Onsdag 5. september 2018
• Uklart hvem som kan styre Sverige etter valget • Her er din guide til kaoset
Avgjøres på bakrommet
TO BLOKKER: Statsminister og partileder for Socialdemokraterna Stefan Löfven og leder for Moderaterna og statsministerkandidat Ulf Kristersson sliter begge med å finne nok støtte til regjeringsalternativene sine. FOTO: ERIK SIMANDER, TT/ NTB SCANPIX
ROT: Svenske velgere går til urnene uten klare regjeringsalternativer. Forhandlingene i etterkant av valget kan gi en rekke helt forskjellige regjeringer.

Svensk valg

Helt på tampen av den svenske valgkampen råder kaos og forvirring.

Svenske kommentatorer og forskere er ute av stand til å spå hvilke regjeringer som er mest sannsynlige – eller om den neste regjeringen vil overleve det som tegner til å bli en turbulent svensk høst.

Mandag gikk statsminister og partileder for Socialdemokraterna Stefan Löfven derfor ut med en oppfordring til sine partilederkolleger.

I et debattinnlegg i avisa Dagens Nyheter skrev han at valgkampen nå må gå sin gang, med harde debatter, men at «når valgkampen er over, da er det på tide å legge partitaktikken til side, ta felles ansvar og sette Sverige først».

Statsministeren satte ord på måten det svenske regjeringsspørsmålet trolig blir løst på: i kompliserte forhandlinger etter at alle stemmene er talt opp.

Fakta

Valg i Sverige:

• 9. september avholdes valg til det svenske parlamentet, Riksdagen.

• De siste fire årene har Sverige vært styrt av en koalisjonsregjering bestående av Socialdemokraterna og Miljöpartiet med støtte fra Vänsterpartiet.

• Det sterkt innvandringskritiske partiet Sverigedemokraterna har vokst kraftig i perioden.

• Alle meningsmålingene og mandatberegningene i denne saken er hentet fra Pollofpolls.se.

SD er årsaken til kaoset

Professor i statsvitenskap ved Linné-universitetet i Sverige Magnus Hagevi oppsummerer problemene med få ord: Sverigedemokraternas (SD) kraftige vekst.

– Jo større SD blir, jo vanskeligere blir det for de andre partiene å finne et flertall uten dem, sier Hagevi.

Han sier det trolig vil eksistere et utall mulige regjeringskonstellasjoner etter valget, men at de fleste er svake og får vanskeligheter med å styre landet.

Lover å felle regjeringen

Hagevi mener det mest sannsynlige er at Riksdagen først forsøker å danne en regjering med utgangspunkt i dagens blokker. Problemet er at ingen av blokkene har flertall på målingene.

Dagens rødgrønne regjering er størst på målingene, med til sammen 41,1 prosent av stemmene og 147 seter i riksdagen.

For å få flertall i Riksdagen kreves 177 representanter.

Dermed er dagens regjering sårbar hvis de borgerligere partiene gjennomfører løftet sitt, nemlig å felle regjeringen.

Svakt borgerlig alternativ

Dersom de borgerlige partiene feller regjeringen, oppstår et annet problem: De klarer ikke selv å samle et styringsdyktig flertall. De borgerlige partiene er delt på midten i spørsmålet om hvordan de skal forholde seg til det sterkt innvandringskritiske partiet Sverigedemokraterna.

Centerpartiet og Liberalerna avviser alle former for samarbeid med SD, men uten SD har heller ikke den borgerlige alliansen flertall og kan bli felt av den rødgrønne blokken.

Det blir svært vanskelig for Alliansen å danne regjering uten at Centerpartiet og Liberalerna bryter løftene sine, eller at Socialdemokraterna på en eller annen måte støtter en høyresideregjering. Begge deler regnes som uaktuelt.

Svakt mindretallsstyre

Hvis heller ikke blokkregjeringer fungerer, tror Magnus Hagevi at partiene vil forsøke å bli enige om en eller annen form for mindretallsregjering.

– Slike regjeringer kan dannes med passiv støtte, nemlig ved at andre partier stemmer avholdende. Da støtter de ikke regjeringen og har en opposisjonsrolle i Riksdagen, sier han.

En svak minoritetsregjeringer blir tvunget til å finne nye flertall fra sak til sak og må bruke svært mye ressurser på å forhandle med opposisjonspartiene.

Gammel stemmeskikk

Det er mulig å tegne opp en rekke slike mindretallsalternativer. I svenske medier spekulerer en rekke kommentatorer om ettpartiregjeringer ledet av enten Socialdemokraternas leder Stefan Löfven eller av Moderaternas leder Ulf Kristersson.

En av de to kan klare å samle nok små og mellomstore partier til å få flertall i enkeltsaker.

En mindretallsregjering kan overleve ved hjelp av det Magnus Hagevi trekker fram som en gammel skikk i svensk politikk – at partiene bare stemmer på sine egne forslag, og ikke taktisk stemmer på forslag fra andre partier for å skade motstanderen.

Spørsmålet er om Sverigedemokraterna kommer til å overholde denne skikken.

Samling i sentrum

Det siste alternativet er en blokkoverskridende samlingsregjering. Stefan Löfven har gjentatte ganger tatt til orde for at Centerpartiet og Liberalerna skal bryte opp fra det borgerlige samarbeidet, og heller danne en regjering i sentrum sammen med Socialdemokraterna.

Det er mulig dersom Centerpartiet og Liberalerna får statsministerposten, sier Hagevi, som også mener det er lite trolig at Stefan Löfven forhandler bort makten.

En samlingsregjering i midten kan hente flertall fra begge sider i politikken, men er også avhengig av å få svært mange partier til å bli enige.

magnusl@klassekampen.no

Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.
Mandag 10. september 2018
BOMBER: Etter at samtalene mellom Tyrkia, Russland og Iran ikke førte fram, ligger veien nå åpen for en siste stor­offensiv.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk