Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Hvorfor fester miljøbevegelsen når Haldenreaktoren legges ned?

Korttenkt klimakamp

ATOM-NORGE: Halden-reaktoren ble åpnet i 1959 og sørget for at Norge ble ett av landene med fremst nukleær ekspertise. Nå er den ikke lenger lønnsom. FOTO: SVERRE BØRRETZEN, NTB SCANPIX Børretzen, Sverre A.

Det er et massivt engasjement blant norske politikere, NGOer og miljøstiftelser hver gang elbilavgifter justeres, grønne sertifikater revideres eller nye mål blir satt for biodrivstoff. Norge skal være et klimafyrtårn i verden og vi har rause mengder skitne oljepenger å bruke på saken. Men klima-engasjementet strekker seg ikke veldig langt. Når Institutt for energiteknikk (IFE) den 27. juni besluttet å legge ned Haldenreaktoren ble det møtt av en øredøvende stillhet blant de samme klimavennlige politikere og NGOer. Ikke bare det, hos Natur og Ungdom, Greenpeace og Bellona var det fest.

Øystein Heggdal, Stefan Sundström, Anna Blix og Frans-Jan Parmentier skriver om natur, miljø og landbruk i Klassekampen hver fredag.