Fredag 13. juli 2018
ARKEOLOGI: På Dilling i Østfold er arkeologer nå i gang med en storstilt utgravning av bosettinger fra jernalderen. Funnene blir nitid kartlagt og dokumentert.
Arkeologer i Østfold har funnet en sjelden kulehalsring og andre gjenstander som markerte sosial rang:
Graver fram sosial ulikhet
LAG PÅ LAG: Arkeologene må grave seg gjennom lag på lag. Da bruker de tradisjonelle redskaper som spader og krafser, men funnene blir også dokumentert ved hjelp av moderne teknologi.
REDSKAP: Soll er et viktig redskap når arkeologene som skal sile ut verdifulle historiske funn fra jorda.
KARTLEGGING: Alle funn blir nitide registrert og punktfestet ved hjelp av satellittnavigering.
KERAMIKK: Blant gjenstan dene arkeologene har funnet på Dilling som stammer fra jernalderen, er det en del keramikk.
Lars Erik Gjerpe
På Dilling i Østfold er arkeologer i gang med det største utgravnings­prosjektet i Norge. Funnene viser at det også i jern­alderen eksisterte sosial lagdeling.

arkeologi

– Her har det stått to kraftige og symmetriske stolper, og det tyder på at vi nå står ved det som har vært et inngangsparti, sier arkeolog Lars Erik Gjerpe entusiastisk mens han peker mot den knusktørre jorda.

Til tross for at sola har varmet opp Østlandet til kokepunktet, er det hektisk aktivitet på jordlappene som ligger ved Dilling stasjon i Østfold. Her arbeider over 30 arkeologer med å grave fram spor fra forhistorisk tid.

Bakgrunnen er at Bane Nor skal bygge nytt dobbeltspor på Østfoldbanen gjennom kommunene Rygge og Moss. Men før de stålblanke jernbaneskinnene skal bankes på plass i kulturlandskapet, må det i henhold til kulturminneloven, gjøres arkeologiske utgravninger.

Det er grunnen til at Lars Erik Gjerpe nå rusler rundt på jordene ved Dilling stasjon. Til vanlig arbeider han som førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum på Universitetet i Oslo, men nå leder han det arkeologiske prosjektet Dobbeltspor Dilling.

Gjerpe og hans kolleger har nå skrelt av lag på lag med matjord for å komme ned i den delen av jordsmonnet hvor vi finner spor fra jernalderen. En epoke som gjerne blir plassert mellom 500 før vår tidsregning (fvt) og 500 etter vår tidsregning (evt).

Nå er de i ferd med å grave fram sporene av en landsby. De har funnet restene av nærmere 90 ulike hus, og de har nettopp gravd fram en stor bygning på hele 55 meter.

Fakta

Jernalderen:

• Den yngste av de forhistoriske periodene. Perioden karakteriseres ved at jern i stor utstrekning ble nyttet til våpen og redskap.

• I Norge deles epoken inn i en eldre og yngre jernalder.

• Den eldre jernalderen regnes fra 500 fvt. til 550 evt. Den yngre jernalderen regnes fra 550 evt. til ca. 1050 evt.

• Kilde: Store norske leksikon

• På Dilling utenfor Rygge i Østfold foregår det nå arkeologiske utgravninger som kan kaste nytt lys over norsk historie fra denne perioden.

– Det unike her er at vi har funnet så mange bygninger på ett sted og høyst sannsynlig har mange av dem stått her samtidig, sier Gjerpe.

Sosiale forskjeller

For husklyngene som arkeologene nå er i gang med å avdekke på Dilling forteller også en historie om et lite samfunn hvor det var tydelige forskjeller mellom folk.

Det er ikke bare store hus på 40 og 50 meter som har dukket opp. De har også funnet flere grophus ved siden av de store bygningene. Grophus er små og enkle bygninger hvor gulvet ligger under jorda.

– Det er det mest overraskende funnet vi har gjort, sier Gjerpe.

Og de sosiale forskjellene avtegner seg tydelig når man ser hvordan store bygningene og de mindre grophusene er plassert i forhold til hverandre, forteller Marie Ødegaard som er utgravingsleder på Dilling.

– Vi arbeider ut fra en antakelse om at de som tilhørte et høyere sosialt sjikt, hadde hus som lå høyere i landskapet. Det er også stor forskjell på hvor store husene er, og vi tror det kan si noe om de sosiale ulikhetene på denne plassen, sier hun.

Ødegaard viser til det nyutgravde huset på 55 meter.

– Det består av en boligdel, så er det en stall i midten, og i tillegg til dette har det vært en ekstra boligdel på enden av huset. Vi er usikre på hvem som har bodd i denne ekstra boligdelen, men det kan ha vært treller, sier Ødegaard.

Ufrie

Treller var ufrie personer og er den norrøne betegnelsen på slaver. De utgjorde bunnsjiktet i samfunnet, og i middelalderen ga det status dersom en familie holdt seg med treller, men det var trolig heller ikke uvanlig med trellehold i jernalderen.

– Når man har en del mennesker som ikke bor i den vanlige boligdelen av huset, men derimot holder til i en del tett ved dyrene, så kan dette være et tegn på at de ikke har blitt sett på som like mye mennesker som andre. Det kan indikere at de kan ha vært en form for treller, sier feltarkeolog Andreas Ropeid Sæbø.

Også grophusene kan ha blitt brukt som bolig av de mindre privilegerte.

– De har sannsynligvis vært boliger for treller, sier Gjerpe som også viser hvordan det store huset kan ha hatt flere innganger.

– Man kan jo tenke seg at de med lavere status hadde en egen inngang, sier han.

– Vi ser at husene blir gradvis større fra tidlig jernalder og framover mot 400-tallet. Det skyldes delvis at man må ha plass til mer folk og dyr, men også fordi det samfunnet på denne tida foregår en hierarkisering. Forskjellene blir større, sier Gjerpe.

Makt og status

Arkeologene har også gjort andre funn som støtter opp under antakelsen om at det lille samfunnet på Dilling i jernalderen også var preget av klar sosial lagdeling.

– Vi har funnet et gravfelt, og det var bare frie mennesker som ble gravlagt. Det er mektigere personer med høyere status som har fått en grav, og derfor er gravfunn viktig i norsk arkeologi fordi det sier mye om samfunnet på den tida, sier Ødegaard.

At det har bodd folk med framskutte posisjoner på Dilling, bekreftes også av andre funn. Det har nemlig dukket opp to kulehalsringer. En kulehalsring eller torque som det også kalles, var symbol for makt og status.

– Det ble gjerne båret av høvdinger, og det er et veldig sjeldent funn. Fra før har vi bare seks slike kulehalsringer i Norge, sier Ødegaard.

Hun forteller videre at disse kulehalsringene var typiske for den keltiske kulturen i jernalderen.

– Det tyder på at de som bodde på Dilling, også har hatt kontakt med folk lenger sør på det europeiske kontinentet. Det er også funnet en romersk mynt her som bekrefter det samme, sier hun.

Lars Erik Gjerpe mener gravfunnene illustrerer utviklingen av et hierarkisk samfunn i Norge.

– Her ser vi begynnelsen på de rike høvdinggravene som dukker opp i vikingtida.

Det er brukt treslag som eik og furu i bygningene på Dilling. Arkeologene bruker blant annet spor etter stolpehull, grøfter og ildsteder for å kunne fastslå hvordan bygningene har stått og hvordan de er utformet.

Men det er ikke enkelt å slå fast når husene ble bygget, forteller Gjerpe.

– Vi bruker karbondatering, den såkalte C-14-metoden, for å finne fram til levealderen på bygningen.

Det gjøres ved at arkeologene sender prøver av trekull og forkullede kornrester til analyse på laboratorier i Sverige og Danmark.

– Karbondateringene har ganske store avvik, men vi mener at de fleste husene på Dilling har stått mellom 50 og 100 år, og at de ble oppført en gang mellom 200 fvt og 200 evt, sier han.

Keramikk og spinnehjul

Når man beveger seg så langt bakover i tid som til jernalderen er det også begrenset med konkrete funn av gjenstander.

Arkeologene har funnet en del keramikk og et spinnehjul. De har også avdekket en del slagg som tyder på at det har blitt smidd redskaper på Dilling. Det bekreftes også av funn gjort i gravfeltet hvor det dukket opp til sammen tre sigder.

– Det ser også ut som at sigdene er vanlige i kvinnegraver, og det er interessant for dette er en periode hvor kjønnsrollene endrer seg, sier Gjerpe.

Dermed er vi inne på det som en vesentlig side ved arkeologien. Hvordan funnene blir gjort, har ofte avgjørende betydning.

– Hvor man finner en gjenstand, er ofte like viktig som selve gjenstanden. Dersom vi finner en sigd i ei grav, forteller det oss langt mer enn om vi finner den på et tilfeldig sted. Det kan bety at sigden har hatt en større symbolsk betydning enn bare å være et praktisk redskap, sier feltleder Jan Kristian Hellan.

Lite skråsikkerhet

Det er lite skråsikkerhet å finne blant arkeologene på Dilling. Ord som «kan», «muligens» og «trolig» er gjengangere i vokabularet.

– Vi må hele tida tolke funnene våre, og setningen «kan være» blir mye brukt, sier Hellan, som også forteller at de bruker lite tid på å diskutere det de finner mens de arbeider ute i felt.

– Da handler det mye om å følge tidsfrister og sørge for at ting går som de skal. Fortolkningene gjør vi som regel på vinterstid ved skrivebordet iført reine klær, sier han.

Hellan har blant annet som oppgave å holde styr på det som skjer ute på området. Det blir laget kart hvor alle funnene blir punktfestet ved hjelp av satellittnavigering. Og etter hva Klassekampen kan observere, er det flere som arkeologer som bruker Ipad enn den klassiske graveskjea.

– Teknologien er helt nødvendig for at vi skal kunne holde styr på alle funnene våre, sier Hellan.

Vi er tilbake ved det gedigne huset på 55 meter, og prosjektleder Lars Erik Gjerpe understreker betydningen av de arkeologiske funnene.

– Det at vi nå har funnet en klynge på over 90 hus fra jernalderen, er med på å gi helt ny kunnskap om norsk historie, sier han.

dageivindl@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 13. juli 2018 kl. 10.27
Lørdag 22. september 2018
Aviser i Sogn og Fjordane og i nord rammes hardest dersom antall postdager kuttes, viser Klassekampens gjennomgang.
Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk