Tirsdag 17. juli 2018
LØSLATT: TV 2-journalist Kadafi Zaman ble i går løslatt etter å ha blitt fengslet da han dekket demonstrasjoner i Pakistan. På Twitter skriver journalisten at han aldri har sett maken til brutalitet.FOTO: PRIVAT, NTB SCANPIX
• Fengslingsmøte endte i løslatelse for Kadafi Zaman • Klubbleder bekymret over utviklingen
Mer risiko for reportere
Undersak

Vil ikke spekulere

Utenriksdepartementet har bistått i prosessen rundt løslatelsen av Kadafi Zaman. Kommunikasjonsrådgiver Siri R. Svendsen skriver i en e-post til Klassekampen at «Utenriksdepartementet bekrefter at en norsk borger fengslet i Pakistan er løslatt mot kausjon.

En representant for utenrikstjenesten var til stede under rettsmøtet.»

Hun bekrefter også at en representant fra utenrikstjenesten besøkte Zaman i forkant av rettsmøtet mandag – og var også tilstede under selve møtet.

De har vært i kontakt med pakistanske myndigheter på ulike nivåer og ambassaden har vært i kontakt med Zamans familie og arbeidsgiver TV 2.

«Vi ønsker ikke å spekulere i alvoret i anklagene», skriver Svendsen videre.

IKKE LENGER HVITT FLAGG: Klubbleder Henrikke Helland i TV 2 mener det er en kjensgjerning at det er forbundet med større risiko å være journalist nå enn før.FOTO: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN, NTB SCANPIX
Utenriksreporter Kadafi Zaman er løslatt fra fengsel i Pakistan. – Pressekortet er ikke lenger et hvitt flagg, sier TV 2s klubb­leder.

Media

«Løslates straks!» var den optimistiske twittermeldingen fra TV2s journalist Kadafi Zaman etter at fengslingsmøtet i Gujarat i Pakistan var ferdig mandag. Med fingrene i fredstegnhilsen er han på vei til å bli en fri mann.

«Jeg har vært med på å dekke valg i flere land, dekket revolusjon, katastrofer og sett ganske mye etter 20 år som journalist. Men denne brutaliteten har jeg aldri sett maken til, verken fra politiet eller andre. Det har vært et helvete», sa Zaman til sin egen kanal TV 2.

En kausjon på 100.000 rupi skal ifølge Aftenposten være betalt. Det tilsvarer 7500 kroner.

Fakta

Kadafi Zaman løslatt:

• Mandag ble TV 2-journalist Kadafi Zaman løslatt.

• Zaman ble fengslet fredag, da han dekket demonstrasjoner i Gujarat nord i Pakistan.

• I forkant av valget 25. juli har det kommet flere rapporter om innskrenket pressefrihet i Pakistan.

• Zaman omtaler behandlingen som «et helvete».

Ikke hvitt flagg

Klubbleder i TV 2, Henrikke Helland, bekrefter at det har vært et bredt samarbeid om løslatelsen av Zaman.

– Det har vært gjort en god beredskapsjobb, men det er nå viktig å finne ut hvordan det kunne skje at en journalist på oppdrag blir behandlet på denne måten og må være så lenge i en fengselscelle.

– Hva sier dette om den generelle situasjonen for den frie utenriksreporteren?

– Da Øystein Bogen ble anholdt av russisk politi i 2013, fikk vi nok en vekker på at noe er forandret. Tidligere var det å dra pressekortet som et hvitt flagg å regne, nå er det en kjensgjerning at det er mer risiko forbundet med å være journalist, sier hun.

Også leder i Norsk Journalistlag, Hege Iren Frantzen, er lettet etter løslatelsen av journalist­kollegaen fra TV 2.

– Vi er glade for at Zaman nå er løslatt og i sikkerhet. Det er viktig at han er ute, men vi vil fortsette arbeidet for at pakistanske journalister generelt skal få en tryggere hverdag.

– Hva tenker Norsk Journalistlag om at Zaman ble fengslet?

– Det er svært alvorlig. At han viste pressekortet og likevel ble fengslet, er nok et eksempel på at myndigheter ikke liker at journalister forteller hva som skjer i et område.

Tilspisset i Pakistan

Det var fredag 13. juli den erfarne reporteren Zaman ble fengslet da han dekket demonstrasjoner på landsbygda i Kotla, Gujarat, nord i Pakistan. Før han ble fengslet lastet han opp videoklipp på Twitter og skrev at han var «sjokkert over å se oppførselen til politiet under valgkampen i Pakistan».

Han beskrev hvordan politiet helt åpenlyst arresterte politikere fra partiet Muslim League. «Rettferdige og frie valg?», spurte han retorisk. Like etterpå ble han fengslet.

Pakistanere går til valg­urnene onsdag 25. juli, men flere tilfeller av innskrenket pressefrihet har forekommet i forkant av valget. I april ble tv-kanalen GeoTV stengt, mens distribusjonen av den engelskspråklige avisa Dawn ble forsøkt stoppet i mai. Det har også blitt varslet om begrensninger i bruken av sosiale medier.

Samtidig kommer det meldinger om at enkeltjournalister blir truet. 21. juni ble journalist og menneskerettighetsaktivist Marvi Sirmed utsatt for innbrudd.

Tidligere samme måned ble kommentatoren Gul Bukhari bortført i flere timer da hun var på vei til et intervju. Samme dag ble nyhetsanker Asad Kharal angrepet av maskerte menn.

I begynnelsen av juli skrev derfor den internasjonale pressefrihetsorganisasjonen Reportere uten grenser (RSF) et åpent brev til fungerende statsminister Nasir-ul-Mulk hvor de advarte mot innstrammingene av pressefriheten.

«Både RSF og FN observerer økt vold mot journalister og sensur de siste ukene. Disse tiltakende bruddene på pressefriheten gjør at vi frykter flere angrep på journalister og mediene frem mot valget».

– Forskjell på liv og død

Prosjektleder for internasjonalt arbeid i Norsk Journalistlag Eva Stabell, forklarer at Pakistan er blitt et høyrisikoland for fri journalistikk.

– Det er svært vanskelig og farlig for journalister i Pakistan. Vi er ganske bortskjemte i Norge som journalister. I Pakistan er 13 journalister drept i landet siden 2015 og vi ser at det spesielt foran valg tilspisser seg og at uavhengig rapportering er vanskelig. Flere uavhengige talkshow er for eksempel lagt ned.

Norsk Journalistlag har tilbudt sin hjelp, men det har foreløpig ikke vært behov for bistand i Zaman-saken. Stabell jobber selv med å kurse kolleger fra utviklingsland i journalistsikkerhet.

– Hva er det som er avgjørende i slike situasjoner?

– De store mediene, som TV 2 i dette tilfellet, har gode verktøy å sette inn i slike tilfeller. I tillegg er det viktig å få ut god informasjon om det som har skjedd. At også hele det norske apparatet med Utenriksdepartementet i spissen kobles inn er viktig. Det kan bety forskjellen på liv eller død, eller fengsel eller frihet, i farlige situasjoner.

– Hvor godt forberedt er norske journalister på at slike ting kan skje?

– Alle som reiser ut som journalister i slike områder bør gjennom et sikkerhetskurs. Her lærer man hvordan best beskytte seg selv og sine kollegaer og ikke minst hvordan tenke rundt risiko og ikke ta unødvendige sjanser, sier Stabell.

Den frigitte journalisten svarte ikke på henvendelsen fra Klassekampen mandag

torbjornt@klassekampen-no

Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.
Tirsdag 9. oktober 2018
Etter fem år med blåblå kulturpolitikk vil opposisjonen på Stortinget stanse regjeringens forsøk på å dreie kunst- og kultur­livet i en mer markedsliberal retning.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk