Lørdag 14. juli 2018
KREVER GJENFORENING: Demonstranter samlet seg i Florida 1. juni for å kreve gjenforening av migrantbarn som har blitt skilt fra sine foreldre. FOTO: JOE RAEDLE, GETTY IMAGES/NTB SCANPIX
Kun 57 av 103 migrantbarn under fem år er gjenforent med foreldrene:
Barn fortsatt alene
Elzbieta M. Gozdziak
NULLTOLERANSE: Trump-administrasjonen bruker separasjonen av barn fra foreldre som et avskrekkingsmiddel. – Dette er politisk barnemishandling, sier professor i barnepsykologi.

USA

Trump-administrasjonen i USA har møtt massiv kritikk for praksisen med å skille migrantbarn fra sine foreldre på grensa til Mexico. 20. juni lot det til at Donald Trump hadde snudd, da han kunngjorde at han ville stanse familieseparasjonene som hadde pågått siden april. En føderal domstol hadde i utgangspunktet gitt myndighetene frist til tirsdag denne uka med å returnere alle barn under fem år til sine foresatte.

Fakta

Migrantbarna i USA:

• Trump-administrasjonen i USA har den siste måneden møtt massiv kritikk for praksisen med å skille opptil 3000 migrantbarn fra sine foreldre på grensa til Mexico.

• 20. juni kunngjorde president Trump at han ville stanse familieseparasjonene.

• Torsdag annonserte amerikanske myndigheter at 46 av de 103 barna under fem år ennå ikke har blitt gjenforent med foreldrene.

Overbelastet system

Torsdag avslørte imidlertid amerikanske myndigheter at 46 av de 103 barna som ble dratt bort fra foreldrene sine, ennå ikke har blitt gjenforent med dem. Professor i barnepsykologi ved Universitetet i Oslo, Tine Jensen mener utsettelsene er alarmerende.

– Jeg kan ikke kalle dette annet enn politisk barnemishandling, sier Jensen.

Opptil 3000 barn har blitt separert fra sine foreldre siden slutten av april. Foreldrene til tolv av barna som er igjen i USA, har blitt deportert ut av landet. Resten blir ifølge amerikanske myndigheter holdt igjen fordi identiteten deres er ukjent, eller fordi foreldrene skal ha begått alvorlige forbrytelser. De ytterligere 2000-3000 barna over fem år, skal etter planen returneres til sine foreldre innen fristen 26. juli.

Langvarige skader

Systemet som tar hånd om barna etter separasjonen skal nå være overbelastet. I utgangspunktet skal barna plasseres i midlertidige fosterhjem, men det er usikkert om dette blir gjort i alle tilfeller. Med et overbelastet system kan det dessuten bli utfordrende å returnere småbarn med foreldre som har blitt sendt tilbake til hjemlandet.

Ifølge Jensen kan langtidsskadene for barna bli enda større dersom de utsettes for stort stress over lengre tid.

– Studier viser at jo flere risikoerfaringer barn har, jo større er sannsynligheten for langvarige psykologiske vansker og i noen tilfeller tidlig død.

Majoriteten av migrantbarna kommer fra land som El Salvador, Guatemala, Honduras and Mexico. USA er selv delvis ansvarlig for konflikter i flere av disse landene.

Mange av barna har allerede opplevd påkjenninger fra forflytning, konflikt og vold.

– Første prioritet i alle katastrofer er å samle familien. Dette ser ikke amerikanske myndigheter til å bry seg noe om, sier Jensen.

USAs praksis strider imot barnekonvensjonen, mener Jensen, ettersom den stadfester at alle avgjørelser som omhandler barn skal gjøres med hensyn til barnets beste. USA har signert konvensjonen, men står igjen som det eneste landet i verden som ikke har ratifisert den.

– Hvis man skulle tenke på barnets beste i en sånn situasjon, burde man holdt barna sammen med familien, sier Jensen.

Avskrekking

– Trump-administrasjons migrasjonspolitikk blir brukt som avskrekking. Den sier: Dersom du er brun eller svart, ikke kom hit, sier professor i antropologi Elzbieta M. Gozdziak ved Georgetown University og Velferdsforskningsinstituttet Nova, Oslomet.

I mai introduserte justisminister Jeff Sessions den såkalte nulltoleransepolitikken. Den innebærer at migranter som krysser grensen ulovlig, blir straffeforfulgt. Mens saken deres pågår, skal barna plasseres et annet sted, ifølge loven.

Ifølge BBC har familieseparasjoner blitt rapportert under tidligere administrasjoner, men antallet skal være lavt. Gozdziak har selv jobbet ved føderale myndigheters flyktningkontor under Clinton-administrasjonen, og mener den såkalte nulltoleransepolitikken ikke kan sammenlignes med noe tidligere.

Før nulltoleransen ble innført, fikk familier bo i midlertidige asylenheter mens asylsøknaden ble behandlet. Det var da ulovlig å holde de i varetekt, og derfor ble migrantene som regel satt fri kort tid etter. Med nulltoleransepolitikken blir imidlertid også asylsøkere behandlet som ulovlige innvandrere.

Dermed har myndighetene tillatelse til å sende dem til omplasseringsenheten for flyktninger (ORR) i stedet for varetekt.

Gozdziak mener at president Trump ikke forstår landets migrasjonslover.

– Han forstår ikke at å søke om asyl er en helt lovlig aktivitet, og at det er en prosess som tar lang tid, sier hun.

Ikke noe lignende

CBC News rapporterer om at Canada også har anholdt migrantbarn, med begrenset tilgang til sine foreldre. I fjor skal elleve barn ha blitt holdt i varetekt uten en voksen, ifølge Canada Border Services Agency.

I europeiske land blir som regel familier holdt sammen. Australia, som har en svært streng innvandringspolitikk med fengsling av asylsøkere, separerer ikke barn og foreldre, melder BBC.

Ifølge direktør for den ikke-statlige organisasjonen Global Detention Project, Michael Flynn kan ikke amerikansk praksis sammenlignes med noen andre land. Det er «ikke noe tilsvarende noe annet sted», sier han til BBC.

benedictes@klassekampen.no

Mandag 20. august 2018
PLAN B: Britene håper på en avtale med EU, men har lagd planer for en utmelding uten. Regjeringen er altfor seint ute, mener juristen Martin Howe.
Lørdag 18. august 2018
RØD KLUT: Sosialdemokratene bør ikke ta statsministerposten for gitt, varsler Enhedslistens Pernille Skipper. – Vi må vise at vi er klare til å gripe makten, sier hun til Klasse­kampen.
Fredag 17. august 2018
VALG: Valgkampen i Brasil er i gang. Titusener har de siste dagene demonstrert til støtte for Lula da Silva, som er dømt til tolv års fengsel.
Torsdag 16. august 2018
HETT: En fersk forskningsrapport varsler om høy sannsynlighet for hetebølger også de neste fire åra.
Onsdag 15. august 2018
ILLSINTE: Politikere reagerer kraftig etter at nær 100 biler ble påtent i Sverige. Brannene fyrer opp politikere og kommentatorer fra høyre til venstre.
Tirsdag 14. august 2018
VALUTARAS: Markedet overhørte sentralbankens forsikringer. Tyrkiske lira styrt­dykker på børsene.
Mandag 13. august 2018
ÅPENT: Få uker før valget i Sverige strever høyresida med å forholde seg til Sverigedemokraterna. – Vi skal vinne valget, sa Jimmie Åkesson på partiets valgkamp-åpning.
Lørdag 11. august 2018
FØLSOMT: En nasjonal venstrebevegelse kjemper for makt i USA og sikter høyt i høstens amerikanske valg. Primær­valget i Michigan bød på tårer og håp.
Fredag 10. august 2018
GAZA: Mens Sverige kritiserer Israel for brudd på folkeretten da de bordet en svensk båt, venter Norge fortsatt på «forklaring» fra Israel. – Fryktelig svakt, sier Audun Lysbakken (SV).
Torsdag 9. august 2018
SPENT: President Nicolás Maduro ­anklager opposisjonen og Colombia for attentatforsøk. Opposisjonen mener Maduro selv står bak.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk