Onsdag 1. august 2018
FARVEL TIL VÅPNENE? SDF, en sammensetning av ulike grupper der de kurdiske militsene YPG og YPJ utgjør hoveddelen, kontrollerer rundt en firedel av Syria. De åpner nå for å forhandle med den syriske regjeringen om en politisk løsning. Her er YPJ-krigere utenfor Raqqa, som er under SDFs kontroll. FOTO: BULENT KILIC, AFP/NTB SCANPIX
Den syriske regjeringen og utsendinger fra kurdiskdominert region åpner for å forhandle:
Starter spede samtaler
Salih Muslim
SNAKKER: For første gang snakker den syriske regjeringen offisielt med representanter fra Nord-Syria. Det virker som det er vilje til endring, sier kurdisk politiker.

Syria

I helga møttes den syriske regjeringen og representanter fra Det syriske demokratiske rådet (SDC) til samtaler i Damaskus. SDC er den politiske greina til De syriske demokratiske styrkene (SDF) som nå er den største fraksjonen i Syria utenom regjeringsstyrkene. De besitter rundt en firedel av landområdene i Syria, hovedsakelig områdene nordøst for elva Eufrat og blant annet byene Raqqa, Tabqa og Manbij.

Møtet er den første offisielle kontakten mellom de to fraksjonene, selv om det har vært uoffisiell kontakt i lengre tid.

I en uttalelse fra SDC etter møtet heter det at de nå skal «tegne et veikart mot et demokratisk, desentralisert Syria».

Fakta

Forhandlinger i Syria:

• De syriske demokratiske styrkene (SDF) er en sammenslutning av militser der de kurdiske militsene YPG og YPJ utgjør hoveddelen.

• Det syriske demokratiske rådet (SDC) er det politiske motstykket til SDF, og de kontrollerer rundt en firedel av Syria, hovedsakelig nordøst i landet.

• Etter en lang tids uoffisiell våpenhvile har regjeringen og SDC i helga for første gang innledet samtaler.

Ikke forhandlinger

SDC er et råd av mange ulike grupper i Nordøst-Syria, men kurderne er den klart dominerende fraksjonen, og blant dem er partiet PYD ledende.

Salih Muslim, tidligere leder for PYD og nå utenrikspolitiske leder i partiet, vil ikke karakterisere møtet som forhandlinger på dette tidspunktet.

– Det er ingen forhandlinger. Det var bare et møte som kom i stand etter invitasjon fra den syriske regjeringen. Møtet varte i én dag. Det er alt, sier han på telefon til Klassekampen.

– Vil dere fortsette samtalene?

– Vi har ikke noe imot det, men det kommer an på den andre sida. Det var de som inviterte vår delegasjon til Damaskus, og vi har sagt at vi er åpne for videre forhandlinger. Vi har våre ideer og våre krav. Hvis de sier ja, vil vi selvsagt fortsette.

Skal bygge tillit

Muslim ser på møtet som en mulighet til å bygge tillit og kjennskap til hverandre og et steg på veien mot forhandlinger.

– Det er nødvendig å bli kjent med hverandre slik at hver side kan snakke om hva som er deres ønsker og krav. Men det vil ta tid. Vi har sagt hva som er vårt prosjekt: Et demokratisk og desentralisert Syria.

PYD står for en ideologi de kaller demokratisk konføderalisme, der makten er desentralisert og lokalt forankret i råd og fellesskap på så lavt nivå som mulig. I løpet av den syriske borgerkrigen har partiet gjentatte ganger tatt til orde for et demokratisk føderalt system – en desentralisering, men ikke en deling av landet.

Etter å ha drevet terrororganisasjonen IS ut av størsteparten av områdene i nord, erklærte SDC i 2016 opprettelsen av Den demokratiske føderasjonen Nord-Syria (Rojava), som en selvstendig provins. Dette ble fordømt av den syriske regjeringen som kom med en krass advarsel til «enhver som tør å undergrave enheten av landet og folket i Syria» og mente at et føderalt system «går mot den syriske grunnloven».

Åpne for endring

Nå ser det imidlertid ut til at regjeringen holder døra åpen for en politisk løsning.

– Er regjeringen villig til å snakke om et desentralisert system?

– Ja, definitivt. De forstår at Syria ikke kan gå tilbake til det gamle systemet uten endringer. Og det eksisterer allerede noen paragrafer i grunnloven som kan tilpasses og brukes som utgangspunkt. Men dette er på et svært tidlig stadium. Alt jeg egentlig kan si, er at det virker som det er en generell vilje til endring, sier Muslim.

SDF og regjeringsstyrkene har hatt en uoffisiell våpenhvile i lengre tid med enkelte trefninger fra tid til annen i grenseområdene mellom kontrollsonene langs Eufrat.

Regjeringen har imidlertid truet SDF med maktbruk flere ganger. Så seint som i mai truet president Bashar al-Assad med å ta tilbake områdene i nord med militære midler om nødvendig.

– Er det mulig for dere å stole på regjeringen?

– Det er av denne grunnen at vi er nødt til å bygge tillit. Vi har ikke tiltro til dem og de har ikke tiltro til oss, og tilliten må bygges opp om det skal være noe håp om en avtale i framtida, sier Muslim.

Tyrkia og USA

USA har flere baser med spesialsoldater i de SDF-kontrollerte områdene i Syria med rundt 2000 amerikanske spesialsoldater. USAs president Donald Trump har flere ganger det siste halvåret snakket om at en amerikansk uttrekking er nært forestående.

Amerikanerne har så langt vært SDFs eneste trumfkort mot Tyrkia, som ser på en selvstyrt kurdisk region som en sikkerhetstrussel. Tyrkerne anser også PYD og de kurdiske militsene YPG/YPJ som en forlengelse av PKK, som regnes som en terrorgruppe av Nato. De har gjentatte ganger truet med å invadere de kurdiskkontrollerte områdene.

– Amerikanerne drar, og Tyrkia truer. Er det derfor dere nå snakker med regimet?

– Nei, det er ikke derfor. Siden starten i 2011 og 2012 har vi sagt at vi ønsker endringer i Syria, men at vi er åpne for dialog og forhandlinger. Det har ikke vært tida for det så langt, men nå føler kanskje regimet at forhandlinger er nødvendig. Det har vi vært klare for i lang tid, sier Muslim.

Vil ha tredjepart til stede

Tyrkia invaderte tidligere i år området Afrin i nordvest, som før det var under SDFs kontroll. SDF og den kurdiske militsen YPG, som utgjør hoveddelen av den militære slagkraften i organisasjonen, ble nedkjempet i løpet av noen måneder, men har siden kjempet en geriljakrig i området.

– Er det mulig å samarbeide med regimet for å ta tilbake Afrin?

– Jeg vet ikke, men hvorfor ikke? Vårt standpunkt er at Afrin må frigjøres, og regimet ønsker også å ta Afrin tilbake til Syria. Under kampene i Afrin tok vi kontakt med regimet for å få hjelp til å beskytte de sivile, men de gjorde ikke noe da. Om de ønsker å gjøre noe med Afrin, er vi åpne for samarbeid.

Muslim mener at om det skal bli reelle forhandlinger med regjeringen, bør det være en tredjepart til stede.

– Dette er vanlig i alle seriøse forhandlinger. For det første for å hjelpe til i samtalene, men også for å være vitne til hva som sies.

– Hvem hadde dere akseptert?

– Enhver tredjepart må aksepteres av begge sider, både regimet og oss. For vår del har det ikke så mye å si hvem det er. Det kan være USA, FN eller Russland. Alle som vil være med er ok for oss, sier Muslim.

axeln@klassekampen.no

Fredag 21. september 2018
FORHANDLINGER: Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk