Mandag 30. juli 2018
NYE FORBINDELSER: Krigen i Syria har endret landets handelsforbindelser. Tidligere handelspartnere som Frankrike, Tyskland og Italia er foreløpig utelukket på grunn av EUs sanksjoner. Samtidig har krigen skapt og styrket andre bånd, som med Russland og Iran.
Russland, Iran, Kina og India posisjonerer seg for å sikre nye økonomiske interesser i Syria:
Syrias nye handelspartnere
ER INNE: Irans president Hassan Rouhani, Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan and Russlands president Vladimir Putin er trolig de som har mest å tjene i Syria på kort sikt. Her fra et toppmøte i Ankara i april. FOTO: ADEM ALTAN, AFP/NTB SCANPIX
RYKKER INN: Flere ikke-vestlige land ser muligheten for å sikre seg kontrakter i Syria, ikke minst brics-landene. Her fra et toppmøte mellom lederne for brics-landene Kinas president Xi Jinping, Indias statsminister Narendra Modi, Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa, Brasils president Michel Temer and Russlands president Vladimir Putin. FOTO: MIKE HUTCHINGS, AP/NTB SCANPIX
MARKED: Flere land vil ha en fot innenfor når krigen i Syria nærmer seg slutten. Landet vil likevel slite på grunn av manglende ressurser, mener ekspert.

Syria

Kampene i landet er ennå ikke over, men Syria har allerede intensivert jakten på nye økonomiske allierte som kan stable den skadeskutte syriske økonomien på beina igjen.

Den syriske borgerkrigen har mer enn halvert landets bruttonasjonalprodukt. Ifølge en rapport fra det økonomiske analysebyrået BMI Research er det lite trolig at Syrias økonomi vil begynne å vokse igjen før tidligst 2020. Da er ikke de menneskelige kostnadene engang regnet med.

Krigen har fjernet en del gamle handelsforbindelser: tidligere handelspartnere som Frankrike, Tyskland og Italia er foreløpig utelukket på grunn av EUs sanksjoner mot den syriske staten. Samtidig har krigen skapt og styrket andre bånd, både med allierte i krigen og andre land som vil sikre seg innflytelse i regionen.

Fakta

Syria og handel:

• Den syriske økonomien er svært skakkjørt etter flere år med borgerkrig.

• Når krigen nå drar mot slutten har den syriske regjeringen begynt jakten på framtidas økonomiske partnere, samtidig som gamle handelsårer kan gjenåpnes.

• Russland og Iran som krigsallierte står først i køen og har allerede sikret seg avtaler og kontrakter.

• Flere av de såkalte brics-landene står også klare til å rykke inn med investeringer.

• Kina ønsker blant annet tilgang til syriske havnebyer som et ledd i sin store infrastruktursatsing i Asia.

– Ingen bonanza

Russland og Iran er fremst blant de nye styrkede forbindelsene. Begge landene har investert tungt i å holde den syriske presidenten Bashar al-Assad ved makten med militære midler og har sørget for tilførsel av drivstoff og varer.

Som motytelse har de fått økonomiske fordeler i Syria. I juni i år åpnet syriske myndigheter for iranske banker i Syria og i fjor fikk Iran lisens til å drive et telekomselskap. Både russerne og iranerne vil sikre seg en del av fosfat-industrien i området rundt Palmyra, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Olje sto for en firedel av den syriske statens inntekter før krigen, men mange av oljefeltene er i områder som enten er utenfor Assad-regjeringens kontroll eller er svært utrygge. Likevel posisjonerer russiske selskaper seg nå for å bli tildelt kontrakter når produksjonen skal gjenoppbygges.

Det er likevel først og fremst strategiske hensyn som motiverer Russland og Iran, ikke økonomiske, ifølge David Butter.

Han er medlem av den britiske tankesmia Chatham House og tidligere redaktør av Middle East Economic Digest.

– Jeg vil ikke tro at de har høye forhåpninger økonomisk. De har tapt mye penger på krigen så langt.

Han påpeker at Syria aldri har vært noen handelsstormakt og neppe vil bli det i framtida.

– Fosfatindustrien kommer ikke til å være veldig innbringende. Syrias olje er heller ikke særlig attraktiv. På langt sikt kan kanskje Russland bygge en turistresort langs Middelhavet, men det er initiativer i liten skala.

Likevel har krigen skapt tettere bånd.

– Det har blitt noen kontrakter her og der. Noen bedrifter som Stroytransgaz (russisk olje- og gassfirma, journ.anm.) vil nok få kontrakter for å gjenoppbygge oljeinstallasjoner. Men Syria har egentlig ikke noen særlige ressurser å snakke om, så det kommer ikke til å være noen bonanza.

Viktig handelsåre

Etter at den syriske regjeringshæren tok tilbake opprørsområder i den sørlige provinsen Deraa, har de også tatt kontrollen over Nasib-grenseovergangen til Jordan. Det bærer bud om at en viktig ferdselsåre for syrisk handel igjen kan tas i bruk.

I årene før den syriske borgerkrigen blomstret handelsruta fra Tyrkia, gjennom Syria og Jordan, til Golflandene. På det meste skal så mange som 100.000 tyrkiske lastebiler ha brukt veien gjennom Syria hvert år, ifølge Al-Jazeera. Også Libanon benyttet seg av veien til Golf-markedet gjennom Syria, og de stengte grensene har ført til en stor nedgang i den libanesiske eksporten av jordbruksvarer.

Ruta ble stengt da opprørere tok kontroll over Nasib-overgangen i 2015, og Tyrkia har vært nødt til å finne andre veier til det lukrative markedet i Golfen. Både Tyrkia og Libanon har forsøkt å sende varer sjøveien. Å skipe trailere fra Iskenderun og Beirut til Akaba i Jordan og så videre langs ørkenveiene til Golfen er imidlertid langt dyrere fordi skipene må gå gjennom Suez-kanalen. Å skipe til israelske havner har vært politisk problematisk for begge land.

David Butter mener gjenåpningen av denne grensehandelen vil være kjærkommen i regionen.

– Når både libaneserne og tyrkerne nå ser muligheten for at Nasib-overgangen med Jordan åpner igjen, øyner de muligheten for å i hvert fall gjenåpne noe av den tidligere handelen. De er ivrige på å få gjenåpnet ruta gjennom Syria til Golfen, sier Butter, som tror gjenåpningen er nær forestående.

For Jordan har det også vært svært viktig å få åpnet denne handelsruta igjen. Grensehandelen var en gang leveveien for en stor del av innbyggere nord i landet, og å miste den har vært et stort økonomisk tap for landet.

Syrisk-iransk jernbane?

Infrastrukturen mellom Iran og Syria skal også forbedres. Den syriske ministeren for økonomi og handel Mohammad Samer Al-Khalil foreslo i juni å opprette en jernbaneforbindelse mellom Iran og Syria gjennom Irak. Iran har også planer om å bygge en motorvei som kopler hovedstaden Teheran med Irak, Syria og Libanon, ifølge avisa Al-Quds Al-Arabi.

Håpet er å kunne eksportere varer og muligens olje direkte til Middelhavet, men foreløpig går mange av de mulige rutene gjennom usikre områder langs grensen mellom Syria og Irak.

Russerne har også planer om å styrke sin tilstedeværelse i syriske havner for å eksportere russiske varer. Syria var tidligere nær selvforsynt med hvete. Kombinasjonen av krigen og vanskelig klima har gjort at de nå nødt til å importere, og mye av det kommer fra Russland, ifølge Butter. Denne handelen har også russiske myndigheter snakket varmt om.

– Syriske havner er ideelle for eksport av russisk hvete ikke bare til Syria, men via Syria til Irak og andre nærliggende land. Det er fordelaktig for oss, uttalte den tidligere russiske visestatsministeren Dmitrij Rogozin til RIA Novosti i fjor.

Han erklærte også at en direkte shipping-rute mellom de to landene skulle opprettes. Handelen mellom Russland og Syria går foreløpig mest én vei: fra Russland til Syria. Syrisk jordbruksindustri kan være en potensiell salgsvare til russerne, men foreløpig er infrastrukturen fraværende.

Nye handelsforbindelser

Kamal Alam er medlem av den britiske tankesmia Royal United Services Institute for Defence and Security Studies. Han peker på at Syria neppe bare vil støtte seg på sine krigsallierte Iran og Russland i framtida.

– Det vil være feil å tro at de får alt. Syria ønsker å ha flere bånd og har allerede begynt å lage avtaler med Kina, Oman, India og Egypt.

Alam peker på de andre av de såkalte brics-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) som nøkkelland. De ser nå for seg en rolle i gjenoppbyggingen av den syriske økonomien etter krigen. Håpet er å få en fot innenfor et nytt marked før konkurrentene.

Det viktigste landet av disse er Kina, som allerede er en av Syrias største handelspartnere, men også India har gjort seg gjeldende. Brasil og Sør-Afrika har vært mindre involvert, men også de har støttet handelsavtaler og ignorert embargoet mot de syriske myndighetene, ifølge Alam.

– Kina og India har vist en særlig interesse i å skape strategiske økonomiske relasjoner og å investere. Store kinesiske og indiske selskaper og tjenestemenn innen finans og infrastruktur har allerede undertegnet avtaler, sier Alam.

– Hva vil brics-landene ha ut av investeringene?

– For Kina handler det først og fremst om sikkerhet. De vil stabilisere landet for at det ikke skal bli en trygg havn for terrorister, som Kina ser som en direkte intern trussel. Kina har også tunge investeringer i Irak og ønsker derfor et stabilt Syria. India har lignende motiver: Et sikkert og stabilt Syria for å sikre egne investeringer i regionen.

Han peker på at Kina også ser for seg en framtidig havn ved Middelhavet. Det kinesiske Belte- og vei-initiativet, som har som mål å binde sammen eurasiske land med store infrastrukturprosjekter, er bakgrunnen for denne ambisjonen.

– I tillegg er brics-landene generelt motstandere av amerikansk-ledede regimeskifter i Midtøsten av politiske grunner, sier Alam.

axeln@klassekampen.no

Mandag 24. september 2018
KRISE: Theresa May møter stadig nye tilbakeslag, og mistilliten vokser hos velgerne. Likevel melder britiske aviser at hun vurderer nyvalg.
Lørdag 22. september 2018
DRAGKAMP: Om kort tid blir det klart om nominasjonen av Brett Kavanaugh til USAs høyesterett overlever metoo-anklager og høylytte protester.
Fredag 21. september 2018
FORHANDLINGER: Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk