Torsdag 6. september 2018
SIER STOPP: – I Norge har vi sluppet til ytre høyre hele veien, men sånn som regjeringen vår ser ut i dag, skal vi ikke sette oss på vår høye hest. Det har ikke fungert så bra, mener forfatter Guro Sibeko. FOTO: TOM HENNING BRATLIE
Klassekampen får massiv kritikk for å ha invitert Helge Lurås fra nettstedet Resett til mediedebatt under Arendalsuka:
– Det er farlig å invitere Resett
Undersak

Avviser anklager

Helge Lurås avviser at Resett bidrar til å presse debattanter ut av offentligheten, skremmer eller utgjør noen fare for folk.

– Jeg er uenig i at vi gjør det, og dermed også uenig i at vi skal no-platformes.

– Rune Berglund Steen mener at dere bygger fiendebilder av innvandrerbefolkningen?

– Det er forventet retorikk fra Antirasistisk senter. Jeg må bare kontre med et motspørsmål: Bygger Antirasistisk senter og Rune Berglund Steen fiendebilder av oss? Er det konstruktivt at jeg omtales som høyreekstrem rasist?

Lurås mener det er «særdeles drøyt» å anklage noen for fascisme, slik Sibeko gjør om Resett.

– Når det i tillegg er grunnløst, bør man se seg i speilet før man anklager andre for å presse noen ut av offentligheten, sier han.

ENIG: Rune Berglund Steen, leder for Antirasistisk senter, mener at no-platforming kan være en riktig strategi i enkelte tilfeller. 8FOTO: SIV DOLMEN
Mediene bør ikke invitere personer til debatt hvis det bidrar til økt fare for andre, mener forfatter Guro S­ibeko.

HVEM SKAL FÅ ORDET?

Når kan man gi ytterliggående stemmer en mikrofon, og er det enkelte personer man ikke bør slippe til i debatten i det hele tatt? Spørsmålene er blitt aktuelle etter at Klassekampen inviterte Helge Lurås til debatt om motstrømsmedier under Arendalsuka i august.

Lurås driver den høyreradikale nettsida Resett, som blant annet publiserte en rekke artikler om skribent Sumaya Jirde Ali i vinter hvor kommentarfeltene var fulle av hets.

Forfatter Guro Sibeko er en av dem som stiller seg svært kritisk til Klassekampens invitasjon.

– Det blir å legitimere Resett, som er en aktør som presser andre debattanter ut av offentligheten og skremmer folk. Det er til skade for ytringsfriheten, sier Sibeko.

– Kan man ikke invitere og lytte til Lurås uten at man går god for det som står på Resett?

– Man legitimerer ham som en verdig motdebattant, en man kan ha en rasjonell samtale med. Man gir inntrykk av at han har innsikt å bidra med, at han er villig til å lytte til andres syn og at han ikke representerer noen fare – for det burde i alle fall være kriteriene for at man gidder å invitere noen til debatt.

– Han ble invitert til en debatt om motstrømsmedier, som eksempel på et ytre høyre-nettsted som har fått stor oppslutning. Kan det ikke være interessant å snakke med ham for å forsøke å forstå fenomenet?

Fakta

Hvem skal få ordet?

• Helge Lurås, som driver den høyreradikale nettsida Resett, ble invitert av Klassekampen til en samtale om motstrøms­medier under Arendalsuka i august.

• I kjølvannet av dette skrev Sumaya Jirde Ali i Morgen­bladet at hun mener Klassekampen med dette bidro til å hvitvaske Resett. Hun tar også til orde for no-platforming av personer «med farlige holdninger».

• No-platforming betegner en praksis der bestemte organisasjoner eller personer ikke kan inviteres til offentlige opptredener på grunn av deres standpunkter, gjerne i rasisme- eller kjønnsdebatt.

• I en artikkelserie spør Klassekampen om enkelte personer ikke bør gis en mikrofon, og hvor grensa går.

– Det var et absurd spørsmål. Tenker man at den beste måten å finne ut hvorfor Den islamske staten (IS) ble store, er å invitere IS til debatt? Selvfølgelig gir ikke det nyttig informasjon. Grunnen til at nettsteder som Resett vokser seg store, er at de får lov til å delta i debatter. Det bidrar til rekruttering, men det kommer de neppe til å fortelle, sier Sibeko.

– Bidrar til økt fare

I etterkant av debatten i Arendal skrev Sumaya Jirde Ali i Morgenbladet at Klassekampen ruller ut «røde løpere for intoleransens ambassadører», og hun tar også til orde for no-platforming av folk med farlige holdninger.

No-platforming innebærer å unnlate å invitere bestemte personer til offentlige opptredener på grunn av deres standpunkter. De siste årene er flere debattanter blitt erklært uønsket ved amerikanske og britiske universiteter.

«Minoriteters rett til å ikke bli utsatt for hatefulle ytringer og trakassering kommer før ekstreme gruppers behov for å ytre de samme meningene», mener Ali.

Spørsmålet er også satt på agendaen i Norge: I fjor valgte SV å trekke tilbake en invitasjon til den britiske feministen Julie Bindel på grunn av hennes uttalelser om transpersoner.

Sibeko støtter også no-platforming i noen enkelte tilfeller.

– Hvor går grensa for hvem man skal invitere til debatt?

– Man skal invitere mennesker som kan bidra og er villig til å lytte til andre deltakere. Du kan ikke invitere mennesker hvis det at du inviterer dem, bidrar til økt fare for andre. Helge Lurås har ingenting å bidra med, og det var farlig å invitere ham, sier hun.

Ber mediene tenke seg om

Etter Alis uttalelse om no-platforming la Resett ut en sak der de skriver at Ali «utsteder en fatwa» mot Lurås, og i kommentarfeltet vrimler det av påstander og rasistiske karakteristikker.

Sibeko mener at hetsen Ali nå blir utsatt for, kommer som et resultat av at Lurås ble gitt en plattform av Klassekampen. Hun mener det er et generelt problem at mediene er for ukritiske til hvem de slipper til.

– Det er åpenbart at de færreste som jobber i norske medier, er de samme som blir banket opp, får drapstrusler eller veit at det er en reell fare for at de kan bli skadd eller drept fordi de ytrer seg, sier hun.

Sibeko mener mediene må tenke seg godt om når de gir ytterliggående debattanter et talerør.

– Man skal ha veldig gode grunner for å invitere mennesker som fyrer opp under hat, særlig mot sårbare grupper som utsettes for vold og trakassering. Det får fort store konsekvenser både for enkeltmennesker og for demokratiet, sier hun.

– Hva oppnår man med no-platforming som strategi?

– Man legitimerer i hvert fall ikke hatefulle ytringer og hets. No-platforming alene bekjemper ikke hat, men man fyrer i hvert fall ikke opp under det. Og man kommuniserer til alle rundt at slike personer er farlige, uten verdifull innsikt og uten vilje til å lytte, sier hun.

– Kunne Klassekampen ha invitert Lurås til debatt hvis poenget var å konfrontere ham med det Resett skriver?

– Ja, men hvis konfrontasjonen dreier seg om spesifikke enkeltsaker som hatkampanjen mot Ali, må man gjøre en risikovurdering – for eksempel i samarbeid med politiet og Ali selv.

– Trenger ikke gjenta løgn

Sverigedemokraternas vekst i Sverige blir ofte trukket fram som eksempel på at det kan virke mot sin hensikt ikke å ville slippe til ytterliggående partier eller personer i det offentlige ordskiftet.

Sibeko er uenig.

– I Norge har vi sluppet til ytre høyre hele veien, men sånn som regjeringen vår ser ut i dag, skal vi ikke sette oss på vår høye hest. Det har ikke fungert så bra. Ideen om at man i Sverige ikke har sluppet Sverigedemokraterna til i ordskiftet, er heller ikke sann. Som alle fascister har de ropt om at de er kneblet i alle tilgjengelige kanaler, men vi trenger jo ikke gjenta den løgnen.

– Ser du noe problematisk ved ikke å forholde seg til nettsider som Resett? Kan det ikke være en fare for at ordskiftet blir enda mer polarisert eller at de vokser seg større?

– Når fascister deltar i et ordskifte, bør det være polarisert. Vi må være den andre polen, like ekstreme forsvarere av demokrati, ytringsfrihet og anti-diskriminering som de er motstandere.

Grensen går ved nynazisme

Rune Berglund Steen, leder for Antirasistisk senter, mener at no-platforming kan være en riktig strategi i enkelte tilfeller, men at terskelen for hvem man aldri skal invitere opp på en scene, er høy.

For ham går den absolutte grensa ved nynazister og andre rasister som direkte eller indirekte fremmer bruk av vold.

Han sier at senteret ved et par anledninger det siste året har gått inn for no-platforming av enkeltpersoner: Martin Sellner, leder for den østerrikske identitærbevegelsen, som var invitert til å snakke på et arrangement ved Eldorado bokhandel i fjor, og Hans Jørgen Lysglimt Johansen, leder for partiet Alliansen, etter at han på Twitter blant annet uttrykte støtte til apartheid.

Antirasistisk senter ba i august Arendalsuka om å revurdere Alliansens deltakelse under den politiske festivalen.

Steen sier at no-platforming omtales som noe nytt, men at det ikke er nytt at både medier og politiske bevegelser vurderer hvem de vil gi mikrofonen sin til, og under hvilke betingelser.

– Når ekstremister ønsker en arena, er det fordi de er tjent med det. Hvis man skal invitere en høyreradikal aktør, er det enten fordi man er enig eller fordi man vil utfordre vedkommende. Andre rimelige, rasjonelle grunner finnes egentlig ikke, sier han.

Når det gjelder Helge Lurås, mener Steen at man ikke bør invitere ham til debatt med mindre formålet er å konfrontere ham med Resetts innvandringsfiendtlige agenda. På Facebook skriver han at «seriøse medier bare bør ta i Resett med en ildrake».

– Høyreradikale aktører som Lurås og Hege Storhaug har klippekort i norsk offentlighet. Det er generelt lurt å snakke med sine meningsmotstandere, men det er stor forskjell på dem som opererer ut fra alminnelige spilleregler og dem som eksempelvis bidrar til å bygge fiendebilder av hele innvandrerbefolkningen. Hvis man dyrker Resetts ytringskår, skader man andres. Situasjonen nå er at folk med minoritetsbakgrunn forstår at prisen for å stå fram kan være for høy.

mari.vollan@klassekampen.no

Onsdag 26. september 2018
Papirutgaver inngår i 89 prosent av opplaget til mindre lokalaviser, viser ferske tall. Medie­forening advarer mot å «kutte brutalt» i post­ombæringen.
Mandag 24. september 2018
Arbeiderpartiet støtter Postens ønske om å halvere antall postdager. Men verken partiet eller kulturminister Trine Skei Grande (V) har noen klar løsning for avisene.
Lørdag 22. september 2018
Aviser i Sogn og Fjordane og i nord rammes hardest dersom antall postdager kuttes, viser Klassekampens gjennomgang.
Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk