Tirsdag 21. august 2018
PRAHA-VÅREN KNUST: Sovjets invasjon vakte sterke reaksjoner over hele verden. Her demonstrasjoner utenfor den sovjetiske ambassaden i Oslo 21. august 1968. FOTO: NTB SCANPIX
Praha-våren handlet om demokrati og frihet, men var også et forsøk på å løse en planmodellkrise.
Håpet som brast

I dag er det 50 år siden sovjetiske stridsvogner knuste Praha-våren og håpet om en sosialisme med menneskelig ansikt. Etter invasjonen var det klart at land i den sovjetiske sfæren ikke kunne reformeres. Praha-våren handlet om ytringsfrihet og kamp mot en forsteinet ettpartistat, men var like mye et forsøk på å bryte med en toppstyrt og byråkratisk planmodell som ikke fungerte.

Sammenliknet med andre land som havnet i den sovjetiske sfæren etter andre verdenskrig, sto kommunistene i Tsjekkoslovakia relativt sterkt. Ved valget i 1946 fikk kommunistene i den tsjekkiske delen av landet 40 prosent av stemmene og 30 prosent i de slovakiske områdene. Alle de andre partiene var mindre. En av grunnene til den store oppslutningen var München-forliket i 1938, der Tsjekkoslovakia følte seg sviktet av vestmaktene. Det gjorde at mange så på Sovjet som en mulig garantist for Tsjekko­slovakias framtidige uavhengighet.

Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet gikk i 1946 til valg på et nasjonalt program der det forsikret om at partiet ikke ville følge den sovjetiske modellen. Det skulle fremdeles være en privat sektor, landbruket skulle ikke kollektiviseres og det parlamentariske systemet leve videre. Også Stalin oppmuntret til en slik politikk frigjøringsvåren 1945. I løpet av de tre første årene etter krigen hadde Tsjekkoslovakia også en formidabel økonomisk utvikling, og førkrigsnivået i industriproduksjon var allerede overskredet i 1948. Mye av storindustrien var statlig, men Tsjekkoslovakia hadde også en sektor med private bedrifter. 1960-tallets ledende reformøkonom i Tsjekko­slovakia, Ota Šik, skriver i sin bok om Praha-våren at dette viste at det var mulig å forene plan og marked.

Den kalde krigen, Kremls frykt for å miste kontrollen over Øst-Europa og Stalins konflikt med Tito og Jugoslavia, som hadde frigjort seg selv og ikke ved hjelp av sovjetiske bajonetter, gjorde at Moskvas politikk endret seg raskt. Kravene om at landene skulle følge den sovjetiske modellen ble skjerpet. Det skjedde selv om for eksempel Tsjekkoslovakia var et helt annet land, med en utviklet industri og svært mange småbedrifter. I Tsjekkoslovakia begynte jakten på syndebukker. Når det ikke var nok varer i butikken, var det fordi små­borgerskapet saboterte. Derfor måtte enda mer av næringslivet nasjonaliseres. I stedet for å samarbeide med de andre partiene i Nasjonalfronten arbeidet kommunistene målbevisst for å utradere deres innflytelse. I 1948 trakk de ikke-kommunistiske statsrådene seg fra regjeringen, med unntak av de sosialdemokratiske. Denne sjansen benyttet kommunistene til å skaffe seg flertall i regjeringen. President Edvard Beneš ble presset til å akseptere den nye regjeringen, men under forutsetning av at valget gikk som planlagt. Men kommunistene holdt ikke løftene. Det eneste befolkningen i Tsjekkoslovakia hadde å stemme på ved valget i 1948, var en liste sammensatt av kommunist­partiet, selv om det formelt sett var kandidater også fra andre partier.

Den tsjekkoslovakiske journalisten, Jirí Pelikán, skriver i boka «En vår uten ende» at for president Edvard Beneš brøt verden sammen for andre gang i hans liv. Han hadde opplevd å bli sveket av vestmaktene ved München-avtalen i 1938, nå opplevde han at Tsjekkoslovakia var i ferd med å bli en ettpartistat. Han var overbevist om at landet kunne bli en demokratisk bru mellom øst og vest, og at det var mulig å leve side om side med kommunistene i en parlamentarisk regjering. Slik skulle det ikke gå. De tsjekkoslovakiske kommunistene hadde valget mellom å gå Titos vei eller underkaste seg Moskva. De valgte det siste. Det ble iscenesatt flere og flere kampanjer mot «forrædere» og «sabotører», ikke-kommunister ble fjernet fra sine stillinger og i 1952 kom prosessen mot partiets generalsekretær Rudolf Slánský, som angivelig støttet Titos linje. Denne prosessen hadde også klare antijødiske overtoner. 11 av de 14 kommunistiske lederne som ble stilt for retten, var jøder. Elleve ble dømt til døden, tre til livsvarig fengsel.

Politikken i Tsjekkoslovakia som i andre land i Øst-Europa var på denne tida et ekko av den sovjetiske. Men så dør Stalin i 1953. Forutsetningene endres. Khrustsjov oppfordret til reformer, noe som ble en mektig stimulans for reformvennlige krefter i Tsjekkoslovakia. Når så Khrustsjov faller i 1964 og Bresjnev overtar, endres maktforholdene igjen. Ota Šik, oppsummerer den politiske modellen bitende: Partiet, regjeringen og staten var fremmedgjort overfor folket; økonomien og hele samfunnet var byråkratisert inntil det absurde; effektiviteten i økonomien ble stadig lavere og mer tilbakeliggende målt mot vestlige land; menneskenes mest grunnleggende behov ble ikke tilfredsstilt; mangel på demokratisk valg la partiapparatet åpent for de mest udugelige opportunister og ensretting i mediene holdt sannheten tilbake for folk og lot ikke kritikk og alternative ideer slippe fram. Šik var overbevist om at markedskreftene igjen måtte få mulighet til å virke. Men han mente de ikke alene kunne forebygge makroøkonomiske skeivheter. Derfor gikk han inn for at markedskreftene måtte underordnes en samfunnsøkonomisk plan.

For Kreml var Praha-våren en trussel fordi de tsjekkoslovakiske kommunistene sto for en uavhengig linje. Det økonomiske reformprogrammet var også en åpen kritikk av den sovjetiske kommandoøkonomien. Moskva fryktet at Tsjekkoslovakia kunne lykkes med å kombinere økonomisk framgang med større individuell og kulturell frihet. Alexander DubCek, som nesten ved en tilfeldighet ble partiets førstesekretær, hadde likevel en urokkelig tro på at de sovjetiske lederne ville komme til fornuft. Han vegret seg mot å mobilisere hæren – Tsjekkoslovakia skulle ikke bli et nytt Jugoslavia. Jirí Pelikán påpeker noe som alle politiske ledere må legge seg på minnet: «Den som legger ut i en bestemt retning, må også ta følgene av det valget han har tatt og derfor se i øynene at han må ha mulighet til å forsvare seg. Når man erklærer at man ikke vil være noe nytt Jugoslavia, da er det bare en ting som står igjen: kapitulasjon». Forsøket på å løse den politiske og økonomiske krisa med en alternativ sosialistisk modell, basert på befolkningens aktive oppslutning, var knust.

bjorgulv.braanen@klassekampen.no

Torsdag 18. oktober 2018
• Det er underlige tider i norsk politikk. De siste dagene har flere politikere på borgerlig side skrudd opp retorikken i et forsøk på å beholde Kristelig Folkeparti som støtteparti for regjeringen. Tirsdag advarte statsminister Erna Solberg...
Onsdag 17. oktober 2018
• VGs sak «Tre brødre på Tolga» avdekket grove overtramp fra kommune og helsevesen mot de tre brødrene Lars Peder, Arvid og Magnus Holøyen. De tre fikk alle diagnosen psykisk utviklingshemmet, uten at de fikk vite om det og uten utredning.
Tirsdag 16. oktober 2018
• Noen av Norges mest toneangivende politiske kommentatorer har de siste dagene satt i gang et regelrett hardkjør mot Kristelig Folkepartis leder Knut Arild Hareide. De karakteriserer hans forsøk på å få partiet med seg over blokkgrensa som...
Mandag 15. oktober 2018
• «Skjebnedagen», kalte de den. Onsdag i forrige uke hadde de ansatte i Danmarks Radio (DR) fått beskjed om å være tilgjengelige fra klokka åtte om morgenen. Da telefonene sluttet å kime to timer seinere, hadde 205 medarbeidere fått sparken.
Fredag 12. oktober 2018
• Det britiske sosialdemokratiske partiet Labour publiserte i forbindelse med sitt landsmøte i Liverpool forrige måned en video som oppsummerer partiets program framover. Videoen ligger som hovedsak på hjemmesida og har som hovedbudskap at...
Torsdag 11. oktober 2018
• De siste ukene har Klassekampen skrevet flere saker om regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Reformen ble innført i 2015 og innebærer årlige kutt på 0,5 prosent for alle statlige virksomheter. I årets nasjonalbudsjett...
Onsdag 10. oktober 2018
• I morgen er det 25 år siden drapsforsøket på forlegger William Nygaard i Dagaliveien i Oslo. De færreste hadde forventet at saken ville ta en ny vending like før den strafferettslige foreldelsesfristen gikk ut, men i går tok politiet ut...
Tirsdag 9. oktober 2018
• «De kommende få år er sannsynligvis de viktigste i vår historie», sa forsker Debra Roberts under lanseringen av FNs nye klimarapport i går. Roberts har bidratt til å sammenstille arbeidet, som er basert på 6000 forskningsartikler.
Mandag 8. oktober 2018
• Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) skriver i Klassekampen 2. oktober at vi ikke trenger å frykte konkurranseutsetting av persontogdrift i Norge. Derfor bør vi ta inn EUs fjerde jernbanepakke i EØS-avtalen. Det er vel kjent at Dale og...
Lørdag 6. oktober 2018
Skammenklistrer seg til ofrenehundreår etter tiårtusenår etter hundreårtar dette aldri...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk