Onsdag 8. august 2018
ALENEGANG: President Donald Trump har gjeninnført sanksjonene mot Iran, men møter krasse mottiltak fra EU, her ved EU-president Donald Tusk, Storbritannias statsminister Theresa May og Tysklands kansler Angela Merkel. FOTO: SAUL LOEB, AFP/NTB SCANPIX
Skillet mellom EUs og USAs Midtøsten-politikk er større enn noen gang før, mener ekspert:
Splittes av Iran-sanksjoner
Undersak

Kina tar andeler

EUs mottiltak mot Iran har ikke klart å hindre store europeiske selskaper fra å trekke seg ut av iranske prosjekter. Det franske oljeselskapet Total var tungt inne i South Pars – verdens største gassfelt – men kunngjorde i mai at de ville trekke seg ut på grunn av sanksjonene. Total hadde for bare ett år siden signert en kontrakt verdt åtte milliarder kroner for videreutvikling av feltet.

Totals administrerende direktør, Patrick Pouyanné, sa i juli at det «ikke er noen annen mulighet enn å folate Irans lukrative prosjekt», fordi de «ikke kan operere i 130 land i verden uten tilgang til USAs finanssystem», ifølge Middle East Economic Digest (MEED).

Det statseide China National Petroleum Corporation (CNPC) står nå klare til å overta Totals andel.

CNPC hadde allerede en andel på 30 prosent og kan overta Totals 50,1 prosent.

Ifølge South China Morning Post er Iran allerede Kinas femte største oljeleverandør. Kinesiske selskaper ser nå muligheter til å ta større andeler av iransk oljeindustri når europeiske selskaper trekker seg ut.

Iran og Kina annonserte byggingen av en ny toglinje mellom Kina og Iran kort tid etter at USA trakk seg ut av avtalen.

SPLID: EU setter inn kraftige mottiltak mot USAs Iran-sanksjoner. «Amerika først» kan bli til «Amerika alene», mener Iran-forsker.

IRAN

Da USAs første runde med sanksjoner mot Iran trådte i kraft klokka seks i går norsk tid, ble samtidig EUs mottiltak satt i verk.

EU forbyr selskaper å følge de amerikanske sanksjonene, og de selskapene som bestemmer seg for å trekke seg ut, må søke tillatelse til det fra EU-kommisjonen. Uten tillatelse åpnes det for at EUs medlemsland kan saksøke selskapene. I tillegg skal europeiske selskaper gis mulighet til å saksøke amerikanske myndigheter i nasjonale domstoler.

EUs ledere la heller ikke fingrene imellom i kritikken av USAs alenegang i Iran-spørsmålet.

«Vi beklager på det dypeste USAs gjeninnføring av sanksjoner som følge av at landet trekker seg ut av Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA)», heter det i en uttalelse fra EUs utenrikssjef Federica Mogherini, som også er undertegnet av utenriksministrene i Frankrike, Tyskland og Storbritannia.

USAs president Donald Trump gikk på sin side hardt ut mot dem som trosser sanksjonene.

«Enhver som gjør forretninger med Iran, kommer IKKE til å gjøre forretninger med USA. Jeg ber for VERDENSFRED, intet mindre», skrev presidenten på Twitter i går, ifølge NTB.

Fakta

USAs Iran-sanksjoner:

• President Donald Trump kunngjorde 8. mai at USA trekker seg fra atomavtalen med Iran og at handelssanksjoner gjeninnføres.

• Fra 7. august gjelder sanksjonene for Irans bil- og metallindustri, inkludert kjøp av gull. USA forbyr også import av iranske tepper og pistasjnøtter, og Iran får ikke lenger tilgang til amerikanske dollar.

• Fra 4. november vil også oljeeksporten rammes, og Iran vil ikke lenger ha tilgang til amerikanske banker og finansinstitusjoner.

• EU har innført tiltak som skal motvirke de amerikanske sanksjonene.Kilde: NTB

– Vil hindre krig

Spørsmålet nå er om EUs mottiltak er nok til å holde Iran i avtalen. Europeisk næringsliv vil få kompensasjon for eventuelle tap ved amerikanske sanksjoner, men dette vil ikke fullt ut kompensere for skadevirkningene, ifølge Sverre Lodgaard, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) og ekspert på geopolitikk og iransk utenriks­politikk.

– Dette dreier seg om små og mellomstore bedrifter i praksis. De europeiske selskapene som er store på det amerikanske markedet, velger naturligvis dette markedet framfor det iranske, sier han.

EU innledet samtaler med Iran om atomprogrammet i 2003 og allerede da var bakgrunnen ønsket om å forhindre krig. På samme tid så amerikanske hauker på muligheten for regimeendring i Iran, så vel som i Irak. Lodgaard mener det til syvende og sist er ønsket om å forhindre krig som ligger bak EUs mottiltak.

– Hvis man greier å holde Iran inne i avtalen, vil de fleste andre også holde seg til avtalen. Da blir det vanskeligere for USA å legitimere en krig mot Iran.

Går hver sin vei

Lodgaard mener det også ligger prestisje i avtalen for EU.

– For EU er det viktig at atomavtalen holder, fordi avtalen er kroneksempelet på en felles europeisk utenrikspolitikk. I tillegg har det en viss økonomisk betydning.

Flere medier og analytikere har pekt på at EUs krasse mottiltak er et tegn på at USA og EU er i ferd med å skille lag, der de tidligere i stor grad har hatt felles Midtøsten-politikk.

Lodgaard stiller seg bak den analysen.

– Det er klarere tegn på et skille mellom EU og USA enn noen gang før. Det skyldes i veldig høy grad amerikansk politikk, som er veldig ensidig i sin støtte til Israel og Saudi-Arabia.

Lodgaard sier USA med sanksjoner og trusler i øyeblikket har kurs mot krig, selv om det kan endre seg – ikke minst på grunn av president Trumps omskiftelighet.

– Men Iran er et inngrodd fiendebilde i amerikansk politikk, og nå er det de som vil ha regimeendring som styrer i Washington. Da sier det seg selv at forholdet mellom EU og USA blir veldig spent med to forskjellige retninger, sier han.

Kan bli i avtalen

Lodgaard tror Iran likevel kan se seg tjent med å holde seg til avtalen, selv om de andre partene ikke klarer fullt ut å kompensere for sanksjonene.

– Hvis Iran gjør det, vil så å si alle andre også gjøre det. Da blir «Amerika først» til «Amerika alene». Jeg tror iranerne ser det poenget, men spørsmålet står helt på vippen.

– De kan se verdien av å få slått en kile inn mellom EU og USA?

– Det er ikke bare et spørsmål om økonomi, men politikk, og der ser iranerne naturligvis det poenget. I tillegg kommer det faktum at den amerikanske tilbaketrekkingen er illegal og illegitim i de aller fleste land.

– Kaster ikke loss

Han mener likevel ikke europeiske land er rede til å gå helt alene i geopolitikken, til tross for ulike syn på internasjonal økonomi og ulik politisk kultur enn i USA.

– EU er en stor handelsblokk og vil for all del opprettholde multilaterale ordninger, mens Donald Trump river dem ned. Det er mye som etter hvert har blitt forskjellig, men det som foreløpig holder USA og Europa sammen, er sikkerhetspolitikken gjennom Nato. Europeiske land er ikke rede til å kaste helt loss.

– Bruker EU nå muskler de har latt være ubrukte lenge?

– Beslutningsprosessene i EU er tungrodde. Derfor har ikke EU vært i stand til å føre geopolitikk på noe effektivt vis, slik land som USA, Kina og Russland gjør det. De har et potensial til det, men det er et uforløst potensial, sier Lodgaard.

axeln@klassekampen.no

Onsdag 22. august 2018
VOLD: Regjeringen raserer Norges omdømme som fredsnasjon når de ikke tør å kritisere Israel for vold mot nordmenn, mener AUF-leder Mani Husseini.
Tirsdag 21. august 2018
BANKEROTT: Den greske økonomien er stabilisert på et langt lavere nivå enn før finanskrisa. EU mener at rednings­pakkene har vært en suksess, tross s­kyhøy arbeidsledighet.
Mandag 20. august 2018
PLAN B: Britene håper på en avtale med EU, men har lagd planer for en utmelding uten. Regjeringen er altfor seint ute, mener juristen Martin Howe.
Lørdag 18. august 2018
RØD KLUT: Sosialdemokratene bør ikke ta statsministerposten for gitt, varsler Enhedslistens Pernille Skipper. – Vi må vise at vi er klare til å gripe makten, sier hun til Klasse­kampen.
Fredag 17. august 2018
VALG: Valgkampen i Brasil er i gang. Titusener har de siste dagene demonstrert til støtte for Lula da Silva, som er dømt til tolv års fengsel.
Torsdag 16. august 2018
HETT: En fersk forskningsrapport varsler om høy sannsynlighet for hetebølger også de neste fire åra.
Onsdag 15. august 2018
ILLSINTE: Politikere reagerer kraftig etter at nær 100 biler ble påtent i Sverige. Brannene fyrer opp politikere og kommentatorer fra høyre til venstre.
Tirsdag 14. august 2018
VALUTARAS: Markedet overhørte sentralbankens forsikringer. Tyrkiske lira styrt­dykker på børsene.
Mandag 13. august 2018
ÅPENT: Få uker før valget i Sverige strever høyresida med å forholde seg til Sverigedemokraterna. – Vi skal vinne valget, sa Jimmie Åkesson på partiets valgkamp-åpning.
Lørdag 11. august 2018
FØLSOMT: En nasjonal venstrebevegelse kjemper for makt i USA og sikter høyt i høstens amerikanske valg. Primær­valget i Michigan bød på tårer og håp.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk