Fredag 17. august 2018
STORM i vannglass: Kjæresteparet Per Sandberg og Bahareh Letnes har de siste ukene fått mye medieoppmerksomhet. Medie­professorene Elisabeth Eide og Sigurd Allern mener deler av dekningen har vært spekulativ.
Medienes framstilling av Sandberg-saken er lite nyansert og viser få alternative syn, mener professor:
– Spekulativ medieomtale
Elisabeth Eide
Sigurd Allern
Flere forskere mener pressen har spekulert for mye i Sandberg-saken. – Spekulasjoner hører hjemme i private samtaler, sier Elisabeth Eide.

medier

– Spekulasjoner egner seg bedre i private samtaler enn i seriøse medier, sier medieprofessor Elisabeth Eide.

Skriveriene om Per Sandberg og kjæresten Bahare Letnes har snart pågått i fire uker. Fra Fiskeribladet Fiskaren begynte å skrive om fiskeriministerens forhold til iransk-norske Bahareh Letnes i slutten av juni, har de fleste avisredaksjoner jobbet med Sandberg-saken.

Kjæresteturen til Iran og Sandbergs brudd på sikkerhetsinstruksen har fått mye oppmerksomhet. Men norsk presse har også interessert seg for Bahareh Letnes’ mulige motiver for å innlede en relasjon til Sandberg.

Fakta

Sandberg-saken:

• Per Sandberg (Frp) har gått av som fiskeriminister etter at han brøt regjeringens sikkerhetsrutiner under en ferie til Iran.

• Han meldte ikke fra om reisen og tok med seg tjenestetelefonen sin til landet.

• Mediene har også fattet interesse for Sandbergs reisefølge, norsk-iranske Bahareh Letnes, som er Sandbergs kjæreste.

• Flere medier har spekulert i om Letnes er spion for regimet i Iran.

Honningfelle?

I en lederartikkel i Finansavisen trakk sjefredaktør Trygve Hegnar en parallell til den kjente spionen Mata Hari, som ble henrettet i 1917. Og Dagbladet spurte Letnes direkte om hun var «en Mata Hari» under et intervju.

Dessuten har Nettavisen publisert et innlegg av samfunnsdebattanten Mina Bai, hvor Letnes blir omtalt som «den persiske honning­fellen». I en kommentar om saken kan Dagbladets Martine Aurdal også opplyse om at det iranske regimet bruker honningfeller.

Medieprofessor Elisabeth Eide reagerer på at mediene publiserer spekulasjoner omkring Bahareh Letnes.

– Spekulasjoner og forsøk på historiske paralleller skal man være forsiktig med i pressen, sier hun.

Hun får støtte fra journalistikkprofessor Sigurd Allern, som også er kritisk til denne framstillingen.

– Det er et forsøk på å skandalisere Letnes, men det er reint spekulativt. Det er ingen medier som har lagt fram et fnugg av dokumentasjon på at hun skal være etterretningsagent eller spion. I stedet får vi spekulasjoner og antydninger, sier Allern.

– Saklig grunnlag

Eide forstår imidlertid at mediene stiller spørsmål ved Letnes’ uttalelser om det iranske regimet.

– Det er absolutt et saklig grunnlag for å undersøke hvorfor Letnes, som har flyktet fra Iran, likevel har et godt forhold til landets ambassade i Oslo. Det er ikke så vanlig at iranske flyktninger har det, men det betyr ikke at det er fritt fram for spekulasjoner.

Allern mener på sin side at Sandberg-saken har flere kjennetegn på en klassisk mediedrev.

– Vi har fått rammefortelling om Sandberg og hans kjæreste som alle mediene er med på. Det blir i sum et medie­bilde preget av lite nyanser og få alternative synsvinkler, og de som skandaliseres, opplever dette som et gigantisk press.

– Er det ikke legitimt at pressen skriver om Sandbergs regelbrudd?

– Det har vært både nødvendig og legitimt å skrive om det. Samtidig må det være lov å stille seg spørsmålet om hvor stor denne skandalen er, sier Allern, og viser til uttalesene fra PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland om at Sandberg har opptrådt skjødesløst, men også legger til at tidligere statsråder kan ha vært like ille.

– Det tyder på at skjødesløsheten som regelbrudd ikke er en veldig stor sak.

Anbefaler PFU

– Jeg vil ikke avvise at det kan være presseetiske overtramp her. Det kan vi ikke vite. Derfor har jeg oppfordret til å klage til PFU på artikler og innslag de mener er brudd på god presseskikk. Da vil sakene få en grundig vurdering.

Det sier Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund. Hun understreker imidlertid at hovedinntrykket er at det er levert viktig og relevant journalistikk i denne saken.

– Bør pressen bli flinkere til å finne fram motforestillingene i slike store saker?

– Ja, man har alltid et ansvar for en balansert journalistikk. Og spesielt i saker som får slik massiv mediedekning. Belastningen kan bli høy, selv for medievante politikere som Sandberg.

– Hva med trykket mot kjæresten Letnes?

– Det vet jeg ikke nok om. Mitt inntrykk er at redaksjonene har vurdert dette løpende underveis. Hver enkelt redaktør er her ansvarlig, det finnes heldigvis ikke en overredaktør i Norge, som kan si når noen har gått for langt.

Floberghagen mener både Sandberg og Letnes kunne tjent på å spille med åpne kort fra første stund.

– Det er helt åpenbart, og det mener jeg virkelig, at pressens arbeid er blitt påvirket av at det hele tida har vært spørsmål journalistene ikke har fått svar på. Vi har gradvis fått vite mer, og mer og det er totalen som gjør at han måtte gå av.

– Og for å være tydelig: Det er ikke pressen sin skyld at Per Sandberg måtte gå av. Det er bare Per Sandbergs skyld alene, fastslår Floberghagen.

Hegnar føler seg ikke truffet

Trygve Hegnar i Finansavisen vil ikke være med på at han har spekulert i om Letnes er spion.

– Hele poenget med å trekke fram Mata Hari som eksempel, er at hun ble henrettet for å være spion uten at noe bevis ble framlagt. Det tror jeg også leserne forstår, sier han.

Også Dagbladet-kommentator Martine Aurdal avviser at hun har målbåret spekulasjoner omkring Sandbergs kjæreste.

– Jeg har ingen forutsetninger for å mene noe om Letnes er en spion eller ikke. Jeg har forsøkt å tegne et bilde av hvilke metoder den iranske etterretningstjenesten bruker, for å vise hvor skjødesløs Per Sandberg har vært på sin reise til Iran, sier Aurdal.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 22. september 2018
Aviser i Sogn og Fjordane og i nord rammes hardest dersom antall postdager kuttes, viser Klassekampens gjennomgang.
Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk