Lørdag 28. juli 2018
VIL HA RESPEKT: EUs sjefforhandler Michel Barnier synes ikke britenes forslag til det framtidige økonomiske forholdet til EU respekterer EUs behov. FOTO: VIRGINIA MAYO, 8AP/NTB SCANPIX
EUs sjefforhandler Michel Barnier setter foten ned mot det britiske forslaget til tollordning:
Kjøper ikke britiske forslag
Isabelle Mateos y Lago
KRITISK: Den britiske regjeringens utkast til brexit-avtale møter motstand fra EU. Tollunionen tegner til å bli den store verkebyllen i forhandlingene.

Brexit

– Storbritannia bør respektere at EU også ønsker å beholde kontrollen over sine penger, lover og grenser, sa EUs sjefforhandler Michel Barnier om brexit på en pressekonferanse torsdag.

Britenes forslag til brexit-avtale, som ble lagt fram i et «white paper» (tilsvarende en stortingsmelding) for to uker siden, skisserte flere mulige løsninger på hvordan Storbritannia kan forlate EU, og etter nye runder med forhandlinger begynner EUs syn på de britiske forslagene nå å bli tydelige.

Problemet er britenes framtidige økonomiske forhold til EU. Så langt har britene og EU bare blitt enige om at de begge ønsker en «ambisiøs frihandelsavtale». Det er spesielt britenes forslag til løsning på problemet med toll­unionen, som møter motstand.

– EU kan ikke, og vil ikke, delegere vekk bruken av tollpolitikk og regler, moms og innhenting av særavgifter til et ikke-medlem som ikke er underlagt EUs styringsorganer, sa Barnier.

Fakta

Brexit-forhandling:

• EU og Storbritannia forhandler om hvordan brexit, Storbritannias utgang fra EU, skal gjennomføres.

• Forhandlingene ledes av Michel Barnier fra EUs side og brexit-minister Dominic Raab fra Storbritannias side.

• Britenes forhandlingsposisjon ble lagt fram for to uker siden i et «white paper».

• EU har vanskelig for å godta mange av forslagene.

• Delegasjonene skal møtes ukentlig fram til en avtale er framforhandlet innen oktober.

• Britene går ut av EU 29. mars 2019.

Tre prinsipper

Tollunionen sørger for at det ikke er noen toll på varer og tjenester som selges innad i EU og at alle EU-land som importerer fra land utenfor EU, tar samme tollsatser.

Problemet er at EU mener Storbritannia enten må være med i tollunion eller ikke. En mellomløsning, som britene ønsker seg, der britene henter inn toll på vegne av EU, men har egne tollsatser, kommer ikke på tale.

I sine første bemerkninger til det britiske «white paper» for brexit, hadde Barnier i forrige uke flere innsigelser. Han trakk fram de tre kjerne­prinsipper han sier han vil hegne om i forhandlingene:

Integriteten til det indre markedet, tollunionen og den felles næringslivspolitikken.

Udeleligheten av de fire frihetene.

EUs uavhengige evne til å ta avgjørelser.

Flere av de britiske forslagene bryter med disse prinsippene, ifølge Barnier. Han trakk også i tvil om de britiske forslagene, spesielt den kompliserte tollordningen, var praktisk gjennomførbare uten et tungrodd byråkrati.

Ber EU vise velvilje

Det har ikke manglet kritikk av den britiske regjeringens forslag, men EUs harde linje er heller ikke populær blant alle.

I et innlegg i Financial Times argumenterer økonom Isabelle Mateos y Lago for at EU bør møte det britiske forslaget med mer velvilje. Hun har tidligere hatt lederverv i Det internasjonale pengefondet og er nå strateg i investeringsselskapet Blackrock. Britene har allerede strukket seg langt, mener hun.

«Når Storbritannia er villig til å ofre full markedstilgang for 80 prosent av sin økonomi (spesifikt tjenester), kan dette knapt kalles å ville få i pose og sekk», skriver hun.

Økonomen mener EUs fire friheter, som Barnier står fast på at ikke kan deles, egentlig «ikke er absolutte», men åpne for tolkning. Hun mener òg at EU har en økonomisk egeninteresse av å fortsatt kunne selge varer til Storbritannia, og samtidig få en konkurransefordel på salg av tjenester.

EUs sjefforhandler Barnier mener på sin side at flere av de britiske forslagene kan gi britene en urettferdig økonomisk fordel. Han mener varer og tjenester er nært knyttet og at tjenester ikke kan skilles ut av det «felles regelverket» for varer uten at britiske firmaer får fordeler.

På torsdag sa Barnier igjen at både EU og Storbritannia ønsker en «ambisiøs tollordning», men at det var tydelige motsetninger.

– Vi ønsker begge et likeverdig forhold mellom økonomiene våre. Men for å være ærlig, har vi ennå en vei å gå. Det er store problemer som må diskuteres og spørsmål som må besvares.

På flere områder går likevel forhandlingene lettere, noe britenes forhandlingsleder og minister Dominic Raab har vært opptatt av å framheve.

– Diskusjonene denne uka har beveget oss nærmere en avtale på de siste får gjenværende områdene, sa Raab på torsdag.

Sikkerhetspolitikk, utenrikspolitikk, rettigheter for EU-borgere og EU-domstolens myndighet skal det allerede være en stor grad av enighet om. Ifølge Barnier er begge sider innstilt på å få en avtale i havn innen oktober.

Nødplan for Nord-Irland

Bak hele diskusjonen om tollunionen ligger spørsmålet om Nord-Irland. Begge sider ønsker å unngå en hard grense mellom Irland og Nord-Irland, noe som kan bli nødvendig om britene går ut av toll­unionen og blir nødt til å tollklarere varer på vei inn og ut.

– Som vi ble enige om i desember, må fraværet av en hard grense garanteres uansett hvordan det framtidige forholdet blir, sa Barnier.

For å unngå dette krever EU en juridisk bindende «backstop» – en slags nødplan å falle tilbake på om forhandlingene ikke fører fram. Barnier gjentok på torsdag behovet for en «forsikringspolise for all slags vær».

– Hvorfor? Fordi vi står fast på å beskytte Irland og Nord-Irland mot konsekvensene av brexit og for å bevare Belfast-avtalen, sa Barnier med henvisning til fredsavtalen fra 1998.

Det er foreløpig ikke enighet om hvordan denne nødplanen skal se ut: Skal for eksempel hele Storbritannia forbli en del av tollunionen inntil noe annet kan avtales?

Barnier har uttrykt at de ikke er prinsipielt mot dette, men at EU frykter at kan sette integriteten til tollunionen og andre politikkområder i fare.

axeln@klassekampen.no

Fredag 21. september 2018
FORHANDLINGER: Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk