Fredag 10. august 2018
CIVITA-FROKOST: Microsoft-gründer Bill Gates er en av mange notabiliteter som har gjestet Civitas frokostmøter i Oslo sentrum. – Civita er kraftfulle, og det må venstresida ta til etterretning, mener Martin Kolberg (Ap).FOTO: GORM KALLESTAD, NTB SCANPIX
• Martin Kolberg blir betenkt når «pengemakten» investerer i hjernekraft • Professor ønsker ny maktutredning
Frykter blått hegemoni
Undersak

– Civita er Norges mest uavhengige

– Jeg er enig med at vi vet lite om tenketankenes makt, men dette gjelder mange aktører i samfunnslivet, sier Civita-­leder Cristin Clemet.

– Det finnes en rekke organisasjoner i Norge som har en eller annen form for makt, men det er vanskelig å finne bevis for hvor stor makten er.

Civita teller det som kan telles, forteller Clemet. Lesere av nyhetsbrev, nedlastinger av rapporter, deltakere på møter. Den mer subtile påvirkningen er vanskeligere å måle.

– Vi ser avtrykk av våre utredninger og ideer i mange sammenhenger, men uten at det er noe uttalt Civita-avtrykk på dem. Det er heller ikke viktig for oss.

– Men er makt viktig?

– Det er jo typisk norsk beskjedenhet å si at man ikke vil ha makt, men for oss hadde det selvfølgelig vært dumt hvis ingen kom på møtene våre eller leste rapportene våre. Men for oss er det altså motsatt.

– Martin Kolberg advarer mot at pengemakten bruker sine ressurser på hjernekraft, som igjen er med på å skyve maktbalansen i samfunnet. Hva tenker du om det?

– Hvem tenker han på da? LO? Helt generelt tenker jeg at penger er farlig, men de skaper et avhengighetsforhold enten de kommer fra staten eller private, sier Clemet.

– Vi har brukt mye tid på å ramme inn virksomheten slik at vi er uavhengig, og jeg vil påstå at vi er det mest uavhengige utredningsmiljøet i Norge. Mange offentlige forsk­ningsinstitutter opplever helt annen form for kontroll og bindinger, sier hun.

Martin Kolberg
Kjell Arne Røvik
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.

Tankekrigen

Stortingsrepresentant og tidligere partisekretær for Arbeiderpartiet Martin Kolberg har én betenkning med norske tenketanker.

– Dette er ikke kritikk, og jeg vil ikke sette fingeren mot noen, men jeg har en betenkning. Dersom pengemakten bruker sine ressurser på å bygge opp hjernekraft som igjen er med på å skyve maktbalansen i samfunnet – da har vi et problem.

Klassekampen har denne uka tatt opp tenketankenes rolle i det norske samfunnet. 19.000 siteringer i mediene de fire siste årene viser at tenketankene er blitt en viktig aktør.

Den liberale tenketanken Civita har nesten halvparten av siteringene. De har også flest ansatte, og budsjettet på 20 millioner er størst i Norge.

– Tenketankene er først og fremst et positivt tilskudd til det offentlige rom, sier Kolberg.

– Hva tenker du om at Civita er såpass dominerende i mediene?

– Det viser at de er kraftfulle, og det må vi på venstresida ta til etterretning. Jeg har deltatt på Civita-arrangementer og er voldsomt uenig med mange av svarene som der blir gitt. Men det må vi tåle.

Fakta

Norske tenketanker:

• Den liberale tenketanken Civita er blitt 15 år.

• Civita er også mest sitert i norske medier, har høyest budsjett og flest ansatte.

• Andre norske tenketanker er Agenda, Manifest, Skaperkraft, Minotenk og Human Rights Service.

Vinner hegemoni

Den store utfordringen nå er ikke nødvendigvis at høyre­sida vinner valg og får regjeringsmakt, mener Kolberg. Den største faren er at de tar over hegemoniet.

– Det handler om hvordan menneskene tenker om hva som er riktig og grei samfunnsutvikling. Høyresida er i ferd med å få gjennomslag for at det er greit med en svakere stat, at det er greit med privatisering og med mer bruk av midlertidig ansettelser – kort sagt at det er greit med større ulikhet, sier Kolberg.

– De må ikke lykkes. Ansvaret ligger på partiene på venstresida, som må diskutere hvordan de best kan kjempe imot. Her kan tenketanken være et viktig supplement.

– Ny maktutredning

Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, sier det er mange ukjente faktorer i maktlikningen rundt tenketanker.

– Vi vet at tenketankene, og da i all hovedsak Civita, ut­øver innflytelse, men vi vet lite om hvor stor deres makt egentlig er og hvordan den utøves, sier Røvik på telefon fra Kvæfjord i Troms.

I gårsdagens Klassekampen foreslo tidligere SV-politiker Bård Vegar Solhjell at det bør gjennomføres en ny maktutredning. Norge har hatt to maktutredninger. Den første ferdigstilt i 1982, den andre i 2003. Røvik er delvis enig med Solhjell.

– Selv om det er relativt kort tid siden, fikk ingen av utredningene med seg tenketankenes inntreden i norsk offentlighet.

Maktutredningene analyserte de tre kanaler for makt og innflytelse i samfunnet: De politiske partiene, organisasjonssamfunnet og mediene. Røvik mener tenketankene har «ålet seg inn» blant disse etablerte kanalene.

– En eventuell ny makt­utredning ville derfor åpenbart ha måttet vie betydelig plass til denne nyskapningen i det norske maktbildet.

Forsterker Oslo-effekt

Det er særlig tre måter tenketankene er med å endre samfunnet på, hevder Røvik: De bedriver en profesjonalisering, privatisering og sentralisering av meningsdanningen.

Profesjonalisering fordi tenketankene ansetter høyt utdannede og dyktige fagpersoner med mål om å påvirke politiske prosesser. Privatisering fordi tenketankene er helt avhengige av pengestrømmer fra donorer.

– Vi vet lite om hvilke kalkyler som ligger bak slike investeringer i politisk meningsdanning, sier Røvik.

– Hvorfor ser private donorer seg tjent med å putte millioner inn i tenketanker i stedet for i politiske partier? Kanskje har de sett at Civitas virksomhet har bidratt til at høyresida i løpet av de siste ti årene har fått det mange oppfatter som et overtak i norsk politisk meningsdanning.

Fordi alle tenketankene er sentralisert i Oslo, bidrar tenke­tankene også til sentralisering, hevder statsviteren.

– I denne selvrefererende offentligheten resirkuleres både meninger og deltakere, og veien fra Civita til Dagsnytt atten er svært kort.

kultur@klassekampen.no

Onsdag 22. august 2018
Uten forvarsel knuser byrådspartiene i Oslo planene for Bjarne Melgaards «dødshus». – Et brudd med vanlige ­demokratiske prosesser, mener Kjetil Trædal Thorsen i Snøhetta.
Tirsdag 21. august 2018
Det hjelper ikke at ekspertene hyller Tangen-samlingen: Motstanderne ber Stortinget sette ned foten for kunst­siloen i Kristiansand.
Mandag 20. august 2018
Nicolai Tangens modernistiske kunstsamling er bredt anerkjent blant eksperter. Men flere stiller spørsmål ved om den kan trekke 150.000 besøkende til Kunstsiloen i Kristiansand.
Lørdag 18. august 2018
Den har vært omtalt som verdens beste samling av nordisk modernisme. Men hva skjuler seg egentlig i kunstsamlingen til Nicolai Tangen?
Fredag 17. august 2018
Flere forskere mener pressen har spekulert for mye i Sandberg-saken. – Spekulasjoner hører hjemme i private samtaler, sier Elisabeth Eide.
Torsdag 16. august 2018
Mari Skurdal er ansatt som Klassekampens nye ansvarlige redaktør. Hun varsler at hun vil løfte utenriks- og kommentar­stoffet i avisa.
Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk