Onsdag 11. juli 2018
SKAKK: Det skakke og skeive ved Hamsunsenteret på Hamarøy symboliserer at dette er en komplisert forfatter å forholde seg til.
Hamsunsenteret er et arkitektonisk speil av et mysterium, og det er stappfullt av store dilemmaer:
Hus for vanskelige samtaler
MORSOMT: «Markens Grøde» fortelles på 15 minutter ved hjelp av trekubber og flagg.
Viljen til det kompliserte er et av Hamsunsenterets mest interessante trekk.

Vi lever i en tid der frontene skjerpes. Der hvitt står mot svart. Det er enten godt eller ondt, enten rett eller galt. Og mellomrommet, kaoset, alt som er både ja og nei og nesten umulig å forstå, har ikke gode betingelser.

Sånn sett er det en lise å komme til Hamarøya. Til det lille tettstedet Presteid, om lag tre timers kjøring fra Bodø. Der står Hamsunsenteret som en mørk koloss med bratt nakke mellom grønne bjørketrær og havgløtt. Ikke én rett vinkel. Gulv som heller. Skakke stoler, og formidlere som sier ja, dette er en vanskelig og komplisert forfatter å forholde seg til.

Hamsunsenteret åpnet i 2009, og er tegnet av den amerikanske arkitekten Steven Holl. Da han fikk oppdraget satte han seg ned og leste alle verkene til Knut Hamsun. Deretter bestemte han seg for å tegne et bygg som speilet et vanskelig sinn. Indre uro, rastløshet, svak impulskontroll og en fornemmelse av å være utenfor samfunnet ble sentrale stikkord for Holl. Og huset han tegnet skulle være som kroppen til dette sammensatte menneske. Et menneske med både poesi og fascisme i seg.

Men hvordan serverer man en sånn blanding til publikum?

Hamsunsenteret står midt i det området Hamsun vokste opp, og tar imot om lag 21.000 besøkende hvert år. Majoriteten kommer i sommersesongen, og da kan gjestene enten vandre fritt omkring i den faste utstillingen som folder seg ut gjennom de fem halvetasjene, eller de kan hoppe inn og ut av ulike formidlingsopplegg. Det er et publikumsvennlig konsept som gir næring til både dypdykkere og overflate­surfere.

Fakta

Hamsunsenteret:

• Nasjonalt senter og museum viet til forfatter Knut Hamsun (1859–1952).

• Senteret ligger på Presteid i Hamarøy, og det sto klart 4. august 2009 i forbindelse med 150-årsjubileet for Hamsuns fødsel.

• Teaterkritiker Anki Gerhardsen anmelder sommerens utstillingsopplegg ved Hamsunsenteret.

Den faste utstillingen består, ikke overraskende, av mye tekst. Den er skrevet direkte på muren, på kasser plassert i rommet og på glassfriser som går fra vegg til vegg, akkompagnert av bilder. Det er tekst på uttrekkbare plater, i bøker og dessuten presentert som lyd. I tillegg er det flere videoer som går i loop, der litteratur­vitere og andre Hamsun-kjennere snakker om ulike temaer knyttet til forfatteren og forfatterskapet.

Utstillingen er tematisk orientert, og presenterer både Hamsuns barndom, hans forhold til kjærligheten, hans plass som Norges første modernistiske forfatter, og hans plass i datidens medie- bilde.

Hamsuns politiske liv, hans beundring for Hitler, hans relasjon til fascismen, hans vekst og hans fall gjennomsyrer hele senteret, enten i form av stasjoner som går særlig inn i dette materialet, eller i form av små påpekninger og anmerkninger her og der. Men samtidig som senteret ikke forsøker å underslå det politiske grumset, blander de den kompliserte psyken denne mannen var i besittelse av inn i fortellingen. Dette motsetningsfylte skaper i seg selv store rom for refleksjon over hvilke veier et menneskeliv kan ta, og hvordan ingenting er fullstendig helt og ingenting er fullstendig sant.

Dette forsterkes ved at titler som «Sult», «Pan» og «Mysterier» får større arm­slag enn andre. Disse bøkene kan man bokstavelig talt gå inn i gjennom egne dører. Innenfor er det tidsriktige rekvisitter, objekter og klær som refererer til bøkene, og her er lydopptak og bilder. Disse tre bøkene var også særlig viktige for Steven Holl og de arkitektoniske valgene han tok.

Selve huset, vinduene på de rare stedene, åpningene ut til verden, og lyset som faller inn lager altså luft og rom og bevegelse i all denne teksten. Og det trengs. For en litteraturviter er det sikkert givende å grave seg grundig ned, men for en som bare popper innom er det lett å føle seg overveldet. Men bygningen demmer rett og slett opp for den bokstavtrøttheten som nok ville ha rammet atskillig hardere om huset var mer tradisjonelt. Allikevel; jeg kunne ønske meg flere valg i informasjonsflommen. Flere muligheter til selv å klikke på videoer, til å løfte noe opp og noe ut. Nå er det one size fits all, og det betyr at sjansen for å falle av blir større.

Men som en solid motvekt til denne massive mengden med bokstaver, har senteret altså laget et levende formidlingsopplegg som løper gjennom hele sommersesongen, og guidene byr på et stort spenn av variasjoner.

Her er litt innendørs, her er litt utendørs. Det er høyt­lesning, det er rollespill, det er fortelling via figurer og objekter, og det er mye bevegelse. Vi får sitte, vi får gå, vi får lytte og vi får sanse. Det er en god kombinasjon som underholder uten å bli overflatisk, og miksen er såpass livgivende at den også fanget oppmerksomheten til tenåringen jeg hadde tatt med på testtur.

Først er det en arkitekturvandring der hele fortellingen bak bygningen blir presentert. Det er et utrolig spennende bygg som det tar tid å forstå og fange. Og med alle referansene til Hamsuns litteratur, blir vandringen også en mulighet til å bli litt kjent med bøkene hans. Guidene som står for formidlingspakken er ikke profesjonelle fortellere eller skuespillere, men formidler levende og engasjert og lager rom for dialog med publikum.

Etter arkitekturvandringen følger «Markens Grøde på 15 minutter», fortalt ved hjelp av trekubber, sameflagg, en ropert, en stein og et kjede med glassperler. «Markens Grøde» var 100 år i 2017, og boka står sentralt også i årets formidlingsopplegg, og denne varianten er morsom uten å bli tullete.

Etter en litteraturvandring som både foregår ute og inne, er det mulig å bli med på «Æventur» gjennom skogen og ned til havet. Publikum oppfordres til å være stille undervis, og bare ta inn landskapet, lydene, luktene og bølgeskvulpet. Det er romanen «Pan» som er rammen for denne vandringen, og det tause fellesskapet gir rom for en svært sanselig opplevelse av Hamsuns rike og forfatterskap.

Rundt omkring er det utplassert udefinerbare objekter som forsterker den litt magiske fornemmelsen, og det hele avsluttes med høytlesning fra romanen. Så kan man enten blir igjen i skogen eller ta turen til Hamsuns barndomshjem som ligger en liten kjøretur unna. Der er det dessuten mulig å få småkaker og kaffe ved kjøkkenbordet, mens guiden forteller om liv og oppvekst.

Oppsummert: Hamsunsenteret byr på litterære opplevelser i variert form, og i spektakulære omgivelser – både arkitektonisk og landskapsmessig. Viljen til det kompliserte er et av senterets mest interessante trekk, og hvis Hamsunsenteret har lyst til å forsterke sin relevans for samfunnet i dag, kan de gjerne gå enda lengre i den retningen. Norge trenger et hus for vanskelige samtaler.

kultur@klassekampen.no

Onsdag 11. juli 2018
Viljen til det kompliserte er et av Hamsunsenterets mest interessante trekk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk