Onsdag 15. august 2018
MANNSTUNGT: På Enova og Norges vassdrags- og energidirektorats debatt om elbil-strømnettet var det kun menn i panelet under Arendalsuka. Heidi Juhler (med mikrofon) i Norsk Fjernvarme mener kvinner kan bidra til å tenke annerledes.
• God kjønnsfordeling i debattene på Arendalsuka • Men fortsatt kjønnsdeling på enkelte temaer
Menn mener mest om elbil
Elisabeth Eide
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.

ARENDALSUKA

– Det er mange debatter hvor det er mange kvinner, men man ser en skjev fordeling på enkelte emner og fag.

Det sier Heidi Juhler, daglig leder i Norsk fjernvarme, til Klassekampen. Hun satt i går i salen da Enova SF og Norges vassdrags- og energidirektorat arrangerte debatt om elbiler. Samtlige paneldeltakere var menn.

Arendalsuka presenterer seg som et «politisk dansegulv» for debatt, samtale og dialog. En telling Klassekampen har gjort, viser at det nærmer seg likestilling i kjønnsfordeling – blant paneldeltakerne er 57 prosent menn og 43 prosent kvinner.

– Dette høres jo relativt bra ut, sier Elisabeth Eide, professor i journalistikk ved Oslomet.

Eide har tidligere forsket på kjønnsfordeling i norske medier og på hvordan kvinner og menn blir brukt som kilder i landets papiraviser.

– Tallene fra Arendalsuka er litt bedre enn det vi har fått på tellingene i norske medier. Kjønnsfordeling avhenger litt av sjangeren. Det er forskjell på den løpende nyhetsdekningen og planlagte snakkeprogrammer, sier Eide.

Fakta

Kjønnsbalanse i Arendalsuka:

• Klassekampen har telt antall kvinner og menn som deltar i debattene på Arendalsuka.

• 2032 kvinner og 2648 menn deltar på rundt 900 debatter.

• Det gir en kvinneandel på 43 prosent.

• Mange arrangementer har god kjønnsbalanse, mens ­debatter om enkelte temaer er skeivfordelt.

• I debatter om temaer som helse og kvinnesak er kvinnene ofte overrepresentert, mens de er underrepresentert i debatter om teknologi og industri.

Kjønnsdelte paneler

Men selv om kjønnsfordelingen er relativt god, må flere av panelene sies å reprodusere stereotypiske ideer om hva som er typiske «kvinnetemaer» og hva som er typiske «mannstemaer».

Noen paneler består av bare kvinner og flere av bare menn. Kvinnene er ofte overrepresentert i debatter om stereotypiske «kvinnetemaer», som helse og omsorg, mens de er underrepresentert i debatter om teknologi og industri.

Mest mannstung er debatten om fullelektrisk fiskeoppdrett, med ti menn og ingen kvinner.

Også debatter om handelskrig, datasentre, sikkerhet, den nye kraftkrevende industrien, rekrutteringsproblemer i sjåførbransjen, ruspolitikk og sosial dumping, har kun mannlige deltakere.

For øvrig går heller ikke Klassekampens egen mediedebatt helt klar av mannlig slagside, der tre av fire deltakere er menn.

– Tenker annerledes

Tirsdag inviterte altså Enova SF og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til debatt om elbiler, strømforbruk og ladekapasitet i strømnettet. Fire av fire debattanter var her menn: Ove Flataker fra NVE, Øyvind Leistad fra Enova, Andreas Strandskog fra Forbrukerrådet og Einar Wilhelmsen fra miljøstiftelsen Zero.

Kommunikasjonssjef i Enova, Eiliv Flakne, forstår at kjønnsbalansen ikke ser helt bra ut.

– Det er en avveiing mellom hvem som har uttalt seg tidligere i diskusjonen, hvem som har ekspertise på området og hvem som sier ja til å delta. I dette tilfelle ville vi ha Randi Flesland i Forbrukerrådet, men hun var opptatt, sier han.

Flakne er glad for at kjønnsbalanse blir et tema og bedyrer at det er viktig for Enova. Han understreker at menn og kvinner ofte har forskjellig vekting av synspunkter, og mener forskning har vist at kvinner tar de beste beslutningene.

Heidi Juhler i Norsk fjernvarme åpnet sitt spørsmål til det mannsdominerte panelet i går med å si «og jeg er dame».

– Det er færre damer enn menn i vår bransje, men det går an å finne dem. Vi må alltid prøve å få en balanse. Kvinner kan bidra til å tenke annerledes. Vi er femti prosent av samfunnet og vi bør være med i alle typer beslutninger om veivalg, sier Juhler.

«Myke» temaer for kvinner

Seks kvinner er samlet for å diskutere 40 år med abortlov. Det er også bare kvinner med i metoo-diskusjonen «Hvor går grensen?».

Mer overraskende er det kanskje at det i en diskusjon om bransjens utfordringer i et tradisjonelt kvinnedominert yrke som renholder, så er det seks menn og bare to kvinner i panelet.

Seks menn er samlet for å diskutere om dagligvarebransjen må være preget av høye priser og dårlig utvalg, men når kombinasjonen økonomi og mat må vike for mingling med kortreist mat og kultur, er det utelukkende kvinner i panelet. «Lei av debatt? Kom og møt andre til en uformell prat», frister arrangøren.

I tillegg er kvinner i klar overvekt i diskusjoner om temaer som typisk assosieres med kvinner, som abortlov, omsorg og metoo.

Ikke overraskende, sier Eide. Hun mener arrangørene må tenke nytt.

– Det handler om at de ofte tenker veldig tradisjonelt. Dekker man næringslivet, vil man ha bare næringslivsledere som debattanter. Det er mulig utvide rammene og tenke friere om hvem man tar med i en debatt, sier professoren.

Få kvinnelige kverulanter

Forfatter og samfunnsdebattant Heidi Helene Sveen, som også deltar i debatten om seksuell trakassering i akademia, mener mønsteret er et tegn på at arrangørene ikke har prøvd hardt nok.

– De følger opp de samme gamle sporene. Det er hele tida metadebatter om at kvinner ikke vil stille, men det er en sannhet med modifikasjoner. Man skylder på kildene, men man får det til hvis man vil, sier Sveen.

Hun mener det finnes mange kvinnelige debattanter som kan snakke om «hard» politikk, som næringsliv, men at det kanskje heller handler om hvordan man spør.

– Det handler ikke nødvendigvis om at kvinner ikke er tøffe nok, men om at mange kanskje ikke synes det er så konstruktivt å sitte og krangle med kjente kverulanter i debatter som åpenbart er laget for å fyre oppunder konflikt. Kvinner er rett og slett for smarte til å bruke tid på tull, sier Sveen.

– Ikke et problem

«Nok kloke hoder og varme hender?», spør Fagforbundet torsdag når de holder debatt i Bankgården i Arendal. Pensjonistforbundets Jan Davidsen er eneste mann i en debatt med åtte kvinner og en kvinnelig møteleder.

– Hva om det var åtte menn og en kvinne, ville dere stilt det samme spørsmålet da? spør Iren Mari Luther, som er leder av yrkesseksjonen Helse og Sosial i Fagforbundet.

– Det er veldig mange debatter her nede med overvekt menn, at vi har mest kvinner gjør ingen ting og er ikke noe viktig problemstilling, sier Luther.

– Hvorfor ikke?

– Vi har valgt ut de personene det er naturlig å få med i en slik debatt. Dette er en kvinnedominert bransje, og det er derfor helt greit at det er åtte kvinner og en mann som skal diskutere.

Leder for hovedprogramkomiteen, Øystein Djupedal, vil ikke uttale seg om denne saken. Han viser til de enkelte arrangørene.

kultur@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 15. august 2018 kl. 13.11
Mandag 24. september 2018
Arbeiderpartiet støtter Postens ønske om å halvere antall postdager. Men verken partiet eller kulturminister Trine Skei Grande (V) har noen klar løsning for avisene.
Lørdag 22. september 2018
Aviser i Sogn og Fjordane og i nord rammes hardest dersom antall postdager kuttes, viser Klassekampens gjennomgang.
Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk