Mandag 17. september 2018
KRITISK: Filmskaper Deeyah Khan vil ikke stenge høyreekstremister ute fra offentligheten. Hun vil heller utfordre dem. I arbeidet med filmen «White Right» så hun at mange brukte Facebook som kilde for fakta om muslimer. FOTO: ANNIKEN C. MOHR
No-platforming virker mot sin hensikt fordi det lar høyreekstreme innta en offerrolle, mener Deeyah Khan:
Gir ekstremister taletid
Sumaya Jirde Ali
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.

Hvem skal få ordet?

– Det er ikke nødvendigvis slik at rasistisk og fascistisk ideologi forsvinner dersom vi nekter høyreekstreme en stemme i offentligheten, sier filmskaper Deeyah Khan.

I fjor kom dokumentaren «White Right: Meeting the Enemy» hvor Khan intervjuer en rekke profiler tilknyttet de høyreekstreme miljøene i USA.

I kveld deltar hun på et arrangement i regi av Stiftelsen Fritt Ord i Oslo hvor Khan blant annet skal snakke med den tidligere nynazisten Arno Michaelis om amerikansk høyreekstremisme, fascisme, rasisme og alternative høyre.

I dokumentaren, som er nominert til den prestisjetunge Emmy-prisen, møter vi blant annet representanter fra det amerikanske alternativhøyre, som Richard Spencer og den omstridte raseideologen Jared Taylor.

Fakta

Hvem skal få snakke?

• Skribent Sumaya Jirde Ali har sammen med flere kritisert Klassekampen etter at avisa inviterte Helge Lurås til en debatt om alternative medier under Arendalsuka.

• No-platforming betegner en praksis der bestemte organisasjoner eller personer nektes å opptre offentlig på grunn av deres standpunkter.

• I en artikkelserie spør Klassekampen om enkelte personer ikke bør gis taletid.

Kritiske spørsmål

Norsk-pakistanske Deeyah Khan var aldri i tvil om at det var riktig å la dem få snakke inn i hennes mikrofon. Alt handler om hvordan man møter folk med ekstreme synspunkter, forteller hun.

– Det er selvsagt avgjørende at de blir møtt med kritiske spørsmål, men det er også viktig at vi unngår å glorifisere og normalisere dem og synspunktene de står for, sier Khan på telefon fra London.

I det siste har Klassekampen trykket flere artikler hvor vi spør om enkelte personer ikke bør gis en mikrofon. Bakgrunnen er at skribenten Sumaya Jirde Ali har tatt til orde for no-platforming av personer med farlige holdninger etter at redaktør av nettstedet Resett, Helge Lurås, ble invitert til en debatt om alternative medier under Arendalsuka i regi av Klassekampen.

Støtter ikke forbud

Deeyah Khan sier hun forstår tanken bak no-platforming, men er likevel kritisk til en slik strategi.

– Jeg har stor respekt for Sumaya Jirde Ali og synes hun er svært inspirerende, men om vi nekter personer med ekstreme meninger en plattform, betyr ikke det at meningene de målbærer blir borte, sier hun og legger til:

– Vi ser nå at fascismen er på frammarsj i Europa, og jeg forstår godt at enkelte vil ta fram dem muligheten til å ytre seg, men snarere enn å ta fra ekstremistene mikrofonen, tror jeg flere av oss må gripe en mikrofon, for nå er tida inne for at vi tar debatten. Det er eneste måten å bekjempe rasisme og fascisme på.

Offerrollen gir oppslutning

Khan forteller at det vil være utenkelig for henne å legge restriksjoner på ytringsfriheten.

– Den beste måten vi kan imøtegå hatytringer på, er å komme med bedre ytringer. Og jeg tror det er en farlig vei å slå inn på om vi nekter våre meningsmotstandere å komme til orde.

Eivind Trædal, samfunnsdebattant og politiker for Miljøpartiet De Grønne har uttalt at det å få opp temperaturen i samfunnsdebatten kan være pirrende for skravleklassen, men det kan bli direkte uutholdelig for dem som utsettes for rasisme, trusler og hets.

– Forstår du at enkelte synes det kan være belastende?

– Det gjør jeg, og jeg har selv blitt utsatt for den negativ oppmerksomhet etter at jeg har uttalt meg i offentligheten. Men det betyr ikke at vi skal la være å ta debatten. Men når det er sagt, så mener jeg altså ikke at minoriteter har et spesielt ansvar for å gå i diskusjoner med høyreekstreme, sier Khan, som også mener at de som mottar hets på nettet fortjener mer støtte enn de får i dag.

Mange ekstremister, både høyreorienterte og islamister, øker sin tilslutning når de får muligheten til å framstille seg selv i en offerrolle, mener Khan.

– Det er viktig at vi ikke bidrar til å bygge opp under forestillingen om at ekstremistene er martyrer. At de tilhører en gruppe som ikke får komme til orde med den «forbudte sannheten».

– Kunne du selv ha arrangert en paneldebatt med en mann som Jared Taylor, som også er med i filmen din?

– Da må jeg i så fall ha klart for meg hvilket formål det skulle tjene. Han ville ikke fått muligheten til å si hva som helst uten å bli utfordret. Det måtte også vært en svært oppegående ordstyrer som kunne sørget for at Taylor ikke fikk muligheten til å kontrollere diskusjonen.

For Jared Taylor er nemlig ingen hvem som helst, slår Khan fast.

– Han er kjent for å formidle et rasistisk vitenskapssyn, og han snakker gjerne om IQ-hierarkier. Det forsøkte han også å gjøre da jeg intervjuet ham, men det ville jeg ikke ha med i filmen. Vi trenger ikke mer kunnskap om hva den nynazistiske og rasistiske ideologien består i. Jeg ville undersøke hva som gjør at enkelte unge menn blir radikalisert i ekstremistiske grupper.

Rockestjerne?

I filmen har også Khan intervjuet Richard Spencer, en kjent skikkelse i bevegelsen alternativhøyre.

– Selv om han blir omtalt i negative vendinger, har ikke den amerikanske pressen utfordret ham nok. Dermed har han også kunne rekruttere nye tilhengere, mener Khan.

– Slik har mediene vært med på å glorifisere Taylor gjennom å gjøre ham til et skrekkeksempel. Det er noe jeg også har sett i arbeidet med ekstreme islamister, at skrekkhistorier fungerer som rekrutteringsverktøy for ekstreme grupper, sier hun og legger til:

– Alle som er med i min film, blir presentert på en viss måte. Og jeg har vært svært bevisst på at de ikke skal kunne bruke filmen til å rekruttere tilhengere.

Facebook-kunnskap

Khan er opptatt av medienes rolle når det gjelder måten minoriteter framstilles på.

– Da jeg lagde «White Right», oppdaget jeg at mange av nazistene hadde sterke meninger om immigranter og muslimer. Når jeg spurte dem om hvor de henter informasjonen sin fra, fikk jeg ofte til svar at de hadde lest det i ei avis eller sett en video på Facebook.

Det må være mulig å lese om noe annet enn gjengkriminalitet, terrorisme og æresdrap i forbindelse med muslimske minoriteter, mener Khan, som selv har pakistansk bakgrunn.

– Det er svært viktig at slike historier blir fortalt, men hvis dette er de eneste historiene norske medier forteller om muslimske minoriteter, så er det også alt nordmenn vil vite om muslimske minoriteter. Jeg husker selv hvordan jeg tørstet etter historier som kunne representere meg i mediene da jeg vokste opp i Norge.

dageivindl@klassekampen.no

Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.
Tirsdag 9. oktober 2018
Etter fem år med blåblå kulturpolitikk vil opposisjonen på Stortinget stanse regjeringens forsøk på å dreie kunst- og kultur­livet i en mer markedsliberal retning.
Mandag 8. oktober 2018
Gaveforsterkningsordningen blir videre­ført til neste år, selv om sterke aktører i kulturlivet mener den bør skrotes.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk