Tirsdag 14. august 2018
LITE Å HENTE: Spafo Norge (Spondyloartrittforbundet) og leder Elisabeth Opsahl Nilsen (til venstre) har stand på Arendalsuka for første gang. Som frivillig organisasjon med 2600 medlemmer har de lite å tjene der, ifølge en ny rapport.
Bedrifter og arbeidslivsorganisasjoner har kortest vei til politikerne under Arendalsuka, viser undersøkelse:
Har penger til en prat
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.

Arendalsuka

Arendalsuka er i gang. Politikere er klar for mingling med folk fra næringslivet, offentlige institusjoner og organisasjonslivet. Men hva bestemmer hvem som møter hvem? Hvem vinner og hvem taper på Arendalsuka?

– Det er ressursene som avgjør, sier Ketil Raknes ved Høyskolen i Kristiania.

Sammen med Dag Wollebæk fra Institutt for samfunnsforskning lanserer han torsdag rapporten «Deltakelse teller, ressurser avgjør», som inngår i et større forskningsprosjekt i regi av Senter for studier av politisk kommunikasjon (Polkom) ved Universitetet i Oslo.

De to forskerne har intervjuet deltakere fra Arendalsuka 2017 om hvor vellykket nettverksbyggingen er under de hektiske augustdagene i sørlandsbyen.

– Et gjennomgående funn er at de mest ressurssterke organisasjonene lykkes best med lobbyarbeidet. Jo mer penger du bruker på Arendalsuka, og jo flere politisk ansatte du har, desto bedre resultater får du, sier Raknes.

Fakta

Arendalsuka:

• Norsk politisk festival etablert i 2012 etter inspirasjon fra svenske Almedalsveckan.

• Over 1000 arrangementer er planlagt i år, en økning fra 700 i fjor.

• En ny rapport fra Ketil Raknes og Dag Wollebæk påpeker at de store organisasjonene og bedriftene har størst utbytte av festivalen.

• Bare 36 prosent av de frivillige organisasjonene svarer at de synes «det er lett å komme i kontakt med toppolitikere under Arendalsuka».

• For bedrifter og de store yrkes- og næringsorganisasjonene svarer henholdsvis 80 og 60 prosent at det er lett å komme i kontakt med toppolitikere.

Mest igjen for pengene

Blant de mest pengesterke deltakerne er det de store arbeidsgiverorganisasjonene og fagforeningene som forteller om størst gjennomslag. Det samme melder private bedrifter og offentlige institusjoner.

Det er de mindre frivillige organisasjonene som mener det er vanskelig å nå igjennom – da spesielt å få kontakt med toppolitikere.

På spørsmål om «det er lett å komme i kontakt med topp-politikere under Arendals­uka» svarer kun 34 prosent av de frivillige organisasjonen at dette stemmer. Blant bedriftene og yrkes- og nærings­organisasjonene svarer henholdsvis 80 og 60 prosent helt eller delvis enig.

«Dermed reproduseres ulikhetene i det norske lobbysystemet under Arendals­uka», står det i rapporten.

– De store aktørene får mest igjen for pengene. Det er lettere for dem å få topp-politikere til å møte på arrangementer og få avtaler med dem etter at uka er over, sier Raknes.

Bryte lydmuren

Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge, nikker gjenkjennende til funnene i rapporten til Raknes og Wollebæk.

– De frivillige organisasjonene har utbytte av å være her, men det er klart mange kjenner på det rapporten beskriver. Det er en lydmur å bryte igjennom, og det er ikke lett uten store ressurser.

Frivillighet Norge organiserer 300 medlemsorganisasjoner, til sammen over 50.000 lag og foreninger. Johnsen skulle ønske større gjennomslag.

– Dette gjelder ellers i året også, men er kanskje spesielt synlig under Arendalsuka. Terskelen er høy for å kunne bedrive godt påvirknings­arbeid. Det koster penger og krever tid og kompetanse.

– Er det problematisk at det er så skjevfordelt?

– Ja, frivilligheten er en veldig viktig kanal for demokratiet. Hvis du må være rik for å få oppmerksomhet, vil det på lang sikt være med å svekke tilliten til demokratiet, sier Slotterøy Johnsen.

Heller en kopp kaffe

Stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H) hadde i 2017 rekord på Arendalsuka med deltakelse på hele 24 arrangementer. Hun er enig i at maktforholdene ellers i samfunnet reproduseres under Arendalsuka.

– Det er velkjent at de med mest ressurser også får mest gjennomslag. Dette tror jeg vi politikere er bevisste på, men vi kan bli bedre på å takke ja til en større bredde aktører, sier Lunde.

Samtidig er det viktig for politikere å være på de største arrangementene.

– Tro meg, jeg har vært på mine debattmøter uten folk i salen. Men hvis LO eller Fagforbundet skal diskutere arbeidsliv, er det klart jeg må prioritere de store.

Lunde har i år bare takket ja til 16 arrangementer. Delvis for å skape luft i kalenderen til mer uformelle møter. Hun har følgende tips til de mindre organisasjonene:

– Det beste er ikke alltid å arrangere en debatt med noen få tilhørere. Det kan være like viktig å ta en kopp kaffe. Jeg har bestandig en halvtime å avse, og er da ofte mer i lyttemodus enn i debattmodus. Her er de store aktørene ofte flinkere enn de små.

– Kan bryte sammen

Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge vil legge litt av ansvaret på arrangørene.

– Arendalsuka blir omtalt som «demokratiets dansegulv», men dette dansegulvet kan fort bryte sammen om det bare er de store ressurssterke organisasjonene og næringslivet som har råd til å danse. Arrangørene kunne involvert oss sterkere i hovedprogrammet, som stort sett domineres av næringsliv og store offentlige aktører.

Tidligere stortingsrepresentant Øystein Djupedal, som leder hovedprogramkomiteen under Arendalsuka, vil ikke være med på at Sørlandsbyen bare er en lekeplass for store organisasjoner med et velsmurt PR-apparat.

– Arendalsuka er en folkefest for demokratiet, og vi tilbyr en gratis arena for alle som vil ytre seg i offentligheten, sier Djupedal.

Tar ikke selvkritikk

Arrangørene hevder selv at de vil «bidra til å styrke kraften i vårt levende demokrati».

– Viser ikke rapporten at denne visjonen rimer dårlig med virkeligheten?

– Vårt mål er å styrke troen på det frie ord og at vanlige menneskers stemme skal høres. Ketil Raknes framstiller det som om Arendalsuka er en rein lobbyarena, vi mener derimot at det er en arena for alle. Både for små aktører og frivillige organisasjoner, sier han, men medgir samtidig at store organisasjoner og kommunikasjonsbyråer er svært synlige i Arendal denne uka.

– De er også en del av Arendalsuka, men det er ikke vi som sørger for det. Et PR-byrå som Geelmuyden Kiese har sikkert en agenda når de er her, men den kan ikke vi kontrollere.

Djupedal kjenner seg ikke igjen i kritikken fra Johnsen i Frivillighet Norge.

– Vi har bare fått tilbakemeldinger om at de mindre organisasjonene er godt fornøyd. Men vi skal fortsette å ha tett dialog med disse, og vil selvsagt ha tilbakemeldinger om det er noe vi kan gjøre bedre.

kultur@klassekampen.no

Mandag 24. september 2018
Arbeiderpartiet støtter Postens ønske om å halvere antall postdager. Men verken partiet eller kulturminister Trine Skei Grande (V) har noen klar løsning for avisene.
Lørdag 22. september 2018
Aviser i Sogn og Fjordane og i nord rammes hardest dersom antall postdager kuttes, viser Klassekampens gjennomgang.
Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk