Mandag 16. juli 2018
VENTER PÅ REGN: Anders og Mina Klaseie har svært få sauer på innmarksbeite. Rekordlite nedbør innebærer skrinne beiter, med brunsvidd gredd.
• Både tørkesomre og mye regn kan bli vanligere • Forsker: Jordbruket må tilpasse seg endringene
Bonden rammes av klimaet
DEN ENES DØD: Marihøner i tusentall mesker seg med lus på den usprøytede kornavlingen til Anders og Mina Klaseie.
KERAMIKK: Leirjordene som preger mye av kornarealene på Østlandet ligger uttørket. Plantene skulle vært knehøye og grønne.
SKYGGE: Sauene trives dårlig i sydenvarmen som har lagt seg som et lokk over Østlandet. I mai og juni har det knapt kommet nedbør.
TØRT: Tørken som nå rammer Østlandet kan bli en del av et normalt ustabilt klima. Det vil ramme jordbruket hardt. – Det er så dårlig at en blir deprimert av å gå i åkeren, sier bonde Anders Klaseie.

LandbrukAv John Trygve Tollefsen (tekst) og Siv Dolmen (foto), Eidsvoll

Idet vi svinger inn på det velholdte gårdstunet i Eidsvoll kommune i Akershus, ligger Anders og Mina Klaseie sammen med dattera Ella flatt ut på plenen på et pledd i skyggen. Det er nærmere 30 varmegrader ute. Årets tørke tvinger arbeidsomme bønder til å sette ned tempoet.

– Det er krisestemning blant bøndene nå, med svært lave avlinger, forteller Anders Klaseie.

Paret er i starten av tretti­årene og har drevet gården siden 2014. I tillegg til kornproduksjon har de også bygget sauefjøs med 200 vinterfora sau. De har også ammekyr.

Klassekampen skrev lørdag om tørken som nå rammer kornbøndene på Østlandet spesielt hardt. Ifølge Felleskjøpet får Norge sitt dårligste kornår siden 1974, og aller verst rammet er kornbøndene i Akershus. Det er likevel ikke korndyrkinga som er det viktigste for Klaseie-familien.

– Kornet får bare bli som det blir. En gang iblant har vi et dårlig år. Men dyra må ha mat. Det er det som henger over oss, sier Anders.

Fakta

Jordbrukstørke:

• Store deler av Norge opplever den tørreste og varmeste sommeren siden 1947.

• Husdyrbønder sender dyr til slakt på grunn av fôrmangel, og prognosene viser at det blir den dårligste kornhøsten på mer enn 40 år.

• Kornbønder i Akershus er hardest rammet.

• Mange kornbønder høster halvmodent korn til grovfôr.

Leire og brunsvidd gress

Til sammen disponerer gården 750 mål med jord, når både gressproduksjon og kornåkrene er talt med. 550 mål av dette er leiejord fra gårder der eieren ikke lenger driver selv.

Kornåkeren rundt selve gården ligger såpass lavt i terrenget ned mot myra at kornet vokset. Men når vi blir vist rundt på en av andre åkrene til gårdsbruket, er det elendige forhold. Kornet som skulle stått grønt i lårhøyde, er bare små brune strå opp av sprø, størknet leirjord.

– I år har jeg ikke gått så mye i åkeren som jeg pleier. Det er så dårlig at en blir deprimert av å gå i åkeren, forteller Anders.

– Hvilke konsekvenser får dette været for bøndene?

– Bortsett fra likviditets­problemer tror jeg bonden greier seg. Men det handler jo også om matberedskapen i Norge. Om dette blir normen blir det en helt annen måte å drive på, sier Anders Klaseie.

– Må høste nok fôr

Paret understreker at de er en heldig situasjon, siden de har 90 rundballer med gress til overs fra i fjor. Årets fôrproduksjon er det dårligere med.

– Førsteslåtten var på under halvparten av det vi hadde i fjor, på tross av at vi har større arealer i år, forteller Anders Klaseie.

I disse dager skulle de egentlig ha slått gresset for andre gang, men det er ingenting som gror i tørken. Jordene som skulle gitt fôr gjennom hele vinteren er brunsvidde. Anders har lånt utstyr for å teste ut vanning, men det kaster foreløpig lite av seg.

– I området her har vi en negativ vannbalanse på 183 millimeter nedbør. Det innebærer at hver kvadratmeter trenger 180 liter vann før vi er på null, sier han.

Mina og Anders Klaseie har dyrene på utmarksbeite i skauen. Det gjør dem mindre utsatte.

– Da er det snakk om såpass store områder at sauene finner mat så de greier seg. Men de som har dyra på inngjerdede beiter, er i en helt annen situasjon, og må bruke all dyrket mark i håp om å skaffe nok fôr, sier Anders Klaseie.

Det har kommet mange meldinger om bønder som slakter ned besetningen før vinteren på grunn av fôrmangel. Mina Klaseie håper familien skal klare å beholde like mange sauer som de har hatt.

– Da må vi vite at vi klarer å høste nok fôr til vinteren. For det blir ikke noe ekstra å få kjøpt til våren, det er helt sikkert, sier Mina.

Hardere klima

Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) på Ås forsker på hva klimaendringene har å si for landbruket.

Ifølge forsker ved Nibio, Tomas Persson, kan årets sommer være en forsmak på noe vi vil oppleve oftere i framtiden.

– Klimaet vil variere mer, og visse år vil bli tørrere. År som i år kan bli mer frekvente i framtida, sier Persson.

Selv om hovedoverskriften på klimaendringene lenge var «villere, våtere, varmere», er ikke dette et entydig bilde for framtidens norske klima.

– Det blir ikke våtere alle år, og visse framskrivinger viser at det kan bli tørrere på sommeren i sørøstlige Norge.

Persson understreker at det er usikkerhet knyttet til slike klimaframskrivinger. Det overordnede bildet er at temperaturøkningen vil gi lengre vekstsesonger i Norge. Økt innhold av CO2 i lufta kan også føre til økt produksjon.

– Dette er i utgangspunktet positivt for avlingene, men det finnes også potensielt negative effekter. Økt og mer variabel nedbør, gjør det vanskeligere å høste, og det kan forringe kvaliteten på fôret, sier han.

Forskningen ved Nibio skal også bidra til at norsk matproduksjon står bedre rustet i møte med klimaendringene.

– En kan se for seg at det må produseres robuste vekster og gjøres tilpasninger i hvordan man dyrker jorda. Det er et spesielt behov for at landbruket tilpasser seg et endret klima, sier Persson.

– Sårbarheten er større

Administrerende direktør Ola Hedstein i Norsk landbrukssamvirke sier de siste to årene har vært eksempler på framtidas ekstremvær.

– I fjor regnet sesongen bort for mange bønder, og i år forsvinner det i tørken. Dette kan være den nye normal­situasjonen, sier han.

Landbrukssamvirket er interesseorganisasjonen for de bondeeide samvirkebedriftene, blant annet Nortura, Gartnerhallen, Tine og Felleskjøpet. Hedstein sier landbruket må være i forkant i møtet med klimaendringene.

– Norske bønder må basere seg på en framtidig matproduksjon hvor sårbarheten på grunn av vær og vind, vann og klima, er større. Vi må tenke annerledes og investere i infrastruktur som gjør oss mest mulig robust i møtet med ekstremværet.

I møtet med globale klimaendringer er norsk landbruk i en særstilling mener Hedstein.

– Landbruket i Norge er basert på å produsere mat under marginale produksjonsforhold. Denne kompetansen gjør at vi stiller bedre forberedt på startstreken, sammenliknet med for eksempel Danmark og Nederland som er vant med bedre dyrkingsforhold, sier han.

johnt@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 16. juli 2018 kl. 10.30
Fredag 19. oktober 2018
MOT: Togtrafikken i nord og vest skal på anbud. Men om Sp og Ap får viljen sin kan det bli full stans i prosessen.
Torsdag 18. oktober 2018
ADVARER: Trusselen om et «uskikkelig» Frp i opposisjon kan ikke bety at Frp skal sitte i regjering til evig tid, sier Knut Arild Hareide. Samtidig advarer han Erna Solberg mot å legge seg opp i KrFs veivalg.
Onsdag 17. oktober 2018
VINN-VINN: Uansett hva KrF velger, vil Frp vinne på det, mener flere i Frp. – Vi er relativt gode på å være i opposisjon, sier Per-Willy Amundsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
UT: 260 par har blitt nektet opphold i Norge siden 2017 på grunn av regler mot tvangsekteskap. Også frivillige ekteskap rammes, innrømmer Utlendingsnemnda.
Mandag 15. oktober 2018
OPP: Fra 2016 til 2017 gikk lederlønna i 40 statseide selskaper opp med 6,5 prosent i snitt. Nå tjener lederne i snitt 2,7 millioner kroner i året.
Lørdag 13. oktober 2018
MENNESKEFISKAR: Leiarar for misjonsorganisasjonane Normisjon og Troens Bevis trur KrF vil få mest gjennomslag i eit samarbeid med Ap og Sp.
Fredag 12. oktober 2018
PÅ RANDEN: KrFs veivalg splitter KrF Kvinner. Oddbjørg Minos, som trolig overtar som kvinneleder før partiets skjebnemøte, vil ikke si hvor hun står.
Torsdag 11. oktober 2018
NIX: Kjersti Toppe mener helseminister Bent Høie (H) utviser «forakt for Stortinget» når han trosser et klart flertalls­vedtak fra Stortinget.
Onsdag 10. oktober 2018
BEKYMRET: Vi kommer neppe til å klare å begrense oppvarmingen nok til å unngå alvorlige følger av klimaendringene, mener ledende norske klimaforskere. De ber om radikal politikk.
Tirsdag 9. oktober 2018
SNAUT: Skal vi unngå en klimakatastrofe, må vi halvere verdens utslipp innen 2030, fastslår FNs klimapanel i ny rapport. Norge nøyer seg med et klimakutt på 11,5 prosent.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk