Tirsdag 18. september 2018
BUDBRINGEREN: Ann Kristin Løkkevik er postbud og leverer brev, pakker og aviser på Ulvøya i Oslo. Ukentlig blir 585.000 norske aviser distribuert av Posten. Hvis mediebransjen selv skal ta seg av omdelingen fra 2020, vil det trolig koste mellom 400 og 500 millioner kroner i året, viser bransjens egne beregninger.
430.000 personer landet over står i fare for å miste tilgang til papiravisa, hevder mediebransjen i høring:
Frykter avisdød i 2020
Undersak

Svarte på oppgaven

Administrerende direktør Anna Möller Boivie i Copenhagen Economics forsvarer konsekvensanalysen som selskapet utførte på oppdrag fra Samferdselsdepartementet.

– Premisset var at vi skulle se på grupper som har kritisk behov for Postens tjenester. Samtidig erkjenner vi at servicenivået blir lavere dersom Posten får redusert omdelingsfrekvens, sier Boivie.

Utredningen legger til grunn at det er 20.000 nordmenn over 66 år som ikke lenger vil få tilgang til verken papiravisa eller nettavisa og som kan oppleve dette som «kritisk». Disse bor i områder hvor det ikke finnes alternative distributører til Postens bud. Fordi de ikke heller er fortrolige med å bruke internett, foreslår Copenhagen Economics flere tiltak, som gratis nettbrett og opplæring.

– For de fleste andre som blir berørt, finnes det alternativer til Postens budlevering i dag. For eksempel kan de konsumere nyheter fra andre medier, som radio, tv og elektronisk kommunikasjon, sier Boivie.

Vebjørn Selbekk
Irene ­Halvorsen
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.

Medier

Mengden brevpost som blir distribuert av Postens bud, er i fritt fall. I løpet av høsten vil Stortinget avgjøre om Posten skal få lov til å gå ned til 2,5 omdelingsdager i uka, i stedet for fem som i dag.

Men fra mediebransjen advares det nå kraftig mot denne omleggingen allerede fra 2020. Landslaget for lokalaviser (LLA) frykter at et sekstitall aviser må legges ned eller kutte så kraftig i kostnader at det nesten blir ingenting igjen. Dette er aviser som har over 30 prosent av sitt opplag distribuert med Postens bud.

– På papiret kan dette forslaget se helt ufarlig ut. Men sannheten er at situasjonen blir livstruende for et stort antall aviser allerede fra dag én, sier generalsekretær Rune Hetland i LLA.

Fakta

Færre postdager:

• Posten ønsker å kutte antall postdager til 2,5 dager i uka i gjennomsnitt for hele landet, i stedet for fem som i dag.

• Regjeringen vil trolig legge fram forslag til endringer i Postloven i løpet av høsten, som gir Posten tillatelse til å redusere antall postdager allerede fra 2020.

• Posten leverer rundt 15 prosent av landets abonnementsaviser på hverdager, til husstander i grisgrendte strøk.

• I 2016 overtok distribusjonsselskapet Kvikkas levering av lørdagsaviser, etter at Posten stanset sin lørdagsombæring.

– Raserer tilbudet

I gjennomsnitt distribueres om lag 15 prosent av landets abonnementsaviser med Postens bud, i grisgrendte områder hvor det ikke finnes andre alternativer.

Den kristne avisa Dagen har stor geografisk spredning, noe som betyr at langt mer enn 15 prosent av opplaget blir distribuert med Postens bud over hele landet.

– Blir dette gjennomført, vil tilbudet til våre abonnenter bli fullstendig rasert. Og igjen er det de som bor i distriktene som får lide av sentraliseringen, sier sjefredaktør Vebjørn Selbekk.

– Tror du ikke det er mulig å få flere av disse abonnentene til å lese avisa digitalt?

– Nei, vi vil ikke klare å konvertere på langt nær alle, i hvert fall ikke på denne måten, altså med tvang. Mange av våre lesere er dessuten litt eldre. Det må vi ta hensyn til.

Kritiserer utredningen

Forslaget om endring av tjenestene som Posten er pålagt av staten å utføre, ble sendt ut på høring i april. Som vedlegg til høringsnotatet lå en utredning fra konsulentselskapet Copenhagen Economics i København. Rapporten analyserer også konsekvensene for landets avisbransje, dersom forslaget blir gjennomført.

Men Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Landslaget for lokalaviser er ikke nådige i sin omtale av danskenes analyse av det norske medie­markedet.

– Rapporten underspiller dramatisk konsekvensene for avisbransjen og abonnentene. At en så stor beslutning er så dårlig belyst rett i forkant av en avgjørelse, er på grensa til skandale, sier Bjørn Wisted, som er fagsjef for næringspolitikk i Mediebedriftenes Landsforening.

– Konsekvensene for demokratiet, ytringsfriheten og mediemangfoldet er helt fraværende i denne rapporten. Det vil forundre meg om politikerne tar en beslutning om dette på et så tynt grunnlag, sier Rune Hetland i LLA.

Ber om utsettelse

Sist uke var mediebransjen invitert til møte med Kulturdepartementet og Samferdselsdepartementet, som i løpet av høsten vil legge fram et lovforslag om endringer i postloven for Stortinget.

Verken Wisted eller Hetland fikk inntrykk av at regjeringen har funnet svaret på hvordan den varslede krisa for landets mediehus kan løses.

– I realiteten skyver regjeringen kostnadene ved denne omleggingen i Posten over på andre aktører, enten det er mediene eller sykehus og medisinske laboratorier som må finne nye og dyrere løsninger, sier Wisted.

Ifølge rapporten fra Copenhagen Economics kan Posten spare 500 millioner kroner allerede fra 2020 dersom antall postdager blir redusert til 2,5 i gjennomsnitt for hele landet.

Dersom mediebransjen selv skal overta ansvaret for de 585.000 avisene som i dag blir distribuert ukentlig med Posten, vil det trolig koste mellom 400 og 500 millioner kroner i året. Dette ifølge en beregning utført av Mediebedriftenes Landsforening i samarbeid med landets tre store mediekonsern, som sammen driver distribusjonsselskapet Helt Hjem.

– Vi har bedt regjeringen om å utsette saken inntil departementet får utredet konsekvensene grundig. Copenhagen Economics har bare intervjuet et par folk i norske medier og heller ikke fått noen data fra bransjen, sier Bjørn Wisted.

Nationen i faresonen

Rapporten fra Copenhagen Economics ble overlevert til Samferdselsdepartementet i desember i fjor. Den viktigste konsekvensen rapportskriverne har kommet fram til for norske medier, er at 20.000 eldre abonnenter på landsbygda blir rammet av manglende avislevering. «En økende andel nordmenn er i stand til å lese aviser digitalt på pc, mobil eller annen plattform», heter det i utredningen.

For sjefredaktør Irene Halvorsen i Nationen er dette en mager trøst. Flesteparten av avisas abonnenter foretrekker fortsatt å lese avisa på papir, selv om samtlige også har tilgang til avisa på nett.

– Utredningen er oppsiktsvekkende mangelfull. Konsekvenser for mediemangfold, konkurransevridninger og mulige avbøtende tiltak burde ha vært utredet. Det samme gjelder de reelle samfunnsøkonomiske kostnadene, advarer Halvorsen.

På landsbasis risikerer over 430.000 personer å miste tilgang til papiravisa dersom Posten ikke lenger kan benyttes, framgår det av en høringsuttalelse som Nationen, Mentor Medier og Klassekampen har levert i fellesskap.

Nationen har om lag 30 prosent av sin distribusjon med Postens bud, men arbeider med å finne alternative distribusjonskanaler.

– Noen av disse vil nok bli digitale brukere, men vi må dessverre regne med at en stor andel vil si opp abonnementet eller få avisa en eller flere dager seinere enn abonnenter i sentrale strøk.

Samferdselsdepartementet har ikke svart på Klassekampens spørsmål om de varslede endringene i postloven.

jonas.braekke@klassekampen.no

Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.
Tirsdag 9. oktober 2018
Etter fem år med blåblå kulturpolitikk vil opposisjonen på Stortinget stanse regjeringens forsøk på å dreie kunst- og kultur­livet i en mer markedsliberal retning.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk