Mandag 9. juli 2018
UTDANNING: Kristin Ørjasæter i Norsk barnebokinstitutt arbeider for å få etablert et masterstudium i skrivekunst for barnebokforfattere i Norge. Det er spesielt krevende å skrive for barn, mener hun. FOTO: LINDA BOURNANE ENGELBERTH
Barnebokforfattere blir urettferdig behandlet i utdanningssystemet, mener Kristin Ørjasæter:
Ønsker ny skriveutdanning
Jørn ­Mortensen
Norsk barnebok­institutt arbeider for å få på plass en masterutdanning innen skrivekunst.

Utdanning

– Barne- og ungdomslitteraturen er både kompleks og betydningsfull, og den trenger et ordentlig utdanningstilbud, sier Kristin Ørjasæter, direktør ved Norsk barnebokinstitutt til Klassekampen.

De siste tiårene har det vært arbeidet systematisk for å heve statusen til barne- og ungdomslitteraturen i Norge. Både Høgskolen på Vestlandet og Dronning Mauds Minne Høgskole i Trondheim kan skilte med masterstudier i barne- og ungdomslitteratur. Det som ennå mangler, er en målrettet forfatterutdanning.

Nå går Norsk barnebok­institutts Kristin Ørjasæter i bresjen for å etablere et fullt masterstudium i skrivekunst. Hun har allerede vært i samtaler om dette med Kunsthøgskolen i Oslo, som i dag blant annet tilbyr masterstudier i dans, kunst og opera.

– Når vi har fått på plass et slikt studium, kan vi ikke lenger si at barnebokforfatterne blir urettferdig behandlet i utdannings­systemet.

I et debattinnlegg i Klassekampen tar Ørjasæter opp dette udekte behovet.

Fakta

Norsk barnebokinstitutt:

• Stiftet i 1979 og utvikler og formidler kunnskap om litteratur for barn og unge.

• De underviser også i barne- og ungdomslitteratur og driver forfatterutdanning, nettstudium, formidlings- og informasjonsvirksomhet.

• Nå arbeider Norsk barnebokinstitutt for å etablere et masterstudium for barne- og ungdomsforfattere.

– Krevende

Det mangler ikke på institusjoner i Norge som tilbyr studium i skrivekunst. Det finnes blant annet skrivekunstakademier både i Bergen og Bø, men de tilbyr ikke mastergrad.

Norsk barnebokinstitutt har selv skrivekunstutdanning på bachelornivå, men Ørjasæter ønsker seg en egen masterutdanning skreddersydd for dem som skriver barnebøker.

– Hvorfor er det nødvendig?

– Det er spesielt krevende å skrive for barn og unge fordi man blant annet må jobbe mye med henvendelsesformen. Man skal framstille et estetisk univers som de kan gå inn i og i tillegg stimulere de unges fantasi og skaperevne.

Samtidig er det viktig å unngå pedagogiske pekefingre og «ovenfra og ned»-holdning, mener Ørjasæter, som også påpeker at barne- og ungdomslitteraturen er kompleks i den forstand at den spenner over mange ulike uttrykksformer.

– Du har alt fra pekebøker til ungdomsromaner, samtidig som litteraturen er både visuell og verbal og finnes på mange medieplattformer.

Også derfor mener Ørjasæter det er viktig at denne litteraturen blir utviklet ytterligere.

– På hvilken måte vil et masterstudium i skrivekunst bidra til det?

– Det betyr at vi kan arbeide systematisk med det kunstneriske utviklingsarbeidet hos forfatterne. Vi må rett og slett ta den kreative skriveprosessen mer på alvor, sier Ørjasæter og viser til at det i land som Sverige og USA er mulig å ta doktorgrad i skrivekunst.

Vil heve det faglige nivået

Taran Bjørnstad er leder i foreningen Norske barne- og ungdomsbokforfattere. Hun mener at et masterstudium i skrivekunst vil kunne være med på å løfte det faglige nivået hos forfatterne.

– I dag er det slik at mange etablerte barnebokforfattere drar på studiereiser til utlandet for å utvikle sin egen skriving, sier hun.

– Det er tydelig at det er behov for et studium i Norge hvor forfattere kan videreutvikle for eksempel sine litterære dialoger eller dramaturgiske grep. Skjønnlitterær skrivekunst er et fag, og vi bør kunne tilby utdanning i vårt eget språkområde.

Bjørnstad tror videre at det vil være med på å øke anerkjennelsen for barne- og ungdomslitteratur her hjemme.

– Norske barnebokforfattere har de viktigste leserne. Hvis ikke vi gjør jobben vår skikkelig, er det ikke sikkert noen vil lese bøkene til Karl Ove Knausgård eller Jan Kjærstad om 20 år, sier hun.

– Mye gjenstår

Jørn Mortensen er rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo (Khio) og bekrefter at han har vært i samtaler med Norsk barnebokinstitutt om etableringen av et masterstudium i skrivekunst.

Ifølge ham er det imidlertid mye som igjenstår før studiet kan bli en realitet.

– Hvis vi skal etablere et helt nytt studium, må det springe ut av et behov ved skolen, og vi er ikke der ennå.

– Hva må til for at det skal skje?

– Formelt sett krever det et styrevedtak, også vil det være en omfattende prosess som krever at vi involverer den faglige staben ved skolen.

– Burde ikke Khio kunne tilby et studieprogram i skrivekunst?

– Vi har diskutert det tidligere, for vi ser jo at det et slikt studium har tette bånd til teaterfaget. De som for eksempel arbeider med tekst på Teaterhøgskolen vil sikkert kunne dra nytte av et skrivekunstprogram, sier Mortensen.

dageivindl@klassekampen.no

Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.
Tirsdag 11. september 2018
Ideen om at vi må slippe til ekstreme holdninger for å hindre at de sprer seg, har lite belegg i forskningen.
Mandag 10. september 2018
Vänsterparti-politiker Ali Esbati avviser ideen om at Sverigedemokraterna har vokst fordi partiet har blitt boikottet.
Lørdag 8. september 2018
Tre nye bøker om kjønn og makt – ett intervju. Helene Uri, Anne Bitsch og Hedda Lingaas Fossum ser både håp og tusen år gamle strukturer.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk