Tirsdag 17. juli 2018
OPPRYDDING: Rødt-leder Bjørnar Moxnes krever at statsminister Erna Solberg redegjør for løftene hun ga til Donald Trump under Nato-møtet i Brussel. FOTO: MARTHE AMANDA VANNEBO
Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener statsministeren må rydde opp etter Nato-møtet:
Krever svar fra Erna
INKASSOKRAV: Hvor mye penger har Erna Solberg lovet Nato å bruke på forsvar de neste årene? Det er spørsmålet Bjørnar Moxnes nå krever et klart svar på.

Forsvar

Store penger og stor usikkerhet. Det er status etter det kaotiske Nato-toppmøtet i forrige uke. USAs president Donald Trump presset europeiske statsledere til å love mer penger – men det er fremdeles uklart hvor mye de europeiske landene faktisk har lovet.

Trump varmet opp til møtet med å kreve at alle Nato-land umiddelbart skal heve forsvarsbevilgningene sine til minst to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), et krav han gikk bort fra under møtet. Til slutt doblet han kravet, og sa at målet nå er hele fire prosent.

Resultatet var full forvirring om hva Nato-landene egentlig må betale, en forvirring som også har nådd Norge. Det er ikke holdbart, mener Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Han krever nå at Erna Solberg rydder opp.

– Erna Solberg må fortelle hva hun har lovet bort til Donald Trump og generalsekretær Jens Stoltenberg i Brussel. Vi må få klare svar på hvilke eventuelle forpliktelser regjeringa har gått inn på overfor Nato, sier Moxnes.

Fakta

Forsvarsbudsjettet:

• Norge forpliktet seg på Nato-toppmøtet i 2014 til å arbeide mot å bruke to prosent av BNP på forsvar innen 2024.

• I dag bruker Norge 1,61 prosent av BNP.

• Det vil ifølge SSBs prognoser bli svært kostbart dersom Norge skal nå målet om to prosent. I så fall må Norge bruke nesten 80 milliarder på forsvar i 2024. I dag bruker Norge omtrent 55 milliarder. Budsjettet må derfor økes med 24 milliarder for å nå målet.

• Donald Trump la stort trykk på sine allierte land om å nå målet.

USAs milliardkrav

Fredag opplyste Forsvarsdepartementet til Klassekampen at regjeringen holder på linja som statsministeren satte før Nato-møtet. Da var beskjeden at forsvarsbevilgningene skal «bevege seg ytterligere mot to prosent av BNP» de neste fem årene. Det betyr at forsvarsbudsjettet skal øke raskere enn det norsk økonomi vokser, men likevel ikke at regjeringen setter to prosent av BNP som et absolutt mål.

Norge bruker i år omtrent 55 milliarder kroner på Forsvaret. Ifølge SSBs prognoser vil to prosent av BNP være omkring 80 milliarder om fem år.

For å nå amerikanernes krav, må altså det norske forsvarsbudsjettet øke med rundt fem milliarder i året.

– Et nøkkelpremiss

Fredag var beskjeden fremdeles at den norske regjeringen ikke har forpliktet seg til denne massive økningen.

Men da forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) møtte sin amerikanske kollega James N. Mattis i Oslo på lørdag oppsto det på ny usikkerhet om hva Norge egentlig lover.

– Norge er forpliktet til toprosentmålet i Nato, og vår nye langtidsplan for Forsvaret fra 2021 til 2024 vil ha denne forpliktelsen som et nøkkelpremiss, sa Bakke-Jensen.

Bjørnar Moxnes mener at det dermed fremdeles hersker stor usikkerhet ved hva regjeringen egentlig mener, og Rødt-lederen krever en avklaring.

– Hvilke kostnader innebærer disse løftene? Dette er helt grunnleggende ting som Stortinget og befolkningen må få svar på, sier han.

– Jeg er enig med Erna Solberg i at toprosentmålet er tullete, for det vil si at forsvarsbevilgningene svinger i takt med BNP, det vil altså for vår del oljeprisen, legger han til.

Moxnes understreker likevel at Rødt skiller lag med regjeringen i synet på hva forsvarspengene bør brukes på.

– Vi ønsker at våre begrensede forsvarsmidler brukes til å styrke norsk forsvarsevne, i stedet til offensive kapasiteter som kan brukes i USAs angrepskriger og krigseksperimenter, sier han.

Mener sikkerheten svekkes

Rødt-lederen ønsker seg også en redegjørelse for resten av toppmøtet, og for slutterklæringen som alle Nato-landenes statsledere underskrev.

Der ble alliansen blant annet enig om å fortsette opptrappingen mot Russland og å lage infrastruktur for militære operasjoner i Nord-Afrika. Moxnes mener at begge deler er dårlig sikkerhetspolitikk.

– Dette øker sikkerhetstruslene mot Norge og Europa, heller enn å redusere dem. Det er lettere å sitte på andre siden av Atlanterhavet og øke konflikten mot Russland, mens vi som er naboland har en interesse ikke bare av avskrekkelse, men også beroligelse. I flere hundre år har vi klart å ha et konstruktivt forhold til Russland, men det settes på spill med dagens opptrapping, sier han.

På en pressekonferanse i Brussel sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg at Nato gjør det mulig for USA «å projisere makt i Nord-Afrika og Midtøsten».

Det reagerer Moxnes på.

– Stoltenberg sa rett ut at Natos tilstedeværelse i Europa er viktig for å fremme USAs makt også utenfor kontinentet. Denne uttalelsen har fått for lite oppmerksomhet, for den er oppsiktsvekkende tatt i betraktning av USAs kriger i Irak og Libya. De har vært katastrofale også for europeisk sikkerhet, med terror like utenfor Europas stuedør som resultat.

magnusl@klassekampen.no

Torsdag 18. oktober 2018
ADVARER: Trusselen om et «uskikkelig» Frp i opposisjon kan ikke bety at Frp skal sitte i regjering til evig tid, sier Knut Arild Hareide. Samtidig advarer han Erna Solberg mot å legge seg opp i KrFs veivalg.
Onsdag 17. oktober 2018
VINN-VINN: Uansett hva KrF velger, vil Frp vinne på det, mener flere i Frp. – Vi er relativt gode på å være i opposisjon, sier Per-Willy Amundsen.
Mandag 15. oktober 2018
OPP: Fra 2016 til 2017 gikk lederlønna i 40 statseide selskaper opp med 6,5 prosent i snitt. Nå tjener lederne i snitt 2,7 millioner kroner i året.
Lørdag 13. oktober 2018
MENNESKEFISKAR: Leiarar for misjonsorganisasjonane Normisjon og Troens Bevis trur KrF vil få mest gjennomslag i eit samarbeid med Ap og Sp.
Fredag 12. oktober 2018
PÅ RANDEN: KrFs veivalg splitter KrF Kvinner. Oddbjørg Minos, som trolig overtar som kvinneleder før partiets skjebnemøte, vil ikke si hvor hun står.
Torsdag 11. oktober 2018
NIX: Kjersti Toppe mener helseminister Bent Høie (H) utviser «forakt for Stortinget» når han trosser et klart flertalls­vedtak fra Stortinget.
Lørdag 6. oktober 2018
FEIL MEDISIN: – Jeg registrerer at det ikke har vært et svar for Venstre å gå inn i regjering med Frp, sier KrF-leder Knut Arild Hareide om den historisk dårlige Venstre-målingen.
Tirsdag 2. oktober 2018
URANSAKELIGE VEIER: Knut Arild H­areides forutsetning for å regjere med Ap og Sp, er at SV holdes utenfor. – Vi lukker ikke døra for SV, sier A­rbeiderpartiets partisekretær.
Mandag 1. oktober 2018
FREDAGSBØNN: Sju av KrFs sentral­styremedlemmer vil søke regjeringsmakt med Ap og Sp. Seks går imot rådet som Knut Arild Hareide ga fredag.
Lørdag 29. september 2018
VENSTRE OM: Knut Arild Hareide vil felle regjeringa allereie i haust. Men dei som vurderar å stemme KrF, likar Høgre betre enn Ap og Sp.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk