Torsdag 16. august 2018
TØRKE: En gruppe forskere publiserte denne uka forsknings­resultater som anslår at sannsynligheten er høy for fortsatt varme somre de neste åra. Her fra byen Bhubaneswar i India. 8FOTO: ASIT KUMAR, AP/NTB SCANPIX
Rapport varsler høy sannsynlighet for spesielt høy gjennomsnittstemperatur de neste fire åra:
Venter flere varme år
HETT: En fersk forskningsrapport varsler om høy sannsynlighet for hetebølger også de neste fire åra.

KLIMA

Sommerens hetebølge er synlig fra verdensrommet. Både det europeiske romfartsbyrået og amerikanske Nasa har nylig publisert satellittbilder av et brunsvidd Nord-Europa og sammenlignet dem med bilder av grønne landskap tatt i fjor.

Årets hetebølge var ikke begrenset bare til Europa. En rekke steder på kloden opplevde rekordvarme i sommer, både Japan, Australia og på det amerikanske kontinentet.

Tirsdag publiserte en gruppe forskere en artikkel som konkluderer med at det er høy sannsynlighet for at hetebølgen vender tilbake de neste somrene.

Forskerne har gjort sannsynlighetsberegninger basert på klimastatistikk og anslår at de neste fire årene trolig blir varmere enn normalt.

Fakta

Varmerekorder i vente:

• En forskergruppe publiserte tirsdag en artikkel i tidsskriftet Nature Communications der de anslo at det er høy sannsynlighet for ekstraordinær gjennomsnittsvarme på jorda også de neste fire årene.

• De høye temperaturene er en naturlig variasjon på toppen av en trend der gjennomsnittstemperaturen stiger.

• Den gjennomsnittlige konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er nå 408 ppm og stiger jevnt. Ppm står for «parts per million», altså milliondeler. Veksten i Co2-konsentrasjonen må avta raskt og stanse i løpet av noen tiår, dersom verdens land skal nå målet om kun 1,5 graders oppvarming.

Varmere enn trenden

Forskergruppa skriver at modellene de har lagd, forutsier en «periode som er varmere enn normalt» og at den kommende varmeperioden «vil øke sannsynligheten for ekstreme temperaturer».

Forskningsresultatet viser høy sannsynlighet for globale temperaturer som ligger over trenden, altså over den gradvise økningen som uansett vil skje på grunn av CO2-utslippene. Artikkelen ble publisert i tidsskriftet Nature Communications.

Gjennomsnittstemperaturen på jordkloden stiger, men ikke jevnt. Kloden har blitt omtrent én grad varmere enn den var på midten av 1800-tallet, før det teknologiske og industrielle gjennombruddet som historikerne gjerne kaller den andre industrielle revolusjonen.

Økningen har kommet i rykk og napp – mens temperaturene for eksempel steg raskt på 1990-tallet, avtok veksten på 2000-tallet, før temperaturene igjen skjøt i taket de siste fem årene.

De naturlige variasjonene i klimaet skjer ikke bare fra år til år, men også over lengre perioder, fra tiår til tiår.

Det er en slik naturlig variasjon forskergruppa mener å kunne forutsi de neste fire årene – på toppen av oppvarmingen som skjer på lang sikt.

– Økte kraftig fra 1960

– Klimaendringer må sees over tid. Klimaforskere regner ofte med gjennomsnitt over 30 år, sier Marianne Tronstad Lund, seniorforsker ved klimaforskningssenteret Cicero i Oslo.

– Det vil være naturlige svingninger rundt, men den underliggende langtidstrenden viser en økning i temperaturen, sier hun.

Nasa publiserer månedlige klimarapporter som viser globale gjennomsnittstemperaturer, og tallene sammenlignes med data som går helt tilbake til 1880. Tallene viser stor variasjon mellom enkeltår, men også svingninger som går over flere år.

– I dataene ser vi at temperaturen øker raskere fra omtrent 1960. Da økte også bruken av kull, olje og gass kraftig, sier Lund.

– Bør vi forvente at temperaturrekordene fortsetter å slås de neste tiårene?

– Ja, hvis vi ikke gjør noe med utslippene, så kan vi forvente at temperaturrekorder vil bli slått. Et grunnleggende trekk ved global oppvarming er at sannsynligheten for ekstremvær øker, sier hun.

Klimaforskeren sier at forsknings­miljøene «ble tatt på senga» da verdenslederne ble enige om å forsøke å begrense oppvarmingen til under to grader på klimatopp­møtet i Paris i 2015.

Avtalen legger også opp til at verdens land skal forsøke å nå kun 1,5 grader oppvarming totalt, altså bare 0,5 grad celsius høyere enn dagens nivå.

Fortsatt vekst i utslippene

– Foreløpig finnes det ikke så mye forskning på hvordan en to grader varmere verden ser ut, sier Lund.

Hun legger til at det har kommet studier som viser at det betyr «en del» for hvor alvorlige konsekvensene blir dersom utslippene stanser så raskt at verden ikke varmes opp mer enn 1,5 grad.

På tross av klimaavtalen i Paris og de tidligere klima­avtalene har det ennå ikke lyktes å stanse veksten i de globale klimagassut­slippene.

Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren fortsetter å stige forholdsvis jevnt og er i dag målt til omkring 408 ppm. Det er langt høyere enn den største konsentrasjonen bakover i tid.

Ifølge Nasa er den høyeste målte CO2-konsentrasjonen i atmosfæren før menneskelig tid på like under 300 ppm, for omtrent 320.000 år siden.

Mens EU under ett har klart å kutte betydelig i klimagassutslippene siden 1990, har USA hatt en svak nedgang.

Store deler av økningen i de globale CO2-utslippene det siste tiåret kommer fra Kina, som de siste årene har stått for over 30 prosent av verdens samlede utslipp.

magnusl@klassekampen.no

Mandag 24. september 2018
KRISE: Theresa May møter stadig nye tilbakeslag, og mistilliten vokser hos velgerne. Likevel melder britiske aviser at hun vurderer nyvalg.
Lørdag 22. september 2018
DRAGKAMP: Om kort tid blir det klart om nominasjonen av Brett Kavanaugh til USAs høyesterett overlever metoo-anklager og høylytte protester.
Fredag 21. september 2018
FORHANDLINGER: Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk