Torsdag 20. september 2018
FULL STRID: Utdanningsbyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) og utdanningsdirektør Astrid Søgnen sliter med samarbeidet. SV-er og advokat Olav Lægreid sier varslerne risikerer jobbene sine. 8FOTO: HELLE AASAND OG VIDAR RUUD, NTB SCANPIX
Advokat Olav Lægreid mener måten lederne i Osloskolen har varslet mot byråden på, er illojal:
– Har varslet på feil måte
Olav Lægreid
KRITISK: Varselet mot skolebyråd Inga Marte Thorkildsen kan ende med at varslerne får sparken, tror advokat Olav Lægreid. Han mener det er gjort flere feil i varslingen.

OSLOSKOLEN

I forrige uke ble det levert inn et anonymt varsel fra ledergruppen i Utdannings­etaten i Oslo mot utdanningsbyråd Inga Marte Thorkildsen.

Like etter varselet ble levert inn, var det kommet flere medier i hende, og striden om Osloskolen har gått for åpen mikrofon.

Advokat Olav Lægreid peker på flere juridiske mangler i varselet mot Thorkildsen.

– Hvis dette har status som varsling, er det varslet på feil måte. Hvis det ikke har status som varsling juridisk sett, vil ikke arbeidsmiljøloven være relevant i det hele tatt. Da er det en politisk debatt.

Poenget er det såkalte forsvarlighetskravet i arbeidsmiljøloven: Retten til å varsle om kritikkverdige forhold, som fastsettes i arbeidsmiljølovens paragraf 2 A-1, forutsetter at varslingen skjer på forsvarlig måte.

– Når varsler går til mediene eller sender e-post til alle kolleger, og slik involverer en rekke uvedkommende i noe som skal håndteres på lojal måte, er det ikke uten videre å regne som forsvarlig varsling, sier Lægreid, som også leder Vestre Aker SV og sitter i representantskapet til Oslo SV.

Både Aftenposten, Nettavisen og Minerva har fått tilgang på varselet. Klassekampen og Dagsavisen har på sin side ikke fått tilgang.

Fakta

Varsler om oslobyråd:

• Det er levert varsel om utdanningsbyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) fra ledere i Utdanningsetaten i Oslo.

• Reglene om varsling ble inkorporert i arbeidsmiljøloven i 2005. Arbeidstakers framgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig.

• Det er Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) som skal behandle varslene mot Thorkildsen (SV).

– Varsler for syns skyld

Tirsdag ble et nytt varsel mot Thorkildsen fra ledere i Utdanningsetaten kjent. De mener hun brøt deres vern mot gjengjeldelse etter det første varselet, da hun fortalte mediene at «det over tid har vært et vanskelig samarbeidsforhold med Utdanningsetaten».

Enhver ugunstig behandling som kan sees som en reaksjon på varsling, skal i utgangspunktet regnes som gjengjeldelse, heter det i arbeidsmiljølovens forarbeider.

– Når de påberoper seg gjengjeldelse, har de en klar formening om at det faller innunder arbeidsmiljøloven. Men da bør de også tenke over om de har varslet på forsvarlig måte. Hvis de derimot har ment å fremme en faglig kritikk i mediene, så er det ikke en ulovlig gjengjeldelse å ta til motmæle i mediene, sier Lægreid.

Varslere har i utgangspunktet et sterkt vern, men i mange saker der varsler har brutt normen, har det endt med oppsigelse, forklarer Lægreid.

– Det man har gjort her, er å nærmest for syns skyld varsle internt, og så la dette varslet umiddelbart tilflyte pressen. Da synes det åpenbart at hensikten med varslet er å få en mediesak og å føre en offentlig debatt om egenskaper ved sin egen sjef. Det er en illojal måte å varsle på, sier Lægreid.

Hvis det er konkrete holdepunkter for at varslet ikke blir tatt på alvor internt, kan det derimot være legitimt å gå til mediene, forklarer Lægreid.

– Ikke en svak part

– Meningen er at arbeidstakere i utgangspunktet anses for å være den svake part. Men hvis man umiddelbart går til mediene med et varsel som kunne vært håndtert internt, da er man ikke lenger den svake part. Da er man snarere en frontkjemper. Da er ikke vernet man har ved varsling, lenger til stede.

Han er overrasket over at direktørene i Utdanningsetaten og deres rådgivere virker å ha lite kunnskap om hvilke krav som stilles til varslere.

– Det virker tafatt og uprofesjonelt. De bør være klar over at de risikerer sin egen stilling her.

Også når det gjelder innholdet i varslet, er det på sin plass å stille spørsmål ved varslernes agenda og regi.

– Det er ganske normalt at sjefen har bestemte oppfatninger om hvordan jobben skal styres, og det finnes hundretusener av arbeidstakere som har en sjef som er nedlatende i møter uten at det fører til varsling. Om det kan oppfattes som krenkende, vil bero på en konkret vurdering av hva hun har sagt og gjort.

En kraftig uttrykksform er med andre ord ikke nok til å varsle mot politisk leder, mener advokaten.

Varslingshysteri

Etter metoo-kampanjen er vi blitt vant til at varslinger flyter ut i mediene, hvor det får en stoppeffekt. Jan Fridthjof Bernt, professor i forvaltningsrett ved Universitetet i Bergen, har stilt spørsmål ved om arbeidsmiljøloven gjelder i dette tilfellet eller om saken er et politisk anliggende.

– Jeg er langt på vei enig med Bernt i at det er tvilsomt om dette er varsling i det hele tatt. Det har oppstått en forvirring rundt hva varsling egentlig betyr i denne saken. Dette er ikke i nærheten av metoo, men likevel er det som om det sidestilles. Vi har å gjøre med et varslingshysteri, som er fullstendig ut av proporsjoner når det gjelder varslingsinstituttets formål.

Trine Lie Larsen, kommunikasjonsdirektør i Utdanningsetaten, viser til at det ikke er Utdanningsetaten, men anonyme ansatte som har varslet.

«Det er ikke naturlig for Utdanningsetaten å kommentere innholdet i varselet eller måten det ble varslet på», skriver hun i en e-post.

emmat@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 20. september 2018 kl. 10.09
Onsdag 17. oktober 2018
VINN-VINN: Uansett hva KrF velger, vil Frp vinne på det, mener flere i Frp. – Vi er relativt gode på å være i opposisjon, sier Per-Willy Amundsen.
Mandag 15. oktober 2018
OPP: Fra 2016 til 2017 gikk lederlønna i 40 statseide selskaper opp med 6,5 prosent i snitt. Nå tjener lederne i snitt 2,7 millioner kroner i året.
Lørdag 13. oktober 2018
MENNESKEFISKAR: Leiarar for misjonsorganisasjonane Normisjon og Troens Bevis trur KrF vil få mest gjennomslag i eit samarbeid med Ap og Sp.
Fredag 12. oktober 2018
PÅ RANDEN: KrFs veivalg splitter KrF Kvinner. Oddbjørg Minos, som trolig overtar som kvinneleder før partiets skjebnemøte, vil ikke si hvor hun står.
Torsdag 11. oktober 2018
NIX: Kjersti Toppe mener helseminister Bent Høie (H) utviser «forakt for Stortinget» når han trosser et klart flertalls­vedtak fra Stortinget.
Lørdag 6. oktober 2018
FEIL MEDISIN: – Jeg registrerer at det ikke har vært et svar for Venstre å gå inn i regjering med Frp, sier KrF-leder Knut Arild Hareide om den historisk dårlige Venstre-målingen.
Tirsdag 2. oktober 2018
URANSAKELIGE VEIER: Knut Arild H­areides forutsetning for å regjere med Ap og Sp, er at SV holdes utenfor. – Vi lukker ikke døra for SV, sier A­rbeiderpartiets partisekretær.
Mandag 1. oktober 2018
FREDAGSBØNN: Sju av KrFs sentral­styremedlemmer vil søke regjeringsmakt med Ap og Sp. Seks går imot rådet som Knut Arild Hareide ga fredag.
Lørdag 29. september 2018
VENSTRE OM: Knut Arild Hareide vil felle regjeringa allereie i haust. Men dei som vurderar å stemme KrF, likar Høgre betre enn Ap og Sp.
Fredag 28. september 2018
GRUNNFJELL: Knut Arild Hareides signal om venstresamarbeid blir ikke godt mottatt i KrFs fem viktigste fylker. – Vi trenger en ny partileder, sier lederen av Eigersund KrF.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk