Torsdag 2. august 2018
TYNGDE: Walid al-Kubaisi brakte en kunnskap til islamdebatten som var sårt tiltrengt, mener Linda Noor i Minotenk. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
• Walid al-Kubaisi (1958–2018) preget norsk mangfoldsdebatt i tre tiår • En svært viktig stemme, sier Minotenk
En gjennomført tenker
Undersak

Han som sto alene

– Walid al-Kubaisi var blant våre fremste intellektuelle. Han var det jeg vil kalle en «prekær intellektuell» – en som sto alene, uten en institusjon eller professortittel å lene seg på.

Det sier redaktør i Dag og Tid, Svein Gjerdåker. De to møttes på middag hjemme hos antropologene Fredrik Barth og Unni Wikan tilbake i 2001.

Gjerdåker forklarte i et intervju med al-Kubaisi i februar at han opprinnelig var litt skeptisk til ham. Men møtet endte i stedet med at de to ble venner, og al-Kubaisi ble tilbudt spalteplass og kontor i avisa.

– Walid engasjerte seg tidlig i en innvandringsdebatt som var preget av sterke meninger og hardt ordskifte. Det var krevende for ham å stå alene. Derfor var det viktig at han fikk Skjervheim-prisen, Fritt Ords honnørpris og ikke minst statsstipendet.

Gjerdåker legger til:

– Mange i norsk debatt plasserte han på høyresida, men det var feil. Al-Kubaisi plasserte seg selv på venstresida, men han var skuffet over venstresidas manglende kritikk av politisk islam.

Linda Noor
Forfatter Walid al-Kubaisi er død. Med- og motdebattanter minnes en omstridt intellektuell som alltid var opptatt av dialog og fri tenkning.

Ved veis ende

«Når eg ser livet passera i revy og gjer historia til familien nærværande og tenkjer på Iraks historie i dei siste tretti åra, tenkjer eg at menneskeslekta ikkje har lært noko av historia, og at den teknologiske utviklinga manglar klokskap, visdom og humanisme.»

Dette skriver forfatteren Walid al-Kubaisi i sin selvbiografi «Blekk og blod» fra 2016. Al-Kubaisi var sivilingeniøren som kom til Norge som politisk flyktning fra Irak i 1986 og som de siste tre tiårene har preget norsk innvandrings- og integreringsdebatt.

Al-Kubaisi var irakeren som elsket Henrik Wergeland og gikk i dialog med Hege Storhaug. Han døde tirsdag ettermiddag etter kreftsykdom, 60 år gammel.

Fakta

Walid al-Kubaisi:

• Norsk-irakisk forfatter, født i Bagdad i Irak i 1958. Døde tirsdag ettermiddag i Oslo.

• Kom til Norge som politisk flyktning i 1986.

• Han ble kjent for sitt engasjement i norsk innvandring- og integreringsdebatt.

• Mottok Skjervheim-prisen i 2003 og Fritt Ords honnørpris i 2016. Fikk statsstipend i 2007.

Alltid dialog

Lege og psykiater Shahram Shaygani er styreleder i Senter for sekulær integrering (SSI), hvor også al-Kubaisi var aktiv. For ham var al-Kubaisi en ekte intellektuell.

– Hjemme hos Walid var man egentlig bare omringet av bøker. Midt oppi bøkene satt han med pc-en sin som en klassisk intellektuell fra modernismen.

I tillegg til alle bøkene hadde al-Kubaisi også en spørrende åpenhet for dem han var uenig med.

– I en tid preget av en polarisert debatt om islam, var Walid hele tida opptatt av dialog. Han kunne snakke med alle og mente at ingen hadde hundre prosent rett eller feil.

Denne åpenheten hadde sine baksider, forteller Shaygani. Da han blant annet skrev positivt om Hege Storhaug i Human Rights Service, ble det vanskelig for mange.

– Han var nok enig med Hege Storhaug på noen områder, men i private samtaler med meg kunne han fortelle at han selvfølgelig også så farene ved den type tenkning som hun står for. Hans poeng var at en sekularisering av Europas muslimer var løsningen for å stoppe stigmatiseringen de ble utsatt for.

– Krevde mot

Forfatter og professor i globalhistorie Terje Tvedt var ikke en nær venn av al-Kubaisi, men var blant annet konsulent på filmen «Frihet, likhet og Det islamske brorskap» fra 2010. Også Tvedt omtaler al-Kubaisi som en gjennomført intellektuell.

– Intellektuell i den betydning at han var en fri, selvstendig, spørrende person, sier Tvedt.

Han mener det er to områder hvor al-Kubaisi var viktig. Først handler det om hans religionskritikk.

– Praksisen med å avvise kritikk av islam og islamisme som rasisme og islamofobi, ble vanskeligere etter al-Kubaisis sterke oppgjør med Det muslimske brorskap.

Al-Kubaisi omfavnet også Norge og europeiske verdier på en ny måte, mener Tvedt.

– At det var en flyktning fra Irak som insisterte på å hente ut Wergeland og Voltaire fra historiens vokskabinett, er jo talende. Han kunne bramfritt si at han elsket Norge og fikk gåsehud av å tenke på Paris under opplysningstida.

– Hvorfor var dette kontroversielt?

– I en tid da postkolonial tenkning og postmodernismen dominerte, var dette selvfølgelig motstrøms, og krevde et visst mot. Hadde «norskinger» sagt det samme, ville det fort blitt oppfattet som eurosentrisk og nasjonalsjåvinistisk.

– Svært viktig

Linda Noor, daglig leder i tenketanken Minotek, har vært i flere debatter med al-Kubaisi gjennom årene. Hun beskriver han som en typisk gammelmodig debattant med lange, kronikkaktige innlegg, men husker først og fremst en som utfordret dogmene i islamsk teologi.

– Han løftet debatten om islam til et nytt nivå i Norge. Han var en tydelig stemme i sin kritikk av islam, men også i kritikken av norsk og vestlig utenrikspolitikk.

– På hvilke måte forandret han norsk debatt om mangfold?

– Han er blant dem som har endret spesielt islamdebatten sterkest. Hans fokus på dialog gjorde at han ofte risikerte å bli satt i bås med dem han diskuterte med. Men han var aldri lett å få i bås, selv om mange forsøkte.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 20. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde prioritere «Gjerdeløa» over dyr utenlandsk kunst, mener kritikerne. Men skal et nasjonalmuseum alltid sette den nasjonale kultur­arven først?
Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk