Torsdag 12. juli 2018
UT MED IMF: Demonstrasjon mot låneavtalen den argentinske regjeringa har inngått med Det internasjonale pengefondet (IMF) for å stabilisere økonomien. FOTO: EITAN ABRAMOVICH, AFP/NTB SCANPIX
Argentina har på nytt åpnet dørene for pengefondet IMF:
Raser mot Macri
Mauricio Macri
SNUR: Etter tolv års brudd med IMF, har Argentina akseptert å motta det største lånet i pengefondets historie. Tusener av argentinere vil miste jobbene sine i 2019.

ARGENTINA

«Fuera FMI!» (Ut med IMF!) skrek demonstranter som hadde møtt opp i Buenos Aires’ gater etter at det i mai ble kjent at president Mauricio Macri hadde startet forhandlinger med det Internasjonale Pengefondet (IMF) om en økonomisk støttepakke.

Tross protester og mobilisering av landets fagforeninger, aksepterte Macri i juni en støttepakke på 50 milliarder dollar. Det er det største lånet IMF har gitt ut gjennom hele sin 73-års lange levetid.

Til gjengjeld må Argentina vise at de har evnen til å rette opp sitt finansielle underskudd gjennom massive offentlige kutt og ved å gjenopprette tillit i markedet.

Fakta

Argentina og IMF:

• Torsdag 7. juni annonserte Argentinas president Mauricio Macri at han hadde akseptert en støttepakke på 50 milliarder dollar fra det Internasjonale Pengefondet (IMF).

• Til gjengjeld må Argentina vise at de har evnen til å rette opp sitt finansielle underskudd gjennom massive offentlige kutt og gjenopprette tillit i markedet.

• Det er første gang Argentina åpner dørene for IMF etter 12 år.

• Mange argentinere legger skylden på IMF for finanskrisa i 2001.

Tilbake til 90-tallet

Denne uka annonserte Macri sine planer for hvordan han skal etterleve IMFs krav: Han vil fryse inntektsnivået fram til utgangen av 2019 og stoppe alle ansettelser av offentlige tjenestefolk fram til 2019. I tillegg vil over 6000 statsansatte bli sagt opp i løpet av neste år.

Macris kuttplaner har blitt svært dårlig mottatt av deler av befolkningen. Etter at Argentina på 1990-tallet mottok støtte fra IMF gjennom det såkalte strukturtilpasningsprogrammet, måtte landet i 2001 til slutt si stopp, og Argentina misligholdt en gjeld på rekordhøye 135 milliarder dollar.

I dag gir mange argentinere nettopp IMF skylden for den økonomiske krisa, som førte til ruinering av nasjonal industri og tusener av nedlagte fabrikker.

Macris prosjekt

Offentlige innstramminger og liberalisering av økonomien er imidlertid ikke et taktskifte i Macris presidentskap.

Macri, som representerer det høyrekonservative partiet Propuesta Republicana, gikk til valg i 2015 på å eliminere fattigdommen i landet. Dessuten lovte han å få fart på økonomien ved å åpne opp for utenlandsk kapital og få ned den skyhøye inflasjonen, som han mente sin forgjenger Cristina Fernandez de Kirchner hadde skyld i.

Like etter at han inntok presidentstolen i 2016, besluttet han derfor å fjerne offentlige subsidier til blant annet bensin, vann og elektrisitet, noe som har ført til en gjennomsnittlig verdiøkning på 1300 prosent.

I september 2016 hadde 10.662 offentlig ansatte i departementer og andre statlige instanser fått sparken, ifølge nyhetsbyrået Inter Press Service. I tillegg har tusener av offentlig ansatte lærere og ansatte i utdanningssektoren mistet jobbene sine. Det er ifølge den argentinske foreningen for offentlige ansatte ATE en del av en større innskrenkning av det offentlige utdanningstilbudet.

Ifølge tall fra FNs «Work for Human Development»-rapport sto hele 19,4 prosent av argentinsk ungdom uten jobb i 2015, noe som er det høyeste tallet i hele Latin-Amerika. Ifølge Macri-administrasjonen er dette et resultat av et svakt offentlig skolesystem, og presidentens folk ønsker derfor økt satsing på private løsninger.

Utstrakt hånd til IMF

De to siste årene har president Macri blitt applaudert av økonomer verden over for å ha sørget for økonomisk vekst i landet. Han har likevel ikke fått til å stabilisere inflasjonen, som ved utgangen av 2017 lå på 25 prosent.

Landet hadde dermed den nest høyeste inflasjonen i hele Latin-Amerika, etter Venezuela. Høy inflasjon og en ustabil rentepolitikk fikk utenlandske investorer til å selge sine argentinske pesos, noe som har ført til at pesoen har mistet mer enn 20 prosent av sin verdi i løpet av 2018. Håpet ligger nå i IMF.

«Ideologisk utrensning»

Den ytterligere innstrammingen av offentlig sektor som følge av avtalen med IMF, er allerede i gang. 26. juni sparket det statlige nyhetsbyrået Telám 354 av sine ansatte. Like etter møtte ansatte i TV Publica og Radio Nacional samme skjebne.

Ifølge argentinske myndigheter er oppsigelsene en del av en moderniseringsprosess. Fagforeningsrepresentanter mener imidlertid at det pågår en «ideologisk utrensning» av offentlige tjenestefolk som støtter det tidligere Kirchner-regimet, melder Buenos Aires Times.

I sin tale i Tucuman på Argentinas uavhengighetsdag 9. juli ba Macri om tålmodighet og gjentok at det må bli verre for å få det bedre:

«Vi opplever en storm som skyldes flere forhold. Det gjelder vår egen ledelse, eksterne markeder og tidligere regjeringers politikk», sa han, og ba folkemengden om tillit. benedictes@klassekampen.no

Torsdag 19. juli 2018
SLUTT: Tyrkia avsluttet i går den to år lange unntakstilstanden. Sentrale deler videreføres likevel i en ny terrorlov.
Onsdag 18. juli 2018
NY VENDING: Donald Trumps oppførsel åpner opp for samarbeid med Russland på flere områder, mener russisk professor. Vestlige politikere raser mot Trumps ettergivenhet overfor Putin.
Tirsdag 17. juli 2018
HELSINKI: Putin møtte Trump i går med krav om å stoppe vestens kalde krig-retorikk. Møtet kan indikere en form for normalisering, sier Russland-forsker Flemming S. Hansen.
Mandag 16. juli 2018
JUSS: Den britiske regjeringen legger seg nært eksisterende EU-avtaler i utkastet til ny brexit-avtale. – De kvitter seg med overherredømmet til EU-domstolen, mener ekspert på europarett.
Lørdag 14. juli 2018
NULLTOLERANSE: Trump-administrasjonen bruker separasjonen av barn fra foreldre som et avskrekkingsmiddel. – Dette er politisk barnemishandling, sier professor i barnepsykologi.
Fredag 13. juli 2018
PREKÆRT: Mens Nato-toppmøtet diskuterte Afghanistan-strategi, advarte Flyktninghjelpen om at millioner av afghanske barn står uten tilgang til skole.
Torsdag 12. juli 2018
SNUR: Etter tolv års brudd med IMF, har Argentina akseptert å motta det største lånet i pengefondets historie. Tusener av argentinere vil miste jobbene sine i 2019.
Onsdag 11. juli 2018
LABOUR: Mens det brenner i Det konservative partiet, roper flere på den britiske venstresida på nyvalg.
Tirsdag 10. juli 2018
SPLITTET: Det konservative partiet er i fullt opprør etter at regjeringens plan for brexit ble bestemt. Britiske velgere er delt i synet på planen.
Mandag 9. juli 2018
INDRE STRID: Tory-parlamentarikere kaller brexit-ministere «forrædere» etter en plan kritikere ser som «total kapitulasjon» overfor EU.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk