Fredag 13. juli 2018
UTEN SKOLE: Rundt 3,5 millioner afghanske barn har ingen skole å gå til. De har enten ingen plass, eller de har flyktet og føler seg utrygge. – Generasjoner vil påvirkes, sier William Carter fra Flyktning­hjelpen. FOTO: WAKIL KOHSAR, AFP/NTB SCANPIX
• 17 år med krig: Afghanistan er mer utrygt • Millioner uten skoleplass
Flyktninghjelpen advarer
STØTTE: Statsminister Erna Solberg møtte den afghanske presidenten Ashraf Ghani på Nato-toppmøtet. FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/ NTB SCANPIX
Jens Stoltenberg
PREKÆRT: Mens Nato-toppmøtet diskuterte Afghanistan-strategi, advarte Flyktninghjelpen om at millioner av afghanske barn står uten tilgang til skole.

Afghanistan

I Brussel i går diskuterte Nato-ledere strategien i Afghanistan. Ifølge BBC bekreftet statsminister Theresa May at Storbritannia vil øke sitt bidrag med 400 nye soldater.

USA forpliktet seg i fjor til å sende ytterligere 3000 soldater til Resolute Support Mission (RSM), operasjonen som ble innledet etter at Nato erklærte at International Security Assistance Force (ISAF)-oppdraget var over i 2014.

RSM skal blant annet bistå afghanske styrker med trening og logistikk, men skal i prinsippet ikke delta i stridshandlinger.

Fakta

Krigen i Afghanistan:

• Oktober 2001: Etter al-Qaidas angrep 11. september invaderte USA Afghanistan for å avsette Taliban-regimet og utrydde al-Qa’ida.

• 2003–2014: Nato ledet Security Assistance Force (Isaf), opprettet etter FN-mandat.

• 2015 – d.d.: Nato leder operasjon RSM. Det er denne styrken Natos forsvarsministermøte stemte for å utvide fra 13.000 til 16.000 soldater.

Øker soldatbidrag

– Nato og deres partnere skal ikke bare opprettholde sine bidrag til RSM. De øker bidragene slik at antall soldater vil går opp fra 13.000 til 16.000 soldater, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg etter forsvarsministermøtet i juni i år.

Dette var blant hovedkonklusjonene i forsvarsminister-møtets innstilling til Nato-toppmøtets egen seanse om Afghanistan i går.

Da Klassekampen gikk i trykken var det ikke kommet noen meldinger om at innstillingen ble endret under toppmøtet.

– En skam

Flyktninghjelpen advarer kraftig mot den forverrede sikkerhetssituasjonen i Afghanistan og mangelen på skoleplass.

Ifølge Unicef står 2,8 millioner barneskoleelever uten tilgang til skole. Tar vi med ungdomsskolen er tallet opp i 3,5 millioner barn, hevder William Carter, leder for Flyktninghjelpens kontor i Afghanistan.

– Det er en skam at barn skal ha det slik etter snart 18 år med krig, sier Carter til Klassekampen på telefon fra Kabul.

Han understreker at bistandsorganisasjoner bare har fått 13 prosent av bistandspengene de ba om for å minske gapet mellom skoleplasser og barn uten tilgang på skole.

– Når Nato bruker milliarder av dollar på krigen i Afghanistan, må de kunne innfri sine forpliktelser for å minske elendigheten mange må leve i på grunn av krigen. Sammenlignet med budsjettet Nato har for Afghanistan, er det snakk om småpenger, framhever han.

– Og da snakker vi ikke om å gi alle barna skoleplass, men å sikre at barn i kriserammede områder, eller barn som har måttet flykte, får muligheten til å gå på skole.

Situasjonen er ekstra ille i Nangarhar-provinsen øst i Afghanistan, der terrorgruppa Den islamske Stat (IS) gjentatte ganger har angrepet skoler.

Har blitt verre

Da krigen startet i 2001 var hele skolesystemet så å si fraværende, hevder Carter.

Fram til rundt 2004 hadde Afghanistan, med humanitær bistand fra flere land, lyktes med å bygge opp et skole­system.

– Det var en bra utvikling i starten, men de siste fire årene har det gått tilbake. Stadig flere angrep rammer skoler, barn er redde for å dra på skolen, mange er traumatisert. Og det bygges ikke nok skoler. Resultatet er at total 3,5 millioner grunnskolebarn står uten tilgang på skoleplass, sier han.

Rapporter fra Special Inspector General for Afghan Reconstruction (Sigar) har de siste åra meldt om at Taliban kontrollerer stadig mer av landet.

Første kvartal av 2017 var antall terroraksjoner av IS i Afghanistan og Taliban det største siden Sigar begynte å rapportere i 2008.

– Når barn ikke går på skole og lærer seg å lese, vil det være et problem for generasjoner framover, sier Carter.

Både regjeringshæren og militante grupper i Afghanistan har brukt skoler som baser for sine styrker.

Dessuten brukes skolene som valglokaler. Det vil de også være i parlamentsvalget senere i år og på presidentvalget neste år.

– Partene må bli enige om ikke å bruke skolene verken som baser eller som valglokaler. Bare slik kan skolen bli en trygg sone for barna, sier Carter.

USA gikk til krig mot Afghanistan i 2001 etter terrorangrepet mot USA i september samme år. Fra 2003 og fram til 2014 ledet Nato styrkene Security Assistance Force, som ble opprettet på mandat fra FN. Over 31.000 sivile er hittil drept i krigen, og rundt like mange er blitt såret. De siste årene har antall drepte i krigen gått opp, ifølge FN.

amal.wahab@klassekampen.no

Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.
Mandag 10. september 2018
BOMBER: Etter at samtalene mellom Tyrkia, Russland og Iran ikke førte fram, ligger veien nå åpen for en siste stor­offensiv.
Lørdag 8. september 2018
VEIVALG: Morgendagens valg er «en folkeavstemning om Sverige fortsatt skal være et anstendig demokrati», sier statsminister Stefan Löfven til ­Klassekampen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk