Torsdag 26. juli 2018
IKKE AKADEMISK: Professor Jens Saugstad mener mangfoldskravet bryter med akademiske standarder. – Følger jeg akademiske prosedyrer, skal jeg kunne fri meg fra min maktposisjon som norsk og mann, sier han.
• Filosofiprofessor reagerer på kravet om mer mangfoldig pensum n Sosilogifaget har lyttet til studentkrav
– Oser identitetspolitikk
Filosofiprofessor Jens Saugstad mener kravet om å få flere ikke-vestlige tenkere inn på pensum vitner om en mistillit til akademikeres evne til selvrefleksjon.

akademia

– For meg oser tesen om «avkolonisering» av høyere utdanning av identitetspolitikk. Ideen om at man må få inn mange flere stemmer på pensumlistene, bryter med prinsippet om faglighet og er i strid med hele tanken om akademia.

Det sier professor i filosofi, Jens Saugstad, ved Universitetet i Oslo.Lørdag skrev Klassekampen at Studentene og Akademikernes Hjelpefond (SAIH) oppfordrer landets utdanningsinstitusjoner til å få inn flere tekster av ikke-vestlige akademikere på pensum.

En såkalt avkolonisering av akademia, som de tar til orde for, har til hensikt å motvirke en ensidig vestlig kunnskapsforståelse.

Fakta

Mangfold i akademia:

• Debatten rundt avkolonisering av akademia har nådd Norge.

• Studentene og Akademikernes Hjelpefond (SAIH) har blant annet tatt til orde for mer mangfoldig pensum i høyere utdanning.

• Sosiologistudiet ved Universitetet i Oslo har allerede satt ikke-vestlige tenkere som Frantz Fanon, Edward Said og W.E.B. de Bois på pensum i faget «Sosiologiens klassikere».

Mer enn identitet

Saugstad har medansvar for examen philosophicum ved Universitetet i Oslo, et fellesfag for alle studieretninger. Han understreker at han ikke uttaler seg på vegne av faget filosofi eller instituttet, men på egne vegne når han reagerer på SAIH utsagn.

– De sier at alle er farget av hvor man kommer fra og mener nok at det former arbeidet og meningene våre på et så grunnleggende vis at vi ikke kan fri oss fra vår identitet.

Det stemmer at alle har en lokal identitet, sier han, men:

– Jeg er for eksempel en norsk hvit mann, men følger jeg de akademiske prosedyrene for meningsutvikling og anvender fagets målestokker på riktig måte, skal jeg kunne fri meg fra den maktposisjonen som min identitet representerer. Jeg vil da komme frem til noe allmenngyldig og universelt. Det er selve poenget med filosofi og vitenskap.

Kritikken av vestlig pensum er i utgangspunktet myntet på områdestudier som Afrika- eller Midt­østen-studier, og Saugstad mener at overføringen til andre fag er dårlig begrunnet.

– Kritikken mot filosofi virker på meg ganske misforstått, sier professoren.

I lørdagsavisa kritiserte forsker Meera Sabaratnam filosofene for ikke å vektlegge påvirkningen asiatisk og arabisk filosofi har hatt på europeiske filosofer.

– Filosofihistorie er ikke et fag som skal kartlegge denne påvirkningen. Filosofihistorie er et misvisende navn, for vi er ikke et historiefag. Vi er interessert i filosofene fordi de kan si oss noe viktig i dag.

– Det må du forklare?

– For oss er Aristoteles og Platon egentlig som samtidige å regne. Hvor de fikk tankene sine fra, hører til andre fag, som idéhistorie. Det diskuteres for eksempel om Platon trodde på sjelevandring, men om en slik tro kom fra indisk filosofi, er irrelevant.

– Hvorfor irrelevant?

– Fordi vi er interessert i filsofenes argumenter, om de er forpliktende i dag – ikke primært hvordan synspunktene deres har oppstått.

– I strid med akademia

Filosofiprofessoren hevder krtikken er inspirert av såkalt afro-karibisk filosofi, som, ifølge ham, har en tese om at moderniteten er uløselig knyttet til et rasistisk og kolonialistisk idésyn.

– Dette er en kontroversiell tese, som jeg ikke tror er riktig. Det er riktig at vi kan finne uttalelser fra store europeiske filosofer som var rasistiske og kolonialistiske, men det er ikke dermed sagt at disse er uttrykk for kjernen i deres filosofi.

Saugstad forsker på nytolkninger av den tyske filosofen Immanuel Kant (1724-1804).

– Kant hadde rasistiske uttalelser, særlig i en tidlig fase. Han var også mannssjåvinist, men hvor sentralt dette er i hans tenkning, er omdiskutert. Mange tolker uttalelsene som utslag av kulturelle fordommer. Uansett er dette slagg som har blitt renset ut av filosofifaget selv, og disse meningene er ikke blitt stående som det vi forstår med et kantiansk verdisyn i dag.

– Hva med kravet om mer mangfold på pensum?

– Det er ikke noe galt med mangfold. Men begrunnelsen springer ut av forestillingen om at man bare kan skape balanse og kunnskap ved å inkludere mange ulike perspektiver. Det er en mistillit til akademias evne til selvkorreksjon. Dette er det mest problematiske med SAIHs kritikk av det de kaller «en ensidig vestlig kunnskapsforståelse».

Sosiologi-institutt endrer

Kunnskapsdepartmentet ønsker debatten velkommen.

«Pensumlistene bør gjenspeile at vi lever i en globalisert verden. Fagkritikk og faglig fornyelse er en integrert del av akademia og det er naturlig at det kommer nye perspektiver til», skriver statssekretær Rebekka Borsch (V) via sin kommunikasjonsrådgiver.

Borsch understreker samtidig at vi har akademisk frihet og at institusjonene styrer fagenes innhold selv.

Sosiologiutdanningen ved Universitet i Oslo har allerede begynt en prosess for mer mangfold.

I faget «Sosiologiens klassikere og det moderne samfunn» har antall tekster fra klassikeren Max Weber blitt redusert, mens tekster av palestinsk-amerikanske Edward Said, kjent for klassikeren «Orientalismen», den Martinique-fødte franske filosofen Frantz Fanon, og boka «The Souls of Black Folk» (1903) av den afrikansk-amerikanske sosiologen W.E.B De Bois er satt på pensum.

I tillegg vurderes tekster av den arabiske filosofen Ibn Khaldun.

Ansvarlig for teoriemnet på bachelornivå, Inger Furseth, forklarer at endringene har skjedd som følge av naturlige omstruktureringer og nyansettelser, men også som følge av ønsker fra studenter.

– Spesielt fra studentene og fra masterstudenter som leder seminargruppene, har det kommet etterlysninger om flere perspektiver i pensum, forteller Furseth.

Vitenskapelig kvalitet

Undervisningsleder ved statsvitenskap på Universitet i Oslo, Tora Skodvin, har ikke reflektert over debatten.

– Jeg kan ikke huske å ha fått noen tilbakemeldinger fra ansatte eller studenter på at de savner tekster fra ikke-vestlige akademikere. For oss er det fullt ut prinsippet om vitenskapelig kvalitet som betyr noe når vi setter sammen pensumlistene.

– Hva tenker du om dette initiativet fra SAIH?

– Hvis det finnes systematiske skjevheter hvor ikke-vestlige forskere ikke blir godt nok representert i akademiske tidsskrifter, så er det klart at det kan reproduseres i våre pensumlister.

Det er vanskelig å vite om det er slik, og det er vanskelig å vite hva slike skjevheter skyldes, sier Skodvin.

– Det er en gang slik at de beste universitetene ligger i USA, men det er selvfølgelig ikke slik at vi kun henter pensum fra American Political Science Review av den grunn. Jeg er sikker på at de emneansvarlige gjør kloke valg om litteraturen som brukes.

torbjørnn@klassekampen.no

Fredag 17. august 2018
Flere forskere mener pressen har spekulert for mye i Sandberg-saken. – Spekulasjoner hører hjemme i private samtaler, sier Elisabeth Eide.
Torsdag 16. august 2018
Mari Skurdal er ansatt som Klassekampens nye ansvarlige redaktør. Hun varsler at hun vil løfte utenriks- og kommentar­stoffet i avisa.
Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?
Fredag 10. august 2018
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.
Torsdag 9. august 2018
Vektere leid inn til Øyafestivalen har skift på opptil 13 timer flere dager i strekk.
Onsdag 8. august 2018
Tenketanker får mye pressedekning, men blir knapt nevnt på Stortinget. – De rører sjelden ved den politiske virkeligheten, hevder Torgeir Knag Fylkesnes (SV).
Tirsdag 7. august 2018
Mens Civita gjør storeslem i mediene, prøver konkurrentene å øve innflytelse på andre måter. – Ideene er viktigst, sier Manifest-leder Magnus E. Marsdal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk