På 1970- og 80-tallet da jeg og andre feministisk engasjerte kunstnere jobbet med performance, blandet vi ikke bare alle mulige kunstarter, sjanger og medium, vi tok også opp personlige og politiske tema vi var brennende opptatt av. Uansett tema tok jeg alltid utgangspunkt i min situasjon «der jeg var i livet». En gang fortalte jeg lattermild at jeg ville fortsette å gjøre performance med utgangspunkt i egne livserfaringer også når jeg ble 90.

Feministene Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Asta Beate Håland, Stephen Walton, Kristina Leganger Iversen og Sumaya Jirde Ali skriver i Klassekampen mandager.