Tirsdag 17. juli 2018
SYMBOLSK: USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin møttes mandag i presidentpalasset i Helsinki for å diskutere den spente situasjonen mellom landene. FOTO: PABLO MARTINEZ MONSIVAIS, AP/NTB SCANPIX
Trump-Putin-møtet kan være første steg til å ta Russland ut av isolasjonen:
Håper på normalisering
Flemming Splidsboel Hansen
HELSINKI: Putin møtte Trump i går med krav om å stoppe vestens kalde krig-retorikk. Møtet kan indikere en form for normalisering, sier Russland-forsker Flemming S. Hansen.

USA-Russland

Det var den varmeste dagen i Helsinki på flere år, da Vladimir Putin og Donald Trump møttes i går. Det var tredje gangen de to møttes, men første gang at de satt seg ned for å diskutere den forverrede relasjonen mellom de to landene. Tilsynelatende ble det også et varmt møte på tross av at atomvåpen, manipulering av valg, krigen i Syria og russisk aggresjon mot Ukraina var blant sakene som skulle diskuteres.

– Jeg tror vi kan få et ekstraordinært forhold, jeg håper det, sa Trump til pressen før møtet begynte.

Fakta

Toppmøte mellom Putin og Trump:

• Vladimir Putin og Donald Trump møttes mandag i Helsinki for å diskutere den forverrede relasjonen mellom de to landene.

• Atomvåpen, manipulering av valg, krigen i Syria og russisk aggresjon mot Ukraina var blant sakene som skulle diskuteres.

• Kreml gikk til møtet med ønske om en normalisering i relasjonen mellom de to landene, samtale om Syria og samarbeid mot terrorisme.

• Møtet fant sted bare dager etter at Nato-landene vedtok å føre en tøffere linje mot Russland.

Viktig symbolverdi

To år etter at Trump i valgkampen ga signaler om en ny amerikansk Russland-politikk, er frontene fortsatt harde:

Russland er under etterforskning for innblanding i det amerikanske presidentvalget 2016, nye sanksjoner har blitt innført under Trump, og på tross av et dramatisk Nato-toppmøte, har Trump varslet at «Nato står sterkere enn noensinne». Likevel hadde både Trump og Putin stor interesse av å gjøre Helsinki-møtet til en suksess, sier Russland-forsker ved det danske instituttet for internasjonale studier i København, Flemming S. Hansen.

Han mener at møtet uansett har svært viktig symbolverdi for Russland.

– For Russlands del er møtet et viktig mål i seg selv. Det vil indikere en form for normalisering i forholdet mellom de to landene. Forholdet nå er problematisk, men det var enda mer problematisk under Obama, sier han.

Håp om normalisering

Den russiske avisa Vedomosti avslørte lørdag at det viktigste for Russland ville være å finne en løsning for Syria og å samarbeide med USA om å bekjempe islamistisk terrorisme. For å få til dette, er det for Kreml nødvendig at vesten setter en stopper for «kald krig-retorikken».

Etter at Russland i 2014 annekterte Krim-halvøya, innførte USA og vestlige allierte en rekke sanksjoner mot Russland. I tillegg suspenderte Nato sitt samarbeid med Russland, og landet ble fratatt sitt medlemskap i G8 – forumet for de ledende industrinasjonene i verden. Reaksjonene mot annekteringen markerte starten på en økonomisk og diplomatisk isolasjon av Russland, som landet i dag forsøker å oppheve.

På Nato-toppmøtet forrige uke besluttet imidlertid medlemslandene å fortsette den tøffe linja mot Russland, blant annet ved å holde flere militære styrker stridsklare på kort varsel og ved å etablere et nytt hovedkvarter for Atlanterhavet.

Trumps interesse

Med Trump i presidentstolen, har likevel Russland håp om at landet på lengre sikt kan gjenopprette økonomiske og diplomatiske relasjoner med vesten, mener Hansen.

– Trump har tidligere antydet at Krim bør være en del av Russland, fordi menneskene snakker russisk og føler seg som en del av Russland, noe som er sant, sier han.

– På G7-møtet i juni sa dessuten Trump at han syntes Russland bør tas inn i varmen igjen, og gjenopprette G8.

Trump på sin side har interesse av å stilne advarsler fra egne rådgivere som synes han er for ettergivende med Putin. Det var derfor Trump, oppmuntret etter forhandlinger med den nordkoreanske lederen Kim Jong-un i juni, som selv tok initiativ til møtet med Putin.

Forsker ved Prio, Pavel K. Baev skriver i et innlegg på Brookings Institution at Putin er interessert «i å gjøre møtet til en suksess for sin motpart, og han kan gjøre dette uten å måtte betale mye for det». Ved å gi Trump enkle løfter, blant annet å redusere antall styrker og fortsette sanksjoner mot Nord-Korea, kan Trump vise til resultater for kritikerne på hjemmebane. Til gjengjeld kan Putin få fart på prosessen som vil gjenopprette Russlands posisjon på den internasjonale arenaen.

Klassekampen gikk i trykken før den offisielle pressekonferansen etter møtet.

benedictes@klassekampen.no

Mandag 20. august 2018
PLAN B: Britene håper på en avtale med EU, men har lagd planer for en utmelding uten. Regjeringen er altfor seint ute, mener juristen Martin Howe.
Lørdag 18. august 2018
RØD KLUT: Sosialdemokratene bør ikke ta statsministerposten for gitt, varsler Enhedslistens Pernille Skipper. – Vi må vise at vi er klare til å gripe makten, sier hun til Klasse­kampen.
Fredag 17. august 2018
VALG: Valgkampen i Brasil er i gang. Titusener har de siste dagene demonstrert til støtte for Lula da Silva, som er dømt til tolv års fengsel.
Torsdag 16. august 2018
HETT: En fersk forskningsrapport varsler om høy sannsynlighet for hetebølger også de neste fire åra.
Onsdag 15. august 2018
ILLSINTE: Politikere reagerer kraftig etter at nær 100 biler ble påtent i Sverige. Brannene fyrer opp politikere og kommentatorer fra høyre til venstre.
Tirsdag 14. august 2018
VALUTARAS: Markedet overhørte sentralbankens forsikringer. Tyrkiske lira styrt­dykker på børsene.
Mandag 13. august 2018
ÅPENT: Få uker før valget i Sverige strever høyresida med å forholde seg til Sverigedemokraterna. – Vi skal vinne valget, sa Jimmie Åkesson på partiets valgkamp-åpning.
Lørdag 11. august 2018
FØLSOMT: En nasjonal venstrebevegelse kjemper for makt i USA og sikter høyt i høstens amerikanske valg. Primær­valget i Michigan bød på tårer og håp.
Fredag 10. august 2018
GAZA: Mens Sverige kritiserer Israel for brudd på folkeretten da de bordet en svensk båt, venter Norge fortsatt på «forklaring» fra Israel. – Fryktelig svakt, sier Audun Lysbakken (SV).
Torsdag 9. august 2018
SPENT: President Nicolás Maduro ­anklager opposisjonen og Colombia for attentatforsøk. Opposisjonen mener Maduro selv står bak.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk