Tirsdag 17. juli 2018
SYMBOLSK: USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin møttes mandag i presidentpalasset i Helsinki for å diskutere den spente situasjonen mellom landene. FOTO: PABLO MARTINEZ MONSIVAIS, AP/NTB SCANPIX
Trump-Putin-møtet kan være første steg til å ta Russland ut av isolasjonen:
Håper på normalisering
Flemming Splidsboel Hansen
HELSINKI: Putin møtte Trump i går med krav om å stoppe vestens kalde krig-retorikk. Møtet kan indikere en form for normalisering, sier Russland-forsker Flemming S. Hansen.

USA-Russland

Det var den varmeste dagen i Helsinki på flere år, da Vladimir Putin og Donald Trump møttes i går. Det var tredje gangen de to møttes, men første gang at de satt seg ned for å diskutere den forverrede relasjonen mellom de to landene. Tilsynelatende ble det også et varmt møte på tross av at atomvåpen, manipulering av valg, krigen i Syria og russisk aggresjon mot Ukraina var blant sakene som skulle diskuteres.

– Jeg tror vi kan få et ekstraordinært forhold, jeg håper det, sa Trump til pressen før møtet begynte.

Fakta

Toppmøte mellom Putin og Trump:

• Vladimir Putin og Donald Trump møttes mandag i Helsinki for å diskutere den forverrede relasjonen mellom de to landene.

• Atomvåpen, manipulering av valg, krigen i Syria og russisk aggresjon mot Ukraina var blant sakene som skulle diskuteres.

• Kreml gikk til møtet med ønske om en normalisering i relasjonen mellom de to landene, samtale om Syria og samarbeid mot terrorisme.

• Møtet fant sted bare dager etter at Nato-landene vedtok å føre en tøffere linje mot Russland.

Viktig symbolverdi

To år etter at Trump i valgkampen ga signaler om en ny amerikansk Russland-politikk, er frontene fortsatt harde:

Russland er under etterforskning for innblanding i det amerikanske presidentvalget 2016, nye sanksjoner har blitt innført under Trump, og på tross av et dramatisk Nato-toppmøte, har Trump varslet at «Nato står sterkere enn noensinne». Likevel hadde både Trump og Putin stor interesse av å gjøre Helsinki-møtet til en suksess, sier Russland-forsker ved det danske instituttet for internasjonale studier i København, Flemming S. Hansen.

Han mener at møtet uansett har svært viktig symbolverdi for Russland.

– For Russlands del er møtet et viktig mål i seg selv. Det vil indikere en form for normalisering i forholdet mellom de to landene. Forholdet nå er problematisk, men det var enda mer problematisk under Obama, sier han.

Håp om normalisering

Den russiske avisa Vedomosti avslørte lørdag at det viktigste for Russland ville være å finne en løsning for Syria og å samarbeide med USA om å bekjempe islamistisk terrorisme. For å få til dette, er det for Kreml nødvendig at vesten setter en stopper for «kald krig-retorikken».

Etter at Russland i 2014 annekterte Krim-halvøya, innførte USA og vestlige allierte en rekke sanksjoner mot Russland. I tillegg suspenderte Nato sitt samarbeid med Russland, og landet ble fratatt sitt medlemskap i G8 – forumet for de ledende industrinasjonene i verden. Reaksjonene mot annekteringen markerte starten på en økonomisk og diplomatisk isolasjon av Russland, som landet i dag forsøker å oppheve.

På Nato-toppmøtet forrige uke besluttet imidlertid medlemslandene å fortsette den tøffe linja mot Russland, blant annet ved å holde flere militære styrker stridsklare på kort varsel og ved å etablere et nytt hovedkvarter for Atlanterhavet.

Trumps interesse

Med Trump i presidentstolen, har likevel Russland håp om at landet på lengre sikt kan gjenopprette økonomiske og diplomatiske relasjoner med vesten, mener Hansen.

– Trump har tidligere antydet at Krim bør være en del av Russland, fordi menneskene snakker russisk og føler seg som en del av Russland, noe som er sant, sier han.

– På G7-møtet i juni sa dessuten Trump at han syntes Russland bør tas inn i varmen igjen, og gjenopprette G8.

Trump på sin side har interesse av å stilne advarsler fra egne rådgivere som synes han er for ettergivende med Putin. Det var derfor Trump, oppmuntret etter forhandlinger med den nordkoreanske lederen Kim Jong-un i juni, som selv tok initiativ til møtet med Putin.

Forsker ved Prio, Pavel K. Baev skriver i et innlegg på Brookings Institution at Putin er interessert «i å gjøre møtet til en suksess for sin motpart, og han kan gjøre dette uten å måtte betale mye for det». Ved å gi Trump enkle løfter, blant annet å redusere antall styrker og fortsette sanksjoner mot Nord-Korea, kan Trump vise til resultater for kritikerne på hjemmebane. Til gjengjeld kan Putin få fart på prosessen som vil gjenopprette Russlands posisjon på den internasjonale arenaen.

Klassekampen gikk i trykken før den offisielle pressekonferansen etter møtet.

benedictes@klassekampen.no

Fredag 19. oktober 2018
RAID: Styrtrike finansfolk har i årevis unndratt milliarder i utbytteskatt i over ti europeiske land. En avhopper kaller opplegget «djevel­maskinen».
Torsdag 18. oktober 2018
OLJE: Om to uker planlegger USA å stanse all olje­eksport fra Iran. Planen er avhengig av støtte fra Saudi-Arabia. Det kan nå bli vanskelig.
Onsdag 17. oktober 2018
LÅST: Theresa May hevder å se «reell framgang», men trues med en avtaleløs brexit. Flere briter foretrekker imidlertid en «no deal»-løsning foran andre alternativer.
Tirsdag 16. oktober 2018
ADVARER: Saudi-Arabia lover å svare enhver reaksjon på Khashoggi-saken med «enda sterkere tiltak». Det kan få følger for verdens­økonomien.
Mandag 15. oktober 2018
GA OPP: Ulf Kristersson gir opp første forsøk på å danne regjering. Nå får trolig Stefan Löfven sjansen. – Ligger an til en Löfven-regjering, sier statsviter.
Lørdag 13. oktober 2018
BOM: Regjeringspartiet CSU har skjerpet retorikken på asyl- og inn­vandringsfeltet foran søndagens valg i Bayern. En feilkalkulering, tror professor Ursula Münch.
Fredag 12. oktober 2018
ILLE: Den tøffe menneskeretts­situasjonen danner et dystert bakteppe for det topptunge norske statsbesøket til Kina. Ikke minst gjelder det muslimer i Xinjiang-provinsen.
Torsdag 11. oktober 2018
DUELL: USA vil tvinge fram konsesjoner fra Kina før G20-møtet i november ved å skjerpe frontene.
Onsdag 10. oktober 2018
ANKER: Inés Madrigal (49), som ble stjålet som baby av legen ­Eduardo Vela, vil anke dommen om at saken er foreldet til høyesterett. Også påtalemyndigheten anker.
Tirsdag 9. oktober 2018
TILBAKE: Saif al-Islam Gaddafi lever, befinner seg i Libya og vil stille til valg. Det bekrefter Othman BenBaraka, som leder Saif al-Islams bevegelse.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk