Mandag 10. september 2018
SYNLIGHET: Vänsterparti-politiker Ali Esbati mener at debattanter som Hege Storhaug uansett vinner på å bli invitert til offentlige opptredener. FOTO: ANNIKEN C. MOHR
Hvis det er slitsomt å mene en ting, kommer færre til å mene det, sier riksdagspolitikeren Ali Esbati:
– Må være greit å utestenge
Undersak

Nekter å snakke med Sverigedemokrater

Riksförbundet för homosexuellas, bisexuellas, transpersoners och queeras rättigheter (RFSL) i Sverige er blant dem som nekter å snakke med Sverigedemokraterna. Da de arrangerte partilederdebatt under Stockholm Pride i august, var ikke SD invitert.

– Vi inviterer ikke noen til samtale hvis de står for en LHBT-fiendtlig politikk. Vi vil ikke gi SD mulighet til å uttale seg rasistisk eller LHBT-fiendtlig, og vi vil ikke gi dem mer plass, sier Deidre Palacios, nestleder i RFSL.

– Er det ikke bra om partiet blir utfordret og konfrontert?

– Selv om vi ikke har samtaler med dem, gransker vi politikken deres. Vi har laget en valgrapport som viser at SD ikke har støtttet en eneste reform for LHBT-rettigheter.

– SD har blitt utestengt fra mange fora opp gjennom årene. Kan det ha skapt større interesse for partiet?

– Det er en balansegang. Formålet er å ikke normalisere rasistiske organisasjoner og partier, men det er vanskelig å finne den beste metoden. Det er en risiko for at det å gi dem oppmerksomhet gjør at de kan vokse enda mer, og det ville ha vært en katastrofe for LHBT-personers rettigheter.

– Er ikke partiet allerede normalisert?

– Jeg vil si at de er midt i en normalisering som kan utvikle seg. De blir inkludert i fora de ikke ble ved forrige valg, og det er alarmerende.

Vänsterparti-politiker Ali Esbati avviser ideen om at Sverigedemokraterna har vokst fordi partiet har blitt boikottet.

HVEM SKAL FÅ ORDET?

No-platforming – praksisen med ikke å invitere bestemte personer til offentlige opptredener – har til de grader rammet Sverigedemokraterna (SD). Opp gjennom årene har flere svenske medier, organisasjoner og utleiere nektet å gi det innvandringskritiske partiet en offentlig scene.

Også i årets valgkamp, hvor SD har hatt opp mot 25 prosent oppslutning på meningsmålingene, er de blitt utestengt fra partidebatter (se undersak).

Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås er blant dem som mener at ekskluderingen av partiet er et godt eksempel på at no-platforming er en dårlig idé. Han mener at dette heller har bidratt til å øke populariteten deres.

Ali Esbati, riksdagsrepresentant for Vänsterpartiet, er uenig i påstanden.

– Tvert om. De synes veldig mye, og de får støtte av andre partier og samfunnsaktører som flytter seg nærmere dem i debatten. Det er i takt med dette at de vokser. Da det fantes sperrer mot at man kunne si hva som helst, var det vanskelig for Sverigedemokraterna å vokse, mener han.

Fakta

Hvem skal få ordet?

• Skribent Sumaya Jirde Ali tok i Morgenbladet i forrige uke til orde for no-platforming av personer med farlige holdninger etter at Klassekampen inviterte Helge Lurås til en debatt om alternative medier under Arendalsuka.

• No-platforming betegner en praksis der bestemte organisasjoner eller personer ikke kan inviteres til offentlige opp­tredener på grunn av deres standpunkter.

• I en artikkelserie spør Klassekampen om enkelte personer ikke bør gis en mikrofon.

«Besatt» debatt

I 2009 tok Esbati i en artikkel i Samtiden til orde for at vi må våge å ikke ta debatten om islam og innvandring, og at vi må utfordre premissene for debatten som skal tas.

Han mener at den svenske offentligheten er blitt helt besatt av de få sakene SD vil snakke om, og at dette bare gagner partiet.

– Man kan se mønsteret på meningsmålingene: De har gått opp når andre partier har sørget for at deres spørsmål kommer på dagsorden, og tilsvarende motsatt – hver gang et annet spørsmål kommer på dagsorden går de ned, sier Esbati, som er tidligere daglig leder for tankesmia Manifest.

Han mener at SD må inviteres til partilederdebattene på tv, men at det må være greit å for enkeltorganisasjoner å la være. Esbati forteller at den svenske fagforeningen Seko for eksempel vil innhente informasjon fra alle partier bortsett fra SD, fordi SDs grunnplattform strider imot Sekos egen plattform som sier at alle mennesker er like mye verdt.

– Det blir veldig merkelig å si at en viss type politisk motstand får man ikke gjøre, fordi SD sitter i Riksdagen. Det er mye viktigere å gjøre motstand når de er store enn om de er en ubetydelig liten sekt.

Vinner på å slippe til

Esbati er likevel ingen ukritisk tilhenger av no-platforming som sådan. Debatten om hvorvidt man bør nekte bestemte personer en mikrofon har blusset opp etter at Klassekampen inviterte Resett-redaktør Helge Lurås til debatt under Arendalsuka.

– Jeg er helt imot ideen om at hvis noen har sagt noe dumt eller feil noen gang, så kan man aldri stå på samme scene med vedkommende. Det er enda et steg videre for en avis, så klart skal man intervjue Lurås eller andre. Men man trenger ikke å invitere dem inn til alle debatter.

– Er det feil å gjøre det?

– Det kan bli feil. For debattanter som Hege Storhaug for eksempel, er hele hennes poeng med å delta å få spredd sine ideer. Hun har allerede vunnet med å komme til bordet. Da spiller det liten rolle om det er noen andre der som sier at hun sier er feil. Det forskyver radaren for hva som anses å være midten eller akseptable syn, sier han.

Uenig med Åmås

I Klassekampen fredag sa Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås at det å stenge noen ute fra debatt kan føre til en mer irrasjonell og fragmentert offentlighet og flere ekkokamre.

Esbati er uenig:

– Ideen om at dersom man ikke diskuterer ting i åpen offentlighet, blir det mer hets i stengte offentligheter, stemmer ikke. Man ser det tydelig både i USA og Europa: Når ytterliggående ideer fremmes eller får støtte av viktige personer i mainstream-media, blir det flere som kommer til å mene de samme tingene. Det finnes en dragkamp i samfunnet: Hvis det er slitsomt å mene en ting, kommer færre til å mene det, sier han.

Politikeren er også helt uenig i ideen han mener Åmås og mange i den norske offentligheten framholder, om at handlinger og ord er to separate verdener:

– Det er ikke slik at dersom man ikke lar noen si «neger» hele tida, så kommer vedkommende til å gå og slå ned en svart person. Det fungerer snarere motsatt. Hvis man gjennom ord hele tida senker terskelen for hva som er OK, så påvirkes menneskers bevegelsesfrihet og levevilkår i samfunnet.

Esbati mener noen perspektiver mangler når det diskuteres hvilke debatter man skal løftes fram.

– Hvorfor skal de som er i mottaker-enden av alt dette, akseptere det? Hvorfor skal jeg akseptere at det skrives spaltemeter opp og ned som setter spørsmål ved mitt menneskeverd? Det nekter jeg å være med på.

– Feil å boikotte

Åsa Linderborg er kulturredaktør i Aftonbladet og har endret mening om hvordan man skal forholde seg til ytre høyre.

– Jeg tror det har vært feil strategi å alltid boikotte og si at man ikke vil høre på folk. I Sverige har SD blitt normalisert uten at de har fått være med noe sted. Jeg tror det hadde blitt mindre normalisering av å slippe dem til og motsi dem, sier hun.

I tillegg peker hun på at en viktig verdi ved å invitere inn ytre høyre, er at man må spisse sine argumenter.

– Når ikke vi tar debatten, betyr det også at vi ikke trenger å tenke etter og levere noen svar på de problemene som faktisk veldig mange mennesker vil diskutere.

I motsetning til Esbati mener Linderborg at det ikke er noe mål «å ikke ta debatten».

– Det er lærere som må ta debatten med sine elever hver dag, det finnes politi som må ta debatten med sine SD-kollegaer hver dag, folk som jobber på byggeplasser som må ta debatten. Hvorfor skal ikke vi i offentligheten ta debatten? Vår oppgave er å hjelpe dem med argumenter, sier hun.

Linderborg er skeptisk til å begrense ordskiftet utover de juridiske begrensningene som allerede eksisterer.

– Vi kan ikke si at vi skal stilne ordet for fordomsfulle ytringer fordi noen blir krenket, fordi det finnes ingen grenser for hva man kan bli krenket av. Hvem skal bestemme hvor den grensa går? Rent juridisk sett går det faktisk ikke å administrere ytringsfriheten på den måten, sier hun.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 22. september 2018
Aviser i Sogn og Fjordane og i nord rammes hardest dersom antall postdager kuttes, viser Klassekampens gjennomgang.
Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk