Lørdag 11. august 2018
KLASSENS FUKS: At kunstfeltet gjerne ser på seg selv som progressivt, gjør nok at flere har lukket øynene for problemer med seksuell trakassering, tror kunstner Hanan Benammar. Sammen med to andre har hun samlet inn 50 vitnemål om trakassering ved landets utdannings­institusjoner for visuell kunst. Illustrasjon: Tim Ng Tvedt
Kunstnere har samlet 50 vitnemål om seksuell trakassering fra utdanningsinstitusjoner for visuell kunst:
Oppgjør i kunstskolen
REKTOREN: Jørn Mortensen, rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo, mener det blir feil å diagnostisere lærere i kunstutdanningene som mer tilbøyelige til å trakassere. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Hanan Benammar
Jørgen Langdalen
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?

metoo

«Maria» var på fest med musikkutdanningen da en lærer tok tak i hoftene hennes og lot som han tok henne bakfra – til jubel fra mannlige kollegaer.

«Ingrid» gikk på en teaterskole hvor en av pedagogene ville at studentene «ved enhver anledning» skulle spille kåte i timene hans.

«Siri» var på turné hvor en leder fra skolen hennes var regissør, da han tok hånden sin opp i underlivet hennes og spurte om hun likte sex.

Disse eksemplene er hentet fra tre av de norske metoo-oppropene som ble trykket i Aftenposten i fjor høst. Det er langt flere å ta av. Mange av historiene om seksuell trakassering som er kommet fram etter at metoo ble et fenomen, handler om ubehagelige situasjoner eller overgrep i en utdanningssituasjon.

Siden den gang har det vært oppvask i akademia. Minst fire ansatte ved norske kunstutdanninger har fått sparken eller valgt å si opp som følge av varsler om seksuell trakassering.

To av dem jobbet ved Kunsthøgskolen i Oslo, mens to var ansatt ved Fakultet for utøvende kunst ved Universitetet i Stavanger.

Nylig kom det også fram at to lærere ved skuespiller­utdanningen til Nord universitet ble «omdisponert» i juni i fjor, før metoo-bølgen, etter varsler om seksuell trakassering.

Fakta

Metoo i kunstskolene:

• Til sammen sju ansatte ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge har sagt opp, blitt omdisponert eller mistet jobben etter varsler om seksuell trakassering det siste året, etter hva Klassekampen kjenner til.

• Samtlige var ansatt ved kunstutdanninger, bortsett fra en professor ved Universitetet i Stavanger som fikk sparken fra jobben blant annet fordi han skal ha sendt seksuelle meldinger til kvinnelige studenter.

• Én fikk sparken ved Kunsthøgskolen i Oslo, en annen sa selv opp stillingen sin samme sted.

• En musikkprofessor sa opp stillingen sin ved Universitetet i Stavanger, og en annen ansatt ble suspendert før han sa opp sitt engasjement.

• Nylig ble det kjent at to lærere ved skuespillerutdanningen til Nord universitet mistet jobben i juni i fjor etter varsler om seksuell trakassering. Ifølge Khrono ble begge «omdisponert», før den ene fikk en oppsigelse.

Kilder: Kunsthøgskolen i Oslo, NRK, Stavanger Aftenblad, Khrono

Tette bånd til læreren

Er det tilfeldig at alle disse seks underviste i kunstfag? Jørgen Langdalen tror ikke det. Han er leder ved Institutt for musikk ved NTNU og skrev allerede i november en kronikk om temaet i Adresseavisen. Der peker han på flere faktorer som gjør at utøvende kunstutdanninger er «ekstra utsatt» for seksuell trakassering:

Samarbeidet mellom lærer og student er ofte nært og personlig.

Undervisningen er gjerne fysisk og emosjonelt involverende.

Mange lærere har viktige posisjoner i kulturlivet og stor innflytelse på studentens karrierevei.

– Utøvende kunstutdanninger har undervisningsformer som bringer lærer og studenter veldig tett sammen. Da kan det mye raskere skje et overtramp, og det gjør at våre utdanninger har et ekstra ansvar, mener Langdalen.

Han peker også på at lærere i kunstfag ofte har en port­vokterfunksjon, siden de har et aktivt kunstnerisk virke utenfor skolen. De kan være ledere av dansekompanier, drive kunstprosjekter som de kan ta med studenter på, eller ha mange kontakter i feltet.

– Studenter strekker seg veldig langt for å komme i betraktning for prestisjefylte oppgaver. Det gir læreren stor makt, som han eller hun må være ekstremt oppmerksom på, sier Langdalen.

– Sårbar som student

Kunstner Hanan Benammar har hatt et heftig halvår. Siden januar har hun sammen med to andre jobbet med å samle inn historier om seksuell trakassering ved utdannings­institusjoner for visuell kunst.

Arbeidet har resultert i totalt 50 vitnemål fra de ulike institusjonene, forteller kunstneren. De fleste omhandler episoder som skjedde mellom 2000 og 2010. Gruppen har engasjert seg i noen av sakene og meldt fra om dem til de aktuelle lærestedene.

– Det er umulig for de store institusjonene å late som om problemet ikke finnes, sier Benammar.

Hun er usikker på om kunststudenter er mer utsatt for seksuell trakassering, men peker på at studiene ofte er friere lagt opp og har et mer utydelig hierarki enn ved andre institusjoner.

– Det gjør det vanskeligere å manøvrere. Man kan få en form for vennskap med læreren, det er tette samarbeidsprosesser, og man snakker mye om private ting. Det gjør deg sårbar som student. Hvis du jobber med temaer som kjønnsidentitet og får kommentarer om kroppen din, er det noe annet enn å få kommentarer om et antropologisk studie du har gjort, sier hun.

Selv gikk hun ut fra Kunstakademiet i 2012 og understreker at den tette undervisningsformen er en viktig del av utdanningen.

Nå håper kunstneren å holde liv i diskusjonen om seksuell trakassering, diskriminering og maktmisbruk, både ved utdanningsinstitusjonene og i kunstfeltet som sådan.

Sammen med sju andre driver hun en Facebook-gruppe for kvinner innen det visuelle kunstfeltet, der man har kunnet dele historier. Gruppen står også bak oppropet «Nei til maktmisbruk i kunstfeltet!».

Der skriver de blant annet om «forvridd lojalitet» til maktpersoner, og at «ikke engang voldtekt har vært god nok grunn for å avslutte et meningsfullt samarbeid».

At kunstfeltet ser på seg selv som progressivt, gjør nok at flere har lukket øynene for problemet, tror Benammar.

– Kunstfeltet er så lite, og i begynnelsen av metoo prøvde mange å beskytte det gjennom ikke å snakke om historiene om trakassering. Vi har prøvd å åpne en kanal for diskusjon. Det er veldig trist at noen studenter må gå gjennom masse dritt. Jeg håper at kunstskolene snart kan bli et sted for bare å lære kunst.

Skjenking og sceniske kyss

I motsetning til grupper i andre kunstfelt, har ikke initiativtakerne bak Facebook-gruppen for metoo i visuell kunst ønsket å publisere enkelthistorier. Men Benammar forteller at mange av vitnesbyrdene handler om ulike former for mikroaggresjon (uttalelser eller handlinger som kan oppfattes nedvurderende), generell sexisme og diskriminering, og noen ganger upassende oppførsel eller fysisk berøring.

– Det kan for eksempel være kommentarer om kropp eller nedrakking av arbeidet du gjør. Når det gjelder seksuell trakassering, vet vi også at det ikke finnes noen trygge steder. Det skjer på utstillingsåpninger, hjemme hos venner, på skolen og på fester. Men skolen har et mandat om å være et trygt sted. Det den være, slår hun fast.

Hun forteller at i de fleste innrapporterte episodene som har funnet sted under utdanning, er den som trakasserer, en ansatt eller en gjestelærer.

– De aller fleste har en form for makt over studentene. Det er ikke overraskende.

Hvis vi ser på sakene som har endt med at lærere har gått eller fått sparken, er også de preget av maktmisbruk.

I mars sa en musikkprofessor ved Universitetet i Stavanger (UiS) opp sin stilling etter å ha fått varsler mot seg fra 13 studenter, ifølge Stavanger Aftenblad. De varslet blant annet om upassende berøringer og tekstmeldinger og seksualisert prat.

Noen måneder seinere ble en annen ansatt ved samme fakultet suspendert. NRK skrev at vedkommende skal ha invitert kvinnelige studenter hjem for å «se tv, spise og snakke fag», for så å skjenke dem alkohol og gjøre seksuelle tilnærmelser. Han sa i etterkant opp sitt engasjement.

Ved Nord universitet fikk ledelsen i juni i fjor varsler om at en teaterlærer demonstrerte «scenisk kyssing» foran klassen. NRK skrev at læreren ved en anledning skal ha holdt en student i nakken og rumpa, kysset vedkommende og uttalt at «slik gjør vi det på scenen».

Både hun og en mannlig lærer som var til stede i alle timene uten å gripe inn, ble umiddelbart «omdisponert» etter at varslene kom, ifølge Khrono. Kvinnen ble seinere sagt opp, skriver nettavisa.

Over 120 saker i akademia

La oss gå til forskningen. Hva sier den om hvilke studenter som er mest utsatt for seksuell trakassering i Norge? Foreløpig ingenting.

I fjor gjennomførte Universitetet i Agder en større undersøkelse om mobbing ved tre universiteter og to høgskoler, som også inkluderte ett spørsmål om seksuell trakassering. Funnet er ikke med i rapporten, men ble offentliggjort av forsker Ingrid Lund og er blitt hyppig sitert.

Det viste at 1 prosent av studentene hadde opplevd seksuell trakassering fra en ansatt ved lærestedet det siste halvåret. På landsbasis tilsvarer det om lag 3000 studenter.

Ingen av de fem institusjonene i undersøkelsen driver med kunstutdanning, forteller Ingrid Lund.

– Jeg ble helt sjokkert da jeg så hvor mye oppmerksomhet det ene spørsmålet fikk. Det er svært alvorlig at det ikke har vært større og mer systematiske undersøkelser i høyere utdanning omkring denne tematikken, sier hun.

Denne våren har norske studenter for første gang svart på spørsmål om seksuell trakassering i helse- og trivselsundersøkelsen som gjennomføres hvert fjerde år. Rapporten kommer i september, og resultatene kan trolig brytes ned på studieretninger.

Nettstedet Khrono har kartlagt at det er registrert over 120 saker om seksuell trakassering i norsk akademia i løpet av metoo-kampanjen, ved 20 ulike læresteder.

– Nettverk er viktig

Sosiologiprofessor Aksel Tjora mener enkelte trekk ved kunstutdanningene kan øke risikoen for seksuell trakassering. Han er forskningsleder ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, med ansvar for gode veilederrelasjoner for instituttets stipendiater.

Tjora peker på makt, idolisering og betydning av nettverk.

– Kunstfeltet kan mer enn andre utdanninger preges av sterke personligheter, med lærere og veiledere med høy personlig og kunstnerisk prestisje. Tette bånd kan skape fortrolige avhengigheter mellom enkelte fagpersoner og deres «disipler», sier han.

Tjora understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag, uten å ha forsket på dette selv. I likhet med Jørgen Langdalen ved Institutt for musikk tror han også at portvokterfunksjonen spiller en vesentlig rolle.

– Min opplevelse av kunstfeltet er at nettverk er veldig viktig for å få bli med på arrangementer, utstillinger og så videre. Og jo større betydning nettverk har, desto større er risikoen for at noen vil utnytte sin sentrale posisjon i nettverket.

Vil ikke diagnostisere

Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) er landets største utdanningsinstitusjon for utøvende kunst. Her utdannes blant annet skuespillere, dansere, operasangere og visuelle kunstnere. Før jul ble skolen rammet av en metoo-sak, da Kunnskapsdepartementet ble varslet om alvorlig seksuell trakassering fra en ansatt. Siden ble det varslet til departementet om to andre ansatte.

I juni konkluderte et varslingsutvalg ved skolen at det i den ene saken hadde forekommet tilfeller av seksuell trakassering. Vedkommende fikk sparken.

I den andre saken fant utvalget at de etiske retningslinjene til KHiO ble brutt, men hadde ikke «grunnlag for å konkludere med handlinger som representerer seksuell trakassering». Den ansatte har sagt opp.

Rektor Jørn Mortensen påpeker at det ikke finnes noe tallmateriale som tilsier at det foregår mer seksuell trakassering i kunstutdanningene:

– Det er veldig mange tilfeller i akademia i det hele tatt, og det kan hende at det som har rammet kunstutdanningene, har fått spesiell oppmerksomhet på grunn av fagenes egenart og at tidvis kjente mennesker er involvert, sier Mortensen.

Samtidig mener han at alle kunstutdanninger bør reflektere over om forholdet mellom student og lærer er av en slik art at studentene er mer utsatt for trakassering.

– Det gjør vi løpende og hele tida ved KHiO. Det blir feil å diagnostisere lærere i kunstutdanningene som mer tilbøyelige til å trakassere enn i andre deler av sektoren. Men gitt den tette oppfølgingen av studentene, som er en del av metoden i kunstutdanningen, må rollebevisstheten også være veldig sterk.

KHiO har laget en handlingsplan for et trygt studie- og arbeidsmiljø, ved navn #medlysetpå, der flere tiltak handler om rolleforståelse.

– Et av punktene er å etablere et register for bi-erverv, der lærerne registrerer eventuelle funksjoner og roller de har utenfor institusjonen. Det kan være ett tiltak som øker bevisstheten om roller og maktposisjoner. Samtidig vil jeg understreke at vi ønsker lærere med engasjement utenfor skolen. Det bringer nødvendig kunnskap og erfaring inn i undervisningen.

mariv@klassekampen.no

Lørdag 20. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde prioritere «Gjerdeløa» over dyr utenlandsk kunst, mener kritikerne. Men skal et nasjonalmuseum alltid sette den nasjonale kultur­arven først?
Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk