blir stående igjen. I dag driver vi i stor grad basert på idealisme, og skolepenger finansierer driften. Det er grenser for hvor lenge vi kan holde på med det, sier Frøyland.

På vei til Kristiania

Det finnes private kulturhøyskoler som i dag får statstilskudd, men de risikerer også å miste statstilskuddet. En av dem er Barratt Due Musikk­institutt, som tilbyr både bachelor- og masterutdanning innen klassisk musikk. I fjor fikk Barratt Dues høyskoleavdeling, som har 90 studenter, nærmere 19 millioner statlige kroner i støtte.

Men heller ikke Barratt Due vil klare å innfri et krav om institusjonsakkreditering. For ikke å miste de verdifulle støttekronene har høyskoleavdelingen nå innledet en såkalt mulighetsstudie med tanke på å bli en del av Høyskolen Kristiania – en stor privat institusjon som kan skilte med 10.000 studenter og 460 ansatte.

Rektor Stephan Barratt-Due forteller at han fikk tydelige signaler fra Kunnskapsdepartementet, som anbefalte dem å søke samarbeid med en større institusjon i privat sektor.

– Det var det eneste alternativet, for det vil ikke være mulig for oss å oppnå institusjonsakkreditering. Vi har blant annet en bygningsmasse som ikke er i nærheten av å oppfylle de nødvendige kriteriene.

Mye tyder også på at de to andre private kulturhøyskolene som mottar støtte på statsbudsjettet, Musikkteaterhøyskolen og Norges dansehøyskole, også har fått noen velmenende råd fra politisk hold: Tidligere i år skrev Dagens Næringsliv at Høyskolen Kristiania hadde tegnet en intensjonsavtale om oppkjøp av disse to høyskolene.

– Neppe tilfeldig

Rektor Stephan Barratt-Due tror ikke det er tilfeldig at det er private høyskoler med statsstøtte som er interessante for oppkjøp.

– Vi får et stort tilskudd fra staten, nærmere 180.000 kroner per student. Men Høyskolen Kristiania har også satt seg som mål å bli Norges første private universitet, og da må de også kunne tilby en kunstfaglig utdanning.

Barratt-Due forstår behovet for å gjøre endringer i støtteordningene.

– Omleggingen vil gjøre at private høyskoler i større grad vil stå på like fot med de statlige institusjonene, og det er bra. Samtidig følger det med noen problemstillinger. Jeg er usikker på om vi er tjent med at hele utdanningsfeltet strømlinjeformes på denne måten, sier han.

Trives som liten

Camilla Myhre ved Høyskolen for dansekunst har i motsetning til rektoren ved Barratt Due ikke fått noen signaler fra Kunnskapsdepartementet om å søke samarbeid med andre institusjoner.

– Det handler nok mye om at vi ikke har statsstøtte, sier hun.

Rebekka Borsch (V), statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD), gir følgende kommentar i en e-post via sin infoavdeling:

«Departementet går nå gjennom tilrådingene fra ekspertgruppen og vurderer om og i tilfelle hvordan forslagene skal følges opp. Dersom det skal gjennomføres lovendringer, vil forslag bli sendt på høring», skriver hun.

Borsch bekrefter at departementet har oppfordret de private høyskolene til å «vurdere sin posisjon» i en sektor med endrede rammebetingelser og færre institusjoner.

«Eventuelle sammenslåinger av private høyskoler bestemmes av de private høyskolene selv og deres eiere, men KD har støttet de initiativene de private høyskolene har tatt», skriver hun i e-posten.

dageivindl@klassekampen.no

Onsdag 17. oktober 2018
VINN-VINN: Uansett hva KrF velger, vil Frp vinne på det, mener flere i Frp. – Vi er relativt gode på å være i opposisjon, sier Per-Willy Amundsen.
Onsdag 17. oktober 2018
LÅST: Theresa May hevder å se «reell framgang», men trues med en avtaleløs brexit. Flere briter foretrekker imidlertid en «no deal»-løsning foran andre alternativer.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Onsdag 17. oktober 2018
• VGs sak «Tre brødre på Tolga» avdekket grove overtramp fra kommune og helsevesen mot de tre brødrene Lars Peder, Arvid og Magnus Holøyen. De tre fikk alle diagnosen psykisk utviklingshemmet, uten at de fikk vite om det og uten utredning.
Tirsdag 16. oktober 2018
UT: 260 par har blitt nektet opphold i Norge siden 2017 på grunn av regler mot tvangsekteskap. Også frivillige ekteskap rammes, innrømmer Utlendingsnemnda.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Tirsdag 16. oktober 2018
ADVARER: Saudi-Arabia lover å svare enhver reaksjon på Khashoggi-saken med «enda sterkere tiltak». Det kan få følger for verdens­økonomien.
Tirsdag 16. oktober 2018
• Noen av Norges mest toneangivende politiske kommentatorer har de siste dagene satt i gang et regelrett hardkjør mot Kristelig Folkepartis leder Knut Arild Hareide. De karakteriserer hans forsøk på å få partiet med seg over blokkgrensa som...
Mandag 15. oktober 2018
GA OPP: Ulf Kristersson gir opp første forsøk på å danne regjering. Nå får trolig Stefan Löfven sjansen. – Ligger an til en Löfven-regjering, sier statsviter.
Mandag 15. oktober 2018
• «Skjebnedagen», kalte de den. Onsdag i forrige uke hadde de ansatte i Danmarks Radio (DR) fått beskjed om å være tilgjengelige fra klokka åtte om morgenen. Da telefonene sluttet å kime to timer seinere, hadde 205 medarbeidere fått sparken.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk