Torsdag 2. august 2018
TYNGDE: Walid al-Kubaisi brakte en kunnskap til islamdebatten som var sårt tiltrengt, mener Linda Noor i Minotenk. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
• Walid al-Kubaisi (1958–2018) preget norsk mangfoldsdebatt i tre tiår • En svært viktig stemme, sier Minotenk
En gjennomført tenker
Undersak

Han som sto alene

– Walid al-Kubaisi var blant våre fremste intellektuelle. Han var det jeg vil kalle en «prekær intellektuell» – en som sto alene, uten en institusjon eller professortittel å lene seg på.

Det sier redaktør i Dag og Tid, Svein Gjerdåker. De to møttes på middag hjemme hos antropologene Fredrik Barth og Unni Wikan tilbake i 2001.

Gjerdåker forklarte i et intervju med al-Kubaisi i februar at han opprinnelig var litt skeptisk til ham. Men møtet endte i stedet med at de to ble venner, og al-Kubaisi ble tilbudt spalteplass og kontor i avisa.

– Walid engasjerte seg tidlig i en innvandringsdebatt som var preget av sterke meninger og hardt ordskifte. Det var krevende for ham å stå alene. Derfor var det viktig at han fikk Skjervheim-prisen, Fritt Ords honnørpris og ikke minst statsstipendet.

Gjerdåker legger til:

– Mange i norsk debatt plasserte han på høyresida, men det var feil. Al-Kubaisi plasserte seg selv på venstresida, men han var skuffet over venstresidas manglende kritikk av politisk islam.

Linda Noor
Forfatter Walid al-Kubaisi er død. Med- og motdebattanter minnes en omstridt intellektuell som alltid var opptatt av dialog og fri tenkning.

Ved veis ende

«Når eg ser livet passera i revy og gjer historia til familien nærværande og tenkjer på Iraks historie i dei siste tretti åra, tenkjer eg at menneskeslekta ikkje har lært noko av historia, og at den teknologiske utviklinga manglar klokskap, visdom og humanisme.»

Dette skriver forfatteren Walid al-Kubaisi i sin selvbiografi «Blekk og blod» fra 2016. Al-Kubaisi var sivilingeniøren som kom til Norge som politisk flyktning fra Irak i 1986 og som de siste tre tiårene har preget norsk innvandrings- og integreringsdebatt.

Al-Kubaisi var irakeren som elsket Henrik Wergeland og gikk i dialog med Hege Storhaug. Han døde tirsdag ettermiddag etter kreftsykdom, 60 år gammel.

Fakta

Walid al-Kubaisi:

• Norsk-irakisk forfatter, født i Bagdad i Irak i 1958. Døde tirsdag ettermiddag i Oslo.

• Kom til Norge som politisk flyktning i 1986.

• Han ble kjent for sitt engasjement i norsk innvandring- og integreringsdebatt.

• Mottok Skjervheim-prisen i 2003 og Fritt Ords honnørpris i 2016. Fikk statsstipend i 2007.

Alltid dialog

Lege og psykiater Shahram Shaygani er styreleder i Senter for sekulær integrering (SSI), hvor også al-Kubaisi var aktiv. For ham var al-Kubaisi en ekte intellektuell.

– Hjemme hos Walid var man egentlig bare omringet av bøker. Midt oppi bøkene satt han med pc-en sin som en klassisk intellektuell fra modernismen.

I tillegg til alle bøkene hadde al-Kubaisi også en spørrende åpenhet for dem han var uenig med.

– I en tid preget av en polarisert debatt om islam, var Walid hele tida opptatt av dialog. Han kunne snakke med alle og mente at ingen hadde hundre prosent rett eller feil.

Denne åpenheten hadde sine baksider, forteller Shaygani. Da han blant annet skrev positivt om Hege Storhaug i Human Rights Service, ble det vanskelig for mange.

– Han var nok enig med Hege Storhaug på noen områder, men i private samtaler med meg kunne han fortelle at han selvfølgelig også så farene ved den type tenkning som hun står for. Hans poeng var at en sekularisering av Europas muslimer var løsningen for å stoppe stigmatiseringen de ble utsatt for.

– Krevde mot

Forfatter og professor i globalhistorie Terje Tvedt var ikke en nær venn av al-Kubaisi, men var blant annet konsulent på filmen «Frihet, likhet og Det islamske brorskap» fra 2010. Også Tvedt omtaler al-Kubaisi som en gjennomført intellektuell.

– Intellektuell i den betydning at han var en fri, selvstendig, spørrende person, sier Tvedt.

Han mener det er to områder hvor al-Kubaisi var viktig. Først handler det om hans religionskritikk.

– Praksisen med å avvise kritikk av islam og islamisme som rasisme og islamofobi, ble vanskeligere etter al-Kubaisis sterke oppgjør med Det muslimske brorskap.

Al-Kubaisi omfavnet også Norge og europeiske verdier på en ny måte, mener Tvedt.

– At det var en flyktning fra Irak som insisterte på å hente ut Wergeland og Voltaire fra historiens vokskabinett, er jo talende. Han kunne bramfritt si at han elsket Norge og fikk gåsehud av å tenke på Paris under opplysningstida.

– Hvorfor var dette kontroversielt?

– I en tid da postkolonial tenkning og postmodernismen dominerte, var dette selvfølgelig motstrøms, og krevde et visst mot. Hadde «norskinger» sagt det samme, ville det fort blitt oppfattet som eurosentrisk og nasjonalsjåvinistisk.

– Svært viktig

Linda Noor, daglig leder i tenketanken Minotek, har vært i flere debatter med al-Kubaisi gjennom årene. Hun beskriver han som en typisk gammelmodig debattant med lange, kronikkaktige innlegg, men husker først og fremst en som utfordret dogmene i islamsk teologi.

– Han løftet debatten om islam til et nytt nivå i Norge. Han var en tydelig stemme i sin kritikk av islam, men også i kritikken av norsk og vestlig utenrikspolitikk.

– På hvilke måte forandret han norsk debatt om mangfold?

– Han er blant dem som har endret spesielt islamdebatten sterkest. Hans fokus på dialog gjorde at han ofte risikerte å bli satt i bås med dem han diskuterte med. Men han var aldri lett å få i bås, selv om mange forsøkte.

kultur@klassekampen.no

Onsdag 22. august 2018
Uten forvarsel knuser byrådspartiene i Oslo planene for Bjarne Melgaards «dødshus». – Et brudd med vanlige ­demokratiske prosesser, mener Kjetil Trædal Thorsen i Snøhetta.
Tirsdag 21. august 2018
Det hjelper ikke at ekspertene hyller Tangen-samlingen: Motstanderne ber Stortinget sette ned foten for kunst­siloen i Kristiansand.
Mandag 20. august 2018
Nicolai Tangens modernistiske kunstsamling er bredt anerkjent blant eksperter. Men flere stiller spørsmål ved om den kan trekke 150.000 besøkende til Kunstsiloen i Kristiansand.
Lørdag 18. august 2018
Den har vært omtalt som verdens beste samling av nordisk modernisme. Men hva skjuler seg egentlig i kunstsamlingen til Nicolai Tangen?
Fredag 17. august 2018
Flere forskere mener pressen har spekulert for mye i Sandberg-saken. – Spekulasjoner hører hjemme i private samtaler, sier Elisabeth Eide.
Torsdag 16. august 2018
Mari Skurdal er ansatt som Klassekampens nye ansvarlige redaktør. Hun varsler at hun vil løfte utenriks- og kommentar­stoffet i avisa.
Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk