Mandag 16. juli 2018
KAN ENES: Mange deler av statsminister Theresa Mays forslag til avtale med EU har fått lunken mottakelse hos EU. Forslaget til juridisk ordning bør imidlertid være akseptabelt, mener jussprofessor Finn Arnesen. Her fra et møte mellom May og Angela Merkel. FOTO: MARKUS SCHREIBER, AP/NTB SCANPIX
EU-domstolen bør kunne godta den britiske regjeringsens forslag til rettssystem, mener ekspert:
Legger opp til EØS-løsning
Undersak

Vil frigi ny plan

Brexit-opprøret innad i Det konservative partiet fortsetter med uforminsket styrke.

Før han gikk av, arbeidet brexitminister David Davis med et eget utkast til et «white paper» om brexit, ifølge regjeringskilder referert i avisa The Guardian. Flere av forkjemperne for hard brexit i Det konservative partiet ber nå statsminister May om å publisere også dette forslaget til avtale. Det har blitt skarpt avvist av regjeringen, som hevder at det bare eksisterer «én versjon» av avtaleforslaget.

Utkastet til planen skal ha vært et tydelig manifest for en «hard brexit», der Storbritannia går helt ut av det indre markedet og tollunionen.

Ifølge kildene ville forholdet mellom Storbritannia og EU i dette alternativet liknet på forholdet mellom EU og Canada, som har inngått en frihandelsavtale. I tillegg ville forslaget brukt elementer fra EU-avtaler som allerede eksisterer med andre land. Et av disse elementene skal ha vært felles reguleringer for bilindustrien.

Davis’ utkast til «white paper» skal ifølge kildene være «låst inne i en safe» i departementet og verken Davis eller andre avgåtte kolleger skal ha en egen kopi.

JUSS: Den britiske regjeringen legger seg nært eksisterende EU-avtaler i utkastet til ny brexit-avtale. – De kvitter seg med overherredømmet til EU-domstolen, mener ekspert på europarett.

Brexit

Den britiske regjeringen publiserte i forrige uke et forslag til hvordan forholdet mellom EU og Storbritannia skal se ut etter brexit. I forslaget beholder britene tilgangen til det indre markedet for varer i EU, men de skal unngå å ligge under domsmyndigheten til EU-domstolen.

Å ta «suvereniteten» har vært en viktig del av brexit-debatten – ikke bare i utformingen av lover, men også håndhevelsen av dem. I det framtidige systemet som skisseres i statsminister Theresa Mays «white paper», skal lovene håndheves av «av britiske domstoler i Storbritannia og av EU-domstoler i EU». Likevel skal domstolene «ta hensyn til hverandres rettspraksis», ifølge avtaleutkastet.

– Å ta hensyn til rettspraksis fra det andre landet er noe vi kjenner igjen fra andre avtaler EU har inngått, sier Finn Arnesen, jussprofessor og leder av Senter for europarett ved Universitetet i Oslo.

– Dette vil ikke skape noen problemer for EU-domstolen.

Fakta

Rettssystemer etter brexit:

• I dag er britiske domstoler underlagt EU-domstolen (Court of Justice of the European Union) i avgjørelser om tolkning av EU-rett.

• Domstolen sørger for at EU-retten tolkes og håndheves likt.

• EU-domstolens overherredømme har vært et viktig punkt for EU-motstanden i Storbritannia, som ønsker å ta tilbake kontrollen over lovene og håndhevelsen av dem.

• I det nye utkastet til avtale lagt fram av den britiske regjeringen, går de inn for et EØS-aktig system for løsning av tvister etter brexit.

Åpner for EU-domstol

Et viktig punkt for mange brexit-forkjempere i Storbritannia har vært å bli kvitt overherredømmet til EU-domstolen. Derfor legger statsminister Theresa May stor vekt på at avtaleutkastet vil «få slutt på domsmyndigheten til EU-domstolen i Storbritannia» i flere tekster der hun forsvarer forslaget.

I avtaleforslaget står det likevel at «Storbritannia anerkjenner at det bare er EU-domstolen som kan binde EU i tolkningen av EU-retten». Dermed åpner utkastet for at Storbritannia og EU kan ta eventuelle uenigheter inn for EU-domstolen. Ifølge Arnesen er dette også en mulighet i EØS-avtalen, som blant andre Norge er en del av.

Det er uklart hva slags rolle dommer fra EU-domstolen vil ha, ifølge Arnesen.

– Er det uklart hvor bindende en slik dom vil være for Storbritannia?

– En slik foreleggelse for EU-domstolen krever at partene er enige om å gå til EU-domstolen i utgangspunktet. Da ligger det jo i kortene at de også vil akseptere EU-domstolens forståelse av jussen. Når jussen først er på plass, er nok saken i de tilfellene man her ser for seg også løst.

– Men britene kan nekte å godta en dom fra EU-domstolen?

– De kan nekte å godta tolkningen, men da bryter de jo også avtalen, påpeker Arnesen.

I tillegg legger avtalen opp til alternative tvisteløsninger, som for eksempel at man tar saken inn for Verdens handelsorganisasjon.

– Vil denne løsningen faktisk få slutt på overherredømmet til EU-domstolen?

– Jeg vil si den gjør det. EU-domstolen vil bare bli koplet inn der Storbritannia selv vil. Sånn sett kvitter man seg med EU-domstolens overherredømme.

Parallelle systemer

Med formuleringen «britiske domstoler i Storbritannia og EU-domstoler i EU» legger den britiske regjeringen opp til at domstolene på hver side skal dømme hver for seg, men etter «samme regelverk».

Ifølge Arnesen er et slikt system også noe man kjenner fra andre traktater og avtaler EU har inngått. Likevel er det to parallelle rettssystemer som skal dømme etter samme regler. Uenigheter i hvordan lover skal tolkes kan oppstå.

– Dette er et problem man møter i alle traktater der man har et felles sett av regler som skal forstås på samme måte hos alle avtalepartene. Det er ikke noen ny utfordring.

Skal forhandle om løsning

– Hva gjør man hvis det oppstår uenigheter?

– Her legger de opp til et system som i EØS-avtalen. Der er det slik at hvis det er uenighet, så skal tvisten løses i EØS-komiteen og ikke i en domstol. Poenget er at de skal forsøke å bli enige gjennom forhandling, sier Arnesen.

I forslaget legger den britiske regjeringen opp til at eventuelle uenigheter skal tas opp for en «felles komité».

– Hvis forslaget likner så mye på EØS-avtalen, hvorfor går ikke britene bare for EØS?

– For det første er det nok andre deler av EØS-avtalen de ikke ønsker. Når det gjelder det formelle oppsettet, så er jo en forskjell at i EØS har Efta-landene gått med på å underkaste seg Efta-domstolens jurisdiksjon i tvister.

En annen forskjell Arnesen peker på, er at man ikke har noe uavhengig håndhevingsorgan slik man har under EØS-avtalen.

– Det er ikke noe eget overvåkingsorgan à la Esa i dette samarbeidet. Det betyr at alle tvister lettere får et politisk og mellomstatlig preg. Det gjør at det ikke bare er jussen som avgjør om det faktisk blir noen tvist av en uenighet, og heller ikke hvordan uenigheten avgjøres.

– Det vil altså være mer forhandling mellom statene, enn rettsavgjørelser?

– Ja, rett og slett.

Hvis man ikke kommer fram til en løsning, legger avtalen opp til ulike sanksjonsmuligheter, som blant annet bøter og suspendering av deler av avtalen.

axeln@klassekampen.no

Mandag 20. august 2018
PLAN B: Britene håper på en avtale med EU, men har lagd planer for en utmelding uten. Regjeringen er altfor seint ute, mener juristen Martin Howe.
Lørdag 18. august 2018
RØD KLUT: Sosialdemokratene bør ikke ta statsministerposten for gitt, varsler Enhedslistens Pernille Skipper. – Vi må vise at vi er klare til å gripe makten, sier hun til Klasse­kampen.
Fredag 17. august 2018
VALG: Valgkampen i Brasil er i gang. Titusener har de siste dagene demonstrert til støtte for Lula da Silva, som er dømt til tolv års fengsel.
Torsdag 16. august 2018
HETT: En fersk forskningsrapport varsler om høy sannsynlighet for hetebølger også de neste fire åra.
Onsdag 15. august 2018
ILLSINTE: Politikere reagerer kraftig etter at nær 100 biler ble påtent i Sverige. Brannene fyrer opp politikere og kommentatorer fra høyre til venstre.
Tirsdag 14. august 2018
VALUTARAS: Markedet overhørte sentralbankens forsikringer. Tyrkiske lira styrt­dykker på børsene.
Mandag 13. august 2018
ÅPENT: Få uker før valget i Sverige strever høyresida med å forholde seg til Sverigedemokraterna. – Vi skal vinne valget, sa Jimmie Åkesson på partiets valgkamp-åpning.
Lørdag 11. august 2018
FØLSOMT: En nasjonal venstrebevegelse kjemper for makt i USA og sikter høyt i høstens amerikanske valg. Primær­valget i Michigan bød på tårer og håp.
Fredag 10. august 2018
GAZA: Mens Sverige kritiserer Israel for brudd på folkeretten da de bordet en svensk båt, venter Norge fortsatt på «forklaring» fra Israel. – Fryktelig svakt, sier Audun Lysbakken (SV).
Torsdag 9. august 2018
SPENT: President Nicolás Maduro ­anklager opposisjonen og Colombia for attentatforsøk. Opposisjonen mener Maduro selv står bak.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk