Onsdag 29. august 2018
PÅ OPPDRAG: Norges bidrag til den USA-ledete krigen mot Den islamske staten (IS) har blant annet vært opplæring av lokale styrker både i Syria og Irak. Bildet viser soldater fra Telemark bataljon i Erbil, Nord-Irak. FOTO: TORBJØRN KJØSVOLD, FORSVARET
Norge trente Syria-milits som behandlet fange så ille at personen mistet livet:
Døde etter mishandling
FÅMÆLT: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. FOTO: JO RØED SKÅRDERUD
FATALT: En milits som Norge trente i krigen mot Den islamske staten (IS), mis­handlet en fange til døde, bekrefter flere kilder til Klassekampen.

SYRIA

Før sommeren skrev Klassekampen en rekke artikler om Norges deltakelse i et USA-ledet opplæringsprogram for syriske militssoldater.

Soldatene skulle trenes i Syrias naboland Jordan til kamp mot Den islamske staten (IS). Men oppdraget var folkerettslig omstridt, siden norske spesialstyrker også opererte inne i Syria uten å være invitert av den syriske staten.

Ikke minst ga Norge kampferdigheter til krigere som, slik regjeringen selv vedgikk, «kunne ha skiftende lojaliteter og målsettinger». Blant annet uttalte en militsleder til Klassekampen at deres mål ikke bare var IS, men også regimet til Bashar al-Assad og hans allierte.

Fakta

Oppdrag Syria:

• I mai 2016 kunngjorde regjeringen at norske soldater skulle sendes til Jordan for å delta i opplæring av syriske opprørere, som en del av kampen mot Den islamske staten (IS).

• De rundt 60 norske spesial­soldatene hadde også «mandat til å kunne trene, rådgi og gi operativ støtte» inne i Syria.

• Den operative delen av oppdraget ble avsluttet i oktober i fjor. Oppdraget ble offisielt avsluttet 10. mars i år.

«Alvorlig episode»

Etter at Klassekampen satte søkelys på Norges Syria-oppdrag, spurte SV-leder Audun Lysbakken forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) om regjeringen kjente til menneske­rettighetsbrudd begått av norsktrente syriske styrker.

I svaret fra Bakke-Jensen den 29. mai kom følgende fram: «Norske styrker oppdaget én alvorlig episode blant de lokale styrkene i den tidsperioden de var operative», bekreftet forsvars­ministeren.

Utover det sa han ingenting om selve episoden.

Flere kilder med kjennskap til saken forteller nå hva hendelsen gikk ut på overfor Klassekampen:

Mens det norske treningsoppdraget fortsatt var aktivt, tok en av Norges lokale partnere en person til fange.

Ifølge kildene ble vedkommende utsatt for mishandling under fangenskapet. Den brutale behandlingen endte med at fangen døde.

De norske soldatene var ikke til stede da mishandlingen skjedde og ble først informert etter hendelsen.

Hemmelig

Klassekampen har bedt Forsvarsdepartementet kommentere opplysningene. Vi har også spurt hvilken partnerstyrke det er snakk om, hvem fangen var, hvor og når episoden skjedde og hvilke konsekvenser hendelsen fikk for de involverte.

I en e-post svarer departementet:

«Forsvarsdepartementet kan ikke offentliggjøre informasjon om lokale styrker i Syria som Forsvaret har samarbeidet med i kampen mot ISIL (IS, red.anm.). Dette er av hensyn til disse gruppenes egen sikkerhet.»

«Forsvarsdepartementet kan følgelig heller ikke offentliggjøre informasjon som Forsvaret har om navngitte lokale gruppers operasjoner i Syria. Vi understreker at lokale styrker i Syria kun har kjempet mot ISIL, i de periodene hvor Forsvaret har samarbeidet med de lokale styrkene.»

Avbrøt opplæring

I sitt svar til Lysbakken i mai utdypet forsvarsministeren at den aktuelle episoden ble «rapportert og håndtert i tråd med etablerte retningslinjer både i nasjonale kanaler og innenfor koalisjonen».

Videre opplyste Bakke-Jensen at de norske styrkene avbrøt trening, rådgivning og støtte til partnerstyrken «i en periode mens episoden ble undersøkt».

Daværende forsvars­minister Ine Eriksen Søreide (H) orienterte også Stortingets organer om hendelsen.

Norges deltakelse i programmet varte til oktober i fjor, da den operative delen av oppdraget ble avviklet.

Amnesty kritisk

Gerald Kador Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty International Norge, mener Norge har et ansvar for at den militære ledelsen i enheten de norske soldatene trener tar slike hendelser på alvor.

– Det er de militære lederne i enheten som har ansvar for at slike hendelser etterforskes og at skyldige holdes ansvarlig, selvfølgelig uten å dømmes til døden.

– Så kan det være aktuelt med erstatningskrav til pårørende, sier Folkvord.

Det er forskjell på om de involverte opererte som privat­personer eller om de var i aktiv tjeneste, understreker han.

– Det siste er rett og slett en krigs­forbrytelse.

Militære opplæringsprogrammer som den Norge har bidratt til i krigen mot IS, reiser alvorlige spørsmål, mener Amnesty-rådgiveren.

– I valg av samarbeidspartnere må man stille spørsmålet: Stoler vi på denne partneren? Hvis noen har et dårlig rulleblad og det finnes risiko for at de vil begå krigsforbrytelser, burde man ikke bidra til å styrke deres militære kapasitet, sier han.

– Selv om norske myndigheter sier at partnerstyrkene får opplæring i folkerett, er den viktigste delen av opplæringen at de lærer å slåss.

Folkvord mener det er umulig å forhindre enkelthendelser, men at Norge må forsikre seg om at opplæringen virker forebyggende og «ha med seg at folkene man trener ikke nødvendigvis har folkeretten i ryggmargen».

Han mener man også må se på kommandostrukturen.

– Man må stille spørsmålet: Er denne enheten vi skal styrke skrudd sammen på en måte som gjør at de faktisk kan ta dette på alvor? Det nytter ikke å lære en soldat respekt for folkeretten hvis ledelsen ikke tar folkeretten på alvor.

Den aktuelle episoden setter Norges dilemmaer i krigen mot IS på spissen, enten det er i Syria eller Irak, mener Folkvord.

– Dette har vi utfordret norske myndigheter på flere ganger: Ser dere hvem dere samarbeider med? Vet dere hva de gjør?

– Positiv virkning

Ifølge Bakke-Jensen har norske styrker «lagt stor vekt på undervisning i krigens folkerett og menneskerettigheter» under opplæringen av de syriske krigerne.

«Det er vårt klare inntrykk at denne innsatsen har hatt positiv virkning hos lokale partnere», het det i forsvarsministerens svar til Lysbakken.

Bakke-Jensen sa også at regjeringen ikke hadde «detaljert informasjon» om aktiviteten til gruppene etter at oppdraget ble avsluttet.

yohans@klassekampen.no

Fredag 21. september 2018
FORHANDLINGER: Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk