«Jeg hadde lenge anstrengt meg for å glemme ham, men bare ved å runde et hjørne i verden, eller i tankene, kunne jeg støte på ham», tenker den hjemsøkte hovedpersonen et stykke ut i ‘Svartøyde kvinner’, den fine åpningsnovellen i Viet Thanh Nguyens novellesamling «Flyktningene». Her dukker et gjenferd opp på døra, tenåringsbroren som døde på flukt fra Vietnam tjuefem år tidligere. Den langt mer rutinerte moren vet derimot alt «om spøkelsers behov»: Skal du få fred, må du gi dem oppmerksomheten de fortjener.