Tirsdag 21. august 2018
SEIER OG NEDERLAG: Motstandere av EUs redningspakke på Syntagma-plassen i Aten i 2015. Den greske regjeringen fikk flertallet med på å si nei til EUs krav, men snudde etter folkeavstemningen, og aksepterte EUs vilkår. FOTO: SIV DOLMEN
• Redningspakken for Hellas avsluttet • Landet fremdeles i dyp depresjon
Forlater Hellas på bunn
NEDTUR: Grafen viser gresk BNP målt i 2018-euro, men er ikke justert for inflasjon, og fallet i den greske kjøpekraften er dermed større enn det grafen viser.
STATSGJELD: Den greske statsgjelda i prosent av BNP, det suverent høyeste nivået i EU.
ARBEIDSLEDIGHET: Selv om den greske arbeidsledigheten har falt, er fremdeles nesten halvparten av unge under 25 år uten jobb. Kilde: Eurostat
BANKEROTT: Den greske økonomien er stabilisert på et langt lavere nivå enn før finanskrisa. EU mener at rednings­pakkene har vært en suksess, tross s­kyhøy arbeidsledighet.

HELLAS

Mandag avsluttet EU det såkalte redningsprogrammet for Hellas – en omstridt politikk som har vært svært kostbar for grekere flest, men som har sikret at landet er i stand til å betale på de enorme greske statslånene.

Redningspakkene blir avsluttet som et resultat av at den greske økonomien tilsynelatende er stabilisert.

Rentene på greske statsobligasjoner er redusert til rundt 5 prosent, et nivå som gjør at den greske statsgjelda ikke eksploderer ukontrollert, slik den gjorde i 2011 og i årene etterpå.

– Dette er symbolsk viktig, for før eller senere må du fortelle folk at krisa er over, sier Asimina Michailidou, forsker ved Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo.

– Hellas må få suvereniteten og verdigheten tilbake, og redningsprogrammet gjør det mulig, sier hun.

Fakta

Den greske tragedien:

• Siden 2010 har Hellas fått til sammen 289 milliarder euro i lån fra andre medlemsland i EU og fra EUs krisefond i tillegg til Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF).

• I bytte mot kriselånene har Hellas måttet gjennomføre omfattende reformer og store kutt i de greske statsbudsjettene.

• Kriseprogrammene er blitt reforhandlet flere ganger underveis. Den siste programperioden ble avsluttet mandag 20. august.

«En stor suksess»

Etter finanskrisa i 2008 mottok Hellas de såkalte redningspakkene fra EU og Det internasjonale pengefondet, i realiteten lån på til sammen svimlende 2800 milliarder norske kroner. På tross av de enorme nødlånene har greske myndigheter hatt store problemer med å holde økonomien flytende.

Nå, etter en siste finansieringsavtale med EU denne sommeren, har den greske regjeringen penger fire år til, fram til 2022.

Den franske finansministeren Bruno Le Maire sa søndag i et intervju med den greske avisa Vima at redningspakkene har vært en «stor suksess». Det er i så fall en suksess med en kraftig bismak for mange grekere.

Splittet om prognosene

På tross av at arbeidsledigheten har falt – i alle fall i de offisielle statistikkene – er fortsatt over 20 prosent arbeidsledige. Mer enn én million grekere er uten jobb, og blant folk under 25 år står nesten halvparten utenfor arbeidslivet.

Den greske statsgjelda er nå på 180 prosent av landets brutto nasjonalprodukt, en gjeld som er så stor at det fremdeles er et åpent spørsmål om Hellas vil klare å redusere den.

De internasjonale organisasjonene som i utgangspunktet sto for redningspakkene, er derfor delt i synet på framtida til den greske økonomien.

– Sparepolitikken har lagt grunnlaget for en bærekraftig bedring i landets økonomi, sa EUs finanskommisjonær Pierre Moscovici på mandag.

Den siste avtalen med EU innebærer at Hellas fortsetter å lage stramme statsbudsjetter de neste årene, og at den greske staten skal gå med et overskudd på 3,5 prosent fram til 2022.

Det er en politikk som Det internasjonale pengefondet blir stadig mer kritisk til. Den europeiske sentralbanken regner nå med at de greske statslånene skal ligge på 96 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i 2060, om førti år.

Pengefondet er mer pessimistisk enn det EU er, og mener landet ikke vil være i stand til å redusere lånene, fordi sparepolitikken og rentene på statslånene vil legge store begrensninger på den økonomiske veksten i landet.

Pengefondets prognoser viser derfor at den greske statsgjelda vil fortsette å øke i flere tiår, en utvikling som vil kreve at greske myndigheter bruker en stadig større deler av pengene til å betale renter på lånene.

Stabilisert på et lavt nivå

Michailidou mener det er grunn til at ta Pengefondets analyser «med en klype salt».

– Hellas har nå en forholdsvis stabil økonomi. Den er på et veldig lavt nivå, men den faller i alle fall ikke, sier hun.

Den greske økonomien er nå tre firedeler så stor som den var før finanskrisa slo inn i 2008. Michailidou peker på at brutto nasjonalprodukt i Hellas i noen år falt like raskt som enkelte borgerkrigsrammede land, og at grekerne har «lidd under sparepolitikken».

– Vi har skjøvet problemene fram i tid, og om noen år kommer vi til å møte dem igjen. Derfor må vi ha en løsning på europeisk nivå. Vi kan ikke forsette med denne sparepolitikken lenger, sier hun.

– Nå er det viktig å fortelle det greske folket at vi har beveget oss videre, og at det er på tide å forbedre livskvaliteten i Hellas. Det må lykkes, for hvis ikke øker gapet mellom folks forventninger og det politikerne er villige til å gjøre, og det gapet blir raskt fylt av høyrenasjonalister og høyrepopulister, sier hun.

magnusl@klassekampen.no

Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.
Mandag 10. september 2018
BOMBER: Etter at samtalene mellom Tyrkia, Russland og Iran ikke førte fram, ligger veien nå åpen for en siste stor­offensiv.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk