Torsdag 23. august 2018
ORIGINALEN: I det stille har aktører jobbet med et prosjekt for å gjenskape en tro kopi av Munchs villa. Bildet er fra 1935. FOTO: MUNCHMUSEET
Bjarne Melgaards «dødshus» er uønsket på Ekely, men Edvard Munchs villa kan gjenoppstå et steinkast unna:
Vil gjenreise Munchs hus
Undersak

– Helt fantastisk om huset kan gjenskapes

Fotograf Per Maning er en av mange beboere i kunstnerkollektivet på Ekely som har protestert mot Bjarne Melgaards «dødshus», som de mente ville ødelegge for nærmiljøet og arven etter Edvard Munch.

At han i stedet kan få en flunkende ny sveitservilla som ny nabo, ser han på med udelt glede.

– Det var en stor skam at Munchs hus ble revet. Dersom det kan gjenreises, vil det være helt fantastisk! sier Maning.

Heller ikke utsiktene til en strøm av nysgjerrige turister på dørstokken demper Manings entusiasme.

– Nei, Munch er den aller største, og jeg synes han skal få all den plass og oppmerksomhet han fortjener. Alle med interesse for Munch må gjerne komme hit og få et møte med hans verden, sier Maning.

Nabo og kunstner Kirsti Grotmol, som var initiativtaker til folkeaksjonen for bevaring av Kikkut og arven etter Munch, stiller seg noe mer avventende.

– Jeg har i prinsippet ikke noe imot en gjenreising av huset, sier hun, men legger til:

– En gjenoppbygging kan bli problematisk fordi veiene her ikke egner seg for mye trafikk, busser og liknende.

Kunsthistoriker Frank Høifødt, som har skrevet flere bøker om Munch, er også skeptisk til tilstrømningen.

– Idealet om at flest mulig skal ha tilgang til Munchs kunst, kan lett virke ødeleggende for stedets særpreg. Ekely er idyllisk og vakkert, men også et lite og sårbart miljø, sier Høifødt.

MUNCHS HJEM: Sveitservillaen på Ekely, hvor Edvard Munch bodde i 28 år, ble revet av Oslo kommune i 1960. Det meste av interiør ble overtatt av Munchmuseet. FOTO: MUNCHMUSEET
Munchmuseet vurderer å gjenreise Edvard Munchs hjem på Ekely, som ble revet i 1960. Initiativet hilses velkommen av flere kunstnere.

Kunst

Denne uka ble det kjent at samtidskunstneren Bjarne Melgaard likevel ikke får bygge sitt mausoleumsliknende «dødshus» på Kikkutkollen i Oslo. Protestene mot prosjektet har vært høylytte og mange, ikke minst på grunn av nærheten til Edvard Munchs tidligere bolig på Ekely.

Den gamle sveitservillaen ble stående og forfalle etter kunstnerens død, før den omsider ble revet av Oslo kommune i 1960. At hjemmet til en av Norges mest berømte kunstnere ble jevnet med jorda, blir omtalt som en skamplett i norsk kulturhistorie.

Men i kjølvannet av den opphetede debatten som har rast om Melgaards kunstnerbolig, har andre aktører jobbet mer i det stille med et prosjekt for å gjenskape en tro kopi av Munchs bolig, hvor han bodde i 28 år og hvorfra han hentet noen av sine mest kjente landskapsmotiver.

– Vi er i gang med å se på muligheten for å gjenreise Munchs Ekely. Men vi må først utrede dette grundig før vi tar en avgjørelse, bekrefter Munchmuseets direktør Stein Olav Henrichsen overfor Klassekampen.

Fakta

Ekely:

• Tidligere gartneri på Skøyen i Oslo, kjøpt av Edvard Munch i 1916.

• Munch bodde på Ekely til sin død i januar 1944.

• Flere av Munchs seinere verk, som «Stjernenatt» og «Mellom klokken og sengen», har motiver fra huset og eiendommen.

• Hovedbygningen, en sveitservilla fra 1870-tallet, ble revet av Oslo kommune i 1960. Vinteratelieret ble bevart.

• På resten av eiendommen ble det bygget en «kunstner­koloni» for malere, tegnere og billedhoggere.

Interiøret er bevart

Da Munch kjøpte gården Ekely i 1916, besto eiendommen av en stor sveitservilla, flere uthus og en tomt på 45 mål. I dag er det bare Munchs vinter­atelier som står igjen, og som holder åpent for publikum i helgene om sommeren. Atelieret blir drevet av en frittstående stiftelse som samarbeider tett med Munchmuseet om ulike arrangementer og utstillinger.

Stein Olav Henrichsen forteller at tanken om å gjenreise sveitservillaen har modnet over lengre tid. På det siste styremøtet i Stiftelsen Edvard Munchs Atelier i juni, tok planene mer konkret form, da styret vedtok å utrede spørsmålet.

Stiftelsen og museet har i denne forbindelse også inngått en avtale om samarbeid.

– Vi vil gjerne bidra til å utvikle alle stedene som Munch hadde en spesiell tilknytning til, som Åsgårdstrand, Hvidsten og Ekely. For publikum er det helt spesielt å kunne bevege seg rundt i landskapet hvor Munch bodde og malte, det føles nærmest som å befinne seg på innsida av arbeidene hans, sier Henrichsen.

Noen av de meste kjente portrettfotografiene av Munch er også tatt inne i huset på Ekely. Dersom det skulle bli aktuelt, vil det være mulig å gjenskape det originale interiøret som Munch omga seg med. Det meste av møbler, arbeidsredskaper og annet interiør ble overtatt av Munch­museet da huset ble revet.

– Han testamenterte alt til Oslo kommune, med noen få unntak. Vi har rundt 15.000 museumsobjekter i vårt eie som er hentet fra huset på Ekely, og som vi tidligere har benyttet i utstillinger på museet, sier Henrichsen.

Hans Henrik Klouman, styreleder i Stiftelsen Edvard Munchs Atelier, var i går ikke tilgjengelig for kommentar.

– En fin markering

Flere kunstnere og Munch-kjennere Klassekampen har snakket med, stiller seg positive til planene.

Da det tirsdag ble kjent at byrådet sier nei til Melgaards «dødshus» på Ekely, uttalte Odd Nerdrum følgende til Klassekampen – formidlet via hans kone Turid Spildo:

– Bygg i stedet opp igjen Munchs hjem, som ble revet i 1960.

Nerdrum ønsker ikke å utdype svaret, men får støtte av kunstnerkollega Lotte Konow Lund.

– Jeg synes det er fint om de går videre med dette, og håper på en offentlig debatt, sier Lund.

Hun mener noe av skammen ved at huset ble revet, kan rettes opp igjen ved en gjenreising.

– Drar en opp på tomta i dag, finner man bare en parkeringsplass. Men det var her Munch bodde de senere årene. Det var her han arbeidet – og det var her han døde. En replika vil være en fin markering og bli et viktig tilskudd til Oslos formidling.

Skeptisk til replika

Ivo de Figueiredo sitter midt i arbeidet med en biografi om Edvard Munch. En gjenreising av Munchs hjem på Ekely er en ny diskusjon for forfatteren.

– Det kan være en god idé, men det kommer helt an på hva man ønsker å fylle det med. Jeg er generelt skeptisk til forsøk på å reparere historien, sier han.

Et flunkende nytt Ekely skurrer litt for biografen.

– Det krever en god begrunnelse. I Berlin har jeg sett flere historiske replika-bygg med imitert autentisitet og blodfersk patina. Alt stemmer, og alt føles feil, sier han.

Lotte Konow Lund forstår en slik innvending, men påpeker samtidig at hjemmet til Goethe i Frankfurt, som ble bombet under krigen, ble bygget opp igjen og rekonstruert. – og at det fungerer godt.

– Hele Folkemuseet på Bygdøy er jo en rekonstruksjon. Dette er noe vi er vant til. Man må selvfølgelig gjøre dette nennsomt. Dersom en total rekonstruksjon er vanskelig, bør man kunne bygge opp en grunnmur som viser hvor hus og hage har stått.

– Kan man ikke risikere at det blir mer personkultus av Munch enn kunstformidling?

– Det tror jeg ikke er farlig. Museet og huset er to forskjellige ting, og Munchs bilder kommer ikke til å henge der. Dette kommer i tillegg til Munchmuseet og Nasjonalgalleriet, sier hun.

Tidligere har Munchmuseet satt opp buss for å lokke flere besøkende fra museet til Ekely. Dersom huset blir gjenreist, vil stedet få en langt større attraksjonsverdi for publikum, tror museumsdirektør Stein Olav Henrichsen.

– Det er mange vellykkede eksempler andre steder i verden på at viktige kulturhistoriske steder er blitt gjenreist. Vi kan selvsagt aldri få patinaen tilbake, men det kan bli en verdifull innfallsport til ny kunnskap og opplevelser av Munchs liv og virke, sier han.

kultur@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 23. august 2018 kl. 09.32
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.
Tirsdag 11. september 2018
Ideen om at vi må slippe til ekstreme holdninger for å hindre at de sprer seg, har lite belegg i forskningen.
Mandag 10. september 2018
Vänsterparti-politiker Ali Esbati avviser ideen om at Sverigedemokraterna har vokst fordi partiet har blitt boikottet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk