Tirsdag 11. september 2018
UTSATT: Sumaya Jirde Ali, som startet debatten om no-platforming, er selv blitt utsatt for hets. I årets 8. mars-tog i Oslo bar mange masker med ansiktet til den norsksomaliske samfunnsdebattanten. FOTO: LISE ÅSERUD, NTB SCANPIX
Den såkalte trykkokerteorien har vært spesielt framtredende i Norge, men har ikke vært støttet opp av studier:
Trekker trykkoker i tvil
Undersak

– Åpen og fri debatt hindrer vold

Jacob Aasland Ravndal ved Senter for ekstremismeforsk­ning ved Universitetet i Oslo har studert de mest alvorlige voldshendelsene begått av høyreekstremister i 18 europeiske land de siste 25 åra. Han finner at måten samfunnet forholder seg til innvandringskritiske partier, aktører og holdninger, kan påvirke mulighetsrommet for høyreekstrem mobilisering og vold.

– Det er mer høyreekstrem vold i land som har hatt høy innvandring kombinert med lav tilslutning til innvandringskritiske partier og en smal offentlig debatt om innvandringen.

Han bruker land som Sverige, Tyskland og Storbritannia som eksempler.

– I land hvor det er en åpnere og friere debatt om innvandringsspørsmål, som Danmark og Norge, har det også vært langt færre tilfeller av høyreekstrem vold, når man kontrollerer for befolkningsstørrelse, sier Ravndal, som ferdigstilte en doktoravhandling om temaet i fjor.

Han presiserer at funnene hans ikke sier noe om forekomsten av hatytringer, bare alvorlige voldshandlinger.

Samtidig forteller Ravndal at det er en del empirisk forsk­ning som underbygger teorien om at utestengelse av enkelte holdninger i samfunnet kan få motsatt effekt av det man vil oppnå.

Han viser blant annet til Karen Stenner, som i boka «The Authoritarian Dynamic» har analysert forekomsten av intolerante holdninger.

– Stenners studie viser at enkelte har en tendens til å videreutvikle autoritære tilbøyeligheter dersom de blir påtvunget liberale forestillinger og ikke får muligheten til å fremme alternative tankesett, sier Ravndal.

Ideen om at vi må slippe til ekstreme holdninger for å hindre at de sprer seg, har lite belegg i forskningen.

HVEM SKAL FÅ ordet?

Tanken om at vi må «lufte ut» ekstreme holdninger for å motvirke at de sprer seg og i verste fall leder til vold, har stått sterkt i den norske debatten om ytringsfrihet.

Den såkalte trykkoker­teorien var blant annet et sentralt premiss i den norske offentlige utredningen om ytrings­frihet fra 1999, viser idéhistoriker Kjetil Jakobsen i boka «Etter Charlie Hebdo: Ytringsfrihetens krise i historisk lys».

Også i debatten om no-platforming om hvorvidt bestemte personer ikke bør inviteres til å snakke offentlig på grunn av sine standpunkter, er liknende argumenter blitt framført.

Men vi må se langt etter empirisk forsk­ning som understøtter teorien. Det kommer fram av en rapport om hatefulle ytringer fra 2016, som ble gjennomført på oppdrag fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet.

– Trykkokerteorien er gjerne et premiss for debatten, men den burde ha status som en hypotese. I vår gjennomgang fant vi ingen empiriske studier av teorien. En del av forskningen peker snarere i motsatt retning, sier Helga Eggebø, forsker ved Nordlandsforskning og hovedforfatter for delrapporten som så på forskningen på hat og diskriminering.

Fakta

Hvem skal få snakke?

• Skribent Sumaya Jirde Ali har tatt til orde for no-platforming av personer med farlige holdninger etter at Klassekampen inviterte Helge Lurås til en debatt om alternative medier under Arendalsuka.

• No-platforming betegner en praksis der bestemte organisasjoner eller personer ikke kan inviteres til offentlige opp­tredener på grunn av deres standpunkter.

• I en artikkelserie spør Klassekampen om enkelte personer ikke bør gis en mikrofon.

Hatkrim etter 9/11

Forfatternes oppsummering av forskningen som finnes, viser at konsekvensene av hatefulle ytringer kan være:

at enkelte grupper trekker seg tilbake fra offentligheten.

at diskriminering normaliseres.

at ytringene i verste fall motiverer til og legitimerer straffbare handlinger og vold.

Eggebø viser blant annet til den amerikanske forskeren Barbara Perry, som har gjort flere studier av hatkriminalitet i USA i kjølvannet av 11. september.

– Da antimuslimske holdninger florerte i etterkant av terrorangrepet, også fra sentrale autoriteter, så man at hatvolden og hatkriminaliteten økte umiddelbart, sier hun.

En amerikansk oppsummeringsstudie av forskning på mobbing og diskriminering på arbeidsplasser, pekte også på noe av det samme, forteller hun.

– Hvis man aksepterer homofobisk og rasistisk mobbing på arbeidsplassen, blir det mer av det. Det er ikke unaturlig å anta at man ser de samme mekanismene når det gjelder hatefulle ytringer i den offentlige debatten, sier hun.

– Tilsier disse funnene at enkelte personer ikke burde slippes til i offentlig debatt?

– Hvem man bør og ikke bør invitere til debatt i ulike sammenhenger er et politisk og normativt spørsmål, som det er viktig å diskutere. Kunnskapsgjennomgangen vår gir ingen entydige svar på hva som er den beste strategien for å motvirke hatefulle ytringer, sier Eggebø.

– Rammer oss ulikt

Sosiologen sier at det kan virke som trykkokerteorien har vært spesielt framtredende i den norske debatten.

– Den er mer referert til og hyppig forekommende i den norske debatten og litteraturen om hatefulle ytringer enn den amerikanske, sier hun.

Eggebø mener det ville ha vært interessant å gå vitenskapelig til verks for å undersøke om teorien stemmer.

– Det er et viktig spørsmål å undersøke, ettersom denne hypotesen er ganske avgjørende for hvordan man tenker at det er rett å møte grupper som begår hatefulle ytringer og hatkriminalitet, sier hun.

Eggebø mener at et viktig poeng å ha med seg i den videre debatten er at hatefulle ytringer rammer oss ulikt.

Forskningen viser at kvinner, etniske minoriteter, seksuelle minoriteter og personer med nedsatt funksjonsevne er svært utsatt for krenkelser som retter seg mot dem som person.

– De hatefulle ytringene rammer noen av oss, men ikke alle. Kostnadene ved å delta i offentlig debatt er helt klart ulike for ulike grupper, sier Eggebø.

Å framsette en hatefull ytring offentlig er straffbart i Norge. I rapporten om hatkriminalitet i 2017 fra Oslo politidistrikt så man blant annet en markant økning i anmeldt hatkriminalitet mot kvinner på grunn av religion. Mange av sakene var knyttet til kvinner med hijab.

kultur@klassekampen.no

Onsdag 26. september 2018
Papirutgaver inngår i 89 prosent av opplaget til mindre lokalaviser, viser ferske tall. Medie­forening advarer mot å «kutte brutalt» i post­ombæringen.
Mandag 24. september 2018
Arbeiderpartiet støtter Postens ønske om å halvere antall postdager. Men verken partiet eller kulturminister Trine Skei Grande (V) har noen klar løsning for avisene.
Lørdag 22. september 2018
Aviser i Sogn og Fjordane og i nord rammes hardest dersom antall postdager kuttes, viser Klassekampens gjennomgang.
Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk