Fredag 6. juli 2018
MISTET BREDDEN? Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) og regjeringens fagfornyelse møter motbør fra skoleforskere.FOTO: TOM HENNING BRATLIE
Skoleforsker Lise Kvande mener regjeringen går på tvers av opplæringsloven når skolefagene skal fornyes:
Hevder Sanner bryter loven
Undersak

– Ikke lovstridig

Rikke Høistad Sjøberg (H) statssekretær i Kunnskapsdepartementet påpeker at fagfornyelsen skal gi elevene rom for å lære mer og bedre.

«Elevene skal fortsatt lære om historie. Historiedelen forsvinner ikke ut av fagene. Det vi gjør er å gi elevene mer rom til kritisk tenkning og refleksjon om historiedelene i fagene», skriver hun i en e-post.

Sjøberg mener det er viktig med debatt om fagfornyelsen, men er ikke enig i at retningen det legges opp til bryter med opplæringsloven:

«Å hevde at dybdelæring og prioritering i fagene er lovstridig blir et blindspor og er helt feil. Opplæringslovens formålsparagraf ligger til grunn for alt i skolen, også for læreplanene som nå utvikles igjennom fagfornyelsen.»

Regjeringen er i gang med å fornye fag­ene i norsk skole. Nå mener flere skoleforskere at fagfornyelsen kan være på kollisjonskurs med opplæringsloven.

Historie på skraphaugen

– Det at regjeringen nå velger å nedprioritere det historiske stoffet i mange skolefag, bryter tydelig med opplæringslovens formålsparagraf, sier Lise Kvande, førsteamanuensis ved NTNU.

I forrige uke presenterte kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) retningslinjene for de nye læreplanene som skal gjelde fra 2020.

Tanken er at læreplanene skal bli «relevante for framtida». Det innebærer at en god del av dagens undervisningsstoff skal bort. Slik skal elevene få mer tid til å gå i dybden på de ulike skolefagene.

Klassekampen har skrevet flere artikler om fagfornyelsen som foregår i regi av Utdanningsdirektoratet. Et trekk i fornyelsen er at de historiske delene i mange av de tradisjonelle skolefagene, som norsk, engelsk og KRLE, nå blir kuttet ned.

Fakta

§ 1 formålet med opplæringa

• Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

• Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

• Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.

– Går på tvers

Kvande er førsteamanuensis i samfunnsfagdidaktikk ved NTNU, og hun reagerer sterkt på retningen det legges opp til i de nye læreplanene.

– Ved å nedprioritere kulturforståelse og historie, går man på tvers av de sentrale punktene i opplæringsloven, sier hun og viser blant annet til setninger i loven som sier at opplæringen i norsk skole skal gi elevene «historisk og kulturell innsikt og forankring» og bidra til å utvide kjennskapen til «den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon».

– Det er ikke mulig å oppfylle dette målet om man ikke samtidig sørger for at elevene har tilstrekkelig kunnskap om historiske utviklingstrekk og prosesser.

Historiske linjer

Dermed er hun enig med professor Jakob Maliks, som i forrige uke sa til Klassekampen at dersom det historiske stoffet nedprioriteres i alle fag samtidig, vil summen av svekkelsene virke inn på målene i opplæringsloven.

Kvande er bekymret for nedprioriteringen av de historiske delene i flere fag, deriblant samfunnsfaget.

– Jeg er for eksempel opptatt av at elevene skal kunne lære se hvor samtidas politiske krefter har sine røtter, blant annet de nære båndene mellom høyrepopulismen og framveksten av fascismen i mellomkrigstida.

Skal vi oppdra dagens elever til å bli kritiske og aktive samfunnsborgere, er kunnskap om de store historiske linjene helt nødvendig, mener Kvande.

– Det er nettopp historiestoffet i samfunnsfaget som kan gjøre elevene i stand til å gjenkjenne den dehumaniserende retorikken som er tydelig i dagens høyrepopulistiske bevegelser, og som tidligere har ledet fram til totalitære og udemokratiske samfunn, sier hun.

Frykter for bredden

Førsteamanuensis ved lærerutdanningen på Oslomet, Marlen Ferrer, frykter også at retningen det nå legges opp til i skolen, kan være i strid med opplæringsloven.

– Dersom man skal gi norske elever historisk og kulturell innsikt, er de også nødt til å få grundig historieundervisning i de ulike fagene. Historisk innsikt handler om kunnskap, og jeg er spesielt redd for at den historiske breddekunnskapen nå blir ofret til fordel for dybdelæring, sier Ferrer.

– Er det ikke bra at elevene lærer å sette seg grundig inn i enkelte emner?

– Dybde er bra, men det krever også at man har breddekunnskaper. Hvis man bare fordyper seg i enkelte temaer, blir man fort blind fordi man ikke kjenner til helheten.

Ferrer illustrerer sitt poeng på følgende måte:

– For å forstå betydningen av 1814, må man ha kjennskap til hvordan det norske samfunnet var i århundrene før og etter.

dageivindl@klassekampen.no

Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.
Tirsdag 11. september 2018
Ideen om at vi må slippe til ekstreme holdninger for å hindre at de sprer seg, har lite belegg i forskningen.
Mandag 10. september 2018
Vänsterparti-politiker Ali Esbati avviser ideen om at Sverigedemokraterna har vokst fordi partiet har blitt boikottet.
Lørdag 8. september 2018
Tre nye bøker om kjønn og makt – ett intervju. Helene Uri, Anne Bitsch og Hedda Lingaas Fossum ser både håp og tusen år gamle strukturer.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk