Mandag 30. juli 2018
I PRAKSIS: En avkoloniseringsdebatt bør også handle om akademiske praksiser, mener antropolog og studieleder Cecilia Salinas ved OsloMet og postdoktor Tony Joakim Sandset ved medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo.
• Forskningsetikk er viktig for å demokratisere universitetene • Antropologer startet avkoloniseringsgruppe
Den avgjørende praksisen
Å gjøre norske utdanningsinstitusjoner mer mangfoldige handler ikke bare om pensum. Også hvem som blir ansatt og hvordan man forsker, er av betydning, mener postdoktor.

AKADEMIA

Hvor mange minoritetsungdommer tar master i filosofi? Hvordan fordeles pengene i internasjonale forskningsprosjekter? Hvem får fast ansettelse, og hvem blir sjefer?

I en artikkelserie ser Klassekampen på såkalt avkolonisering av akademia. En slik avkolonisering innebærer å øke mangfoldet på pensum­listene og å ta et oppgjør med vitenskapens koloniale fortid.

Men det handler også om praktiske tiltak som ansettelser, forskningspraksis og studentmangfold, mener postdoktor Tony Joakim Sanset.

– Én del av debatten handler om hvert enkelt fags historiografiske etterslep fra kolonitiden, men en annen ting er hvilke praksiser som utøves i akademia, sier Sandset.

Han er ansatt ved Universitetet i Oslo, og understreker at han svarer som enkeltperson og ikke på vegne av sitt fakultet.

– Du kommer selv fra medisinsk fakultet. Noen tenker kanskje at denne debatten ikke er relevant for et fag som medisin?

– Det samme blir det med andre fag. Hvorfor og hvordan skal en avkolonisere kvantefysikk for eksempel? Det virker veldig nøytralt, men også der handler det om hvem som studerer, hvem som forsker og hvordan en forsker, sier han.

Fakta

Mangfold i akademia:

• Debatten om avkolonisering av akademia har kommet til Norge.

• Inspirert av internasjonal debatt har Studentene og Akademikernes Hjelpefond (SAIH) blant annet foreslått mer mangfold på pensumlistene.

• Diskusjonen handler også om hvem som studerer hva, hvem som forsker på hva og hvordan det forskes.

Pakistansk-norsk kantianer

I Norge har en de siste årene sett en utvikling hvor minoritetsungdom med gode karakterer studerer de såkalte Ali-fagene: Advokat, Lege, Ingeniør. Sandset har tidligere jobbet med studentmangfold i alumninettverket Mifa (Minoriteter i fokus i akademia).

– Å øke andelen av minoriteter som tar høyere utdanning, gjør akademia mer mangfoldig. I dag er det en opphopning på enkelte realfag, mens studentmassen på humaniora og samfunnsvitenskap er fremdeles er ganske lite mangfoldig. Min drøm er å se en norsk-pakistansk kantianer, sier Sanset.

I neste ledd er også ansettelser viktig, påpeker han. For en ting er hvem som studerer, en annen ting er hvem som når videre i faghierarkiet.

– Universitetene skal gjenspeile befolkningen. Vi trenger ikke radikal kvotering, men i ansettelsesprosesser har en jo vært veldig gode på kjønn i Norge. Men vi er dårligere på minoritetsbiten. Oppfordringen til minoriteter står i jobbannonsene, men står det bare for å stå der eller har en faktiske mål om mer mangfold?

– Følg pengene

Hvordan selve forskningen utføres er også en del av debatten om avkolonisering. Hvordan behandles informanter i ikke-vestlige land? Fordeles forskningsmidler likt med samarbeidspartnere i landet forskningen foregår i, eller forsvinner mesteparten tilbake til vestlige forskningsmiljøer? Og blir kollegaer i ikke-vestlige land sitert likeverdig?

– Avkolonisering av akademia handler om å samprodusere kunnskap, men også å dele penger. En får ofte tilslag på penger for å forske på andre, men pengene, ressursene og kunnskapen blir gjerne med tilbake igjen.

– Hva er problematisk med det?

– Enten en drar ut med medisinsk, antropologisk eller annen forskning, så bør det også skape noe der en drar. En bør ikke bare dra dit en vil for så å hente tilbake noe som bare meler egen akademiske karriere, sier Sanset, som også mener vi må bli flinkere til å invitere forskere fra ikke-vestlige land hit.

– Den viktigste valutaen på et universitet er kunnskap. Skal vi være en del av en globalisert verden er det viktig å dele denne kunnskapen.

Respekt for lokale

Cecilia Salinas er antropolog og studieleder ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier på Oslomet.

I fjor startet hun en «avkoloniseringsgruppe» på Blindern sammen med sin kolombianske kollega Mónica Amador. Blant temaene var avkolonisering i feltarbeid.

– Vi må hele tida reflektere over vår relasjon til de lokale. Og vi må fortsette å tenke på hvilke privilegier som kommer med vår posisjon som forsker og også at deres forståelser ikke alltid må oversettes til vestlige forståelser som like størrelser. Vi må leve med det som ikke lar seg å over­sette.

– Hva er problemet med hvordan feltarbeid gjøres i dag?

– Antropologer driver mye selvransaking av eget ståsted, men vi må fortsatt jobbe med disse spørsmålene. Vi må ta i betraktning hvilke prosjekter som er interessante for lokalbefolkningen, og hvilke tanker og bekymringer de har, sier hun.

– Når vi kommer med forutinntatte ideer, kan vi bli litt blinde for det vi ser, sier hun.

Beathe Øgård i Studentene og Akademikernes Hjelpefond (SAIH) har sagt til Klassekampen at det er forskjell på perspektivet til en vestlig, hvit forsker og en forsker fra Mosambik. For Salinas er ikke det viktigste at forskere har ulik etnisk bakgrunn, men at de har det en kan kalle ulike kunnskapsståsted. Det er dermed ikke noe automatikk i at en forskers bakgrunn skaper mangfold, mener hun.

– Du kan være argentinsk forsker, men bare beskjeftige deg med kunnskapsproduksjon fra vestlige land. Da vil ikke din etniske eller nasjonale bakgrunn nødvendigvis bety noe, sier antropologen.

Hun mener dessuten at tellekantsystemet, hvor forskere får poeng for å publisere artikler i vitenskapelige tidsskrift, også må utfordres. Det er særlig de store engelskspråklige tidsskriftene som gir uttelling.

– For dem som ikke behersker engelsk så godt, skaper det begrensninger som gjør at de kanskje ikke får publisert i de tidsskriftene som gir poeng og mulighet til å søke bestemte jobber. På antropologi ser vi at de fleste studentene på bachelornivå er kvinner, mens professorene som oftest er menn med vestlig bakgrunn. Rekrutteringspraksisene må derfor endres.

– Hvordan kan dette gjøres?

– I dag blir du vurdert på hvor mye du har publisert, og ikke på om du har undervist eller om du for eksempel kommer fra et annet land og har måttet integrere deg – noe som stiller deg i en helt annen posisjon enn en norsk eller engelsktalende forsker. Kriteriene burde endres, sier hun.

torbjornn@klassekampen.no

Fredag 21. september 2018
• Nordmenn liker å se på landet sitt som et egalitært land med små forskjeller. Det har vi gjort så lenge at vi har vent oss til det, uavhengig av hva statistikken viser. Forestillingen har også blitt dyrket på høyresida i norsk politikk,...
Fredag 21. september 2018
FORHANDLINGER: Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Fredag 21. september 2018
VOLD: – Dette er systemsvikt og et direkte resultat av norsk asylpolitikk. Disse guttene tåler ikke mer, sier Ine Johannessen, tidligere verge for den siktede i dobbeltdrapssaken i Trondheim.
Torsdag 20. september 2018
KRITISK: Varselet mot skolebyråd Inga Marte Thorkildsen kan ende med at varslerne får sparken, tror advokat Olav Lægreid. Han mener det er gjort flere feil i varslingen.
Torsdag 20. september 2018
• I en kortleder mandag gjengir Dagens Næringsliv et regnestykke Finansdepartementet har gjort på vegne av Høyre-politiker Heidi Nordby Lunde om hvor mye penger Norge ville spart med sykefravær på svensk nivå. Svaret er ti milliarder. «Helt...
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Onsdag 19. september 2018
• Vladimir Putin og Recep Tayyip Erdogan ble mandag enige om å opprette en demilitarisert sone på 15 til 25 kilometer mellom syriske styrker og Idlib-provinsen i det nordvestlige Syria. Regjerings­styrkene har nå gjenerobret to tredeler av...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk