Fredag 6. juli 2018
DEAL OR NO DEAL? Theresa May har lagt lokk på sitt nyeste forslag til brexit-avtale. Her flyr hun med sin ministereske 29. mars i år, nøyaktig ett år før forhandlingsperioden er over og britene forlater EU. FOTO: STEFAN ROUSSEAU, AFP/NTB SCANPIX
Statsminister Theresa May sliter med å samle brexit-fraksjonene i regjeringen om én strategi:
Må samle brexit-frontene
Undersak

Venter på britene

Theresa Mays idé om en såkalt «myk brexit», der britene fortsatt er med på halvparten av EUs fire friheter (fri flyt av kapital og varer) etter de forlater unionen, møter motstand i EU allerede før ideen er formelt lansert.

Michel Barnier, EUs sjefforhandler, har siden brexit-forhandlingene begynte vært klar på at de fire frihetene er uløselig knyttet sammen. Barnier har også advart britene flere ganger om at de ikke kan velge å vrake mellom EUs grunnleggende prinsipper.

Brexitforhandlingene begynner å haste. For å rekke å godkjenne en avtale før britenes uttreden av EU 29. mars 2019, i EU-parlamentet og de 27 gjenværende landene, bør avtalen være på plass i løpet av oktober. I etterkant av dag to av forrige ukes EU-toppmøte, som foregikk uten Theresa May, kommenterte Michel Barnier til Reuters.

– Nå venter vi på britenes plan og håper den inneholder realistiske forslag som vi kan jobbe med. Jeg føler jeg må gjenta en gang til at vi har veldig dårlig tid. EU-rådspresidenten Donald Tusk oppfordret også May til å raskt komme med britenes brexitplan:

– Dette vår siste oppfordring til britene, de må legge kortene på bordet.

VEIVALG: I dag møtes den britiske regjeringen for å forhandle om veien videre i brexit-forhandlingene med EU.

BRExit

Hva slags brexit ønsker Storbritannia? Det er spørsmålet statsminister Theresa May skal finne svaret på når hun samler den britiske regjeringen til forhandlinger på landstedet Chequers, vel seks mil nordvest for London.

Å få de ulike fraksjonene i kabinettet til å enes om en felles brexit-plan har vist seg svært vanskelig. Men etter at EU har bedt om en klargjøring av den britiske posisjonen, skal May nå forsøke å skape en felles enighet som skal resultere i et «white paper» – en programerklæring for den britiske visjonen for brexit.

– Det er usikkert hvordan denne planen vil bli motatt. Derfor har den blitt holdt hemmelig for å unngå at folk angriper den på forhånd, sier Simon Usherwood, professor ved University of Surrey og nestleder av programmet UK in a Changing Europe.

May har i stor grad klart å unngå lekkasjer om hva hennes forslag til avtale konkret inneholder, men flere kommentatorer med «velplasserte kilder» skisserer hva statsministeren kommer til å foreslå for kabinettet.

Fakta

EUs fire friheter og brexit-forhandlingene:

• Begrepet de fire friheter betyr i EU-sammenheng fri flyt av varer, arbeidskraft, tjenester og kapital. Dette er kjernen i EUs indre marked.

• I forhandlingene om brexit er det store stridsspørsmålet i hvilken grad Storbritannia kan beholde noen av de fire frihetene eller må velge alt eller ingenting.

• Spesielt er spørsmålene om britene skal være en del av EUs indre marked og/eller være underlagt EU-domstolen de mest sentrale i de pågående utmeldingsforhandlingene.

Myk løsning?

Ifølge kildene til ITVs politiske kommentator Robert Peston innebærer Mays løsning det som karakteriseres som «en mykest mulig brexit»:

Storbritannia skal samle inn toll tilsvarende EUs felles tollsatser på vegne av unionen. Britene skal samtidig kunne framforhandle egne tollsatser med andre land, og bedrifter som importerer fra slike land, vil kunne kreve tilbake mellomlegget fra Her Majesty’s Revenue and Customs. Grunnen er at det er den eneste muligheten for å unngå grensekontroll mellom Irland og Nord-Irland, som verken EU eller britene ønsker.

Dette betyr igjen at britene og EU må ha en form for forente produktstandarder på blant annet landbruksvarer.

Handelstvister skal løses av en internasjonal domstol, som på et eller annet vis anerkjenner autoriteten til EU-domstolen. Motstanden mot EU-domstolens overherredømme har vært blant brexit-forkjempernes viktigste kampsaker og vil bli vanskelig å svelge.

En hestehandel skal gi EU-borgere ekstra rettigheter til å jobbe i Storbritannia, men uten at det er fri flyt, i bytte mot at britiske bedrifter får bedret tilgang til EUs indre marked for salg av tjenester.

– Dette er i stor grad tidligere forslag i ny innpakning, sier Usherwood, som tar forbehold om at det er vanskelig å uttale seg sikkert før konkrete forslag ligger på bordet.

Splittet regjering

Den britiske regjeringen er splittet mellom tilhengerne av en «myk brexit», der Storbritannia beholder et nært forhold til EU, men underlegger seg noe kontroll, og de som er tilhengere av en «hard brexit», der Storbritannia frigjør seg mest mulig, men står i fare for å miste tilgang til det indre markedet.

Ifølge Usherwood er EU antakelig tilbøyelig til å godta begge disse løsningene, men en mellomting vil være utelukket. En mellomløsning som har både «myke» og «harde» komponenter, er imidlertid det mange brexit-tilhengere ønsker seg. Denne posisjonen har fått benevnelsen kake-posisjonen (fra «having your cake and eating it too», altså å få i pose og sekk).

– De vil ha alle fordelene, og ingen av kostnadene, men det er ikke realistisk. Det er en viss forståelse for at dette ikke vil gå hjem hos EU, og da blir det et spørsmål om hva som er viktigst: å få fordelene eller å unngå kostnadene. Vi ser at det er delte meninger om det på den «harde» enden av kabinettet.

Et vanskelig salg

– Hvordan skal May selge en myk avtale til tilhengerne av hard brexit?

– Det kommer til å bli vanskelig. Vi har ikke sett like mye motstand mot disse forslagene som tidligere. Det kan hende at det nå er mer vilje til å diskutere dette, fordi de ser det som sin beste mulighet til å få noe i nærheten av hva de ønsker seg.

– Så det er noe bevegelse på hardbrexit-sida i kabinettet?

– Kanskje, men det kan være fordi detaljene fortsatt er uklare og at de derfor ikke har noe konkret å opponere mot.

Usherwood tror hardbrexit-tilhengerne kan godta forslaget til avtale med mer langsiktige mål i bakhodet.

– De godtar kanskje et nærere forhold til EU på kort sikt, men fortsetter å jobbe for større separasjon når brexit er et faktum og Theresa May er ute av statsministerstolen.

Siste sjanse uten panikk

Ingen vet hvilken vei forhandlingene i Chequers vil gå. Ifølge Simon Usherwood er mykbrexit-tilhengerne i mindretall i regjeringen, men holder de tyngste posisjonene.

– Spørsmålet er hva som teller mest: Antallet eller hvilken stilling de har?

Selv om tida for forhandlinger svinner hen, er ikke dette siste mulighet for å få noe i stand, ifølge Usherwood.

– Det betyr bare at det ikke blir noen avtale innen oktober, som var den opprinnelige planen. Da må avgjørelene tas til høsten og spørsmålet er da om det er mulig å haste igjennom de siste rundene for å få en tekst klar til jul. Det er ikke slik at dette er siste sjanse, men det er siste sjanse til å unngå at man kaster sammen en avtale i full panikk.

axeln@klassekampen.no

Fredag 21. september 2018
• Nordmenn liker å se på landet sitt som et egalitært land med små forskjeller. Det har vi gjort så lenge at vi har vent oss til det, uavhengig av hva statistikken viser. Forestillingen har også blitt dyrket på høyresida i norsk politikk,...
Fredag 21. september 2018
FORHANDLINGER: Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Fredag 21. september 2018
VOLD: – Dette er systemsvikt og et direkte resultat av norsk asylpolitikk. Disse guttene tåler ikke mer, sier Ine Johannessen, tidligere verge for den siktede i dobbeltdrapssaken i Trondheim.
Torsdag 20. september 2018
KRITISK: Varselet mot skolebyråd Inga Marte Thorkildsen kan ende med at varslerne får sparken, tror advokat Olav Lægreid. Han mener det er gjort flere feil i varslingen.
Torsdag 20. september 2018
• I en kortleder mandag gjengir Dagens Næringsliv et regnestykke Finansdepartementet har gjort på vegne av Høyre-politiker Heidi Nordby Lunde om hvor mye penger Norge ville spart med sykefravær på svensk nivå. Svaret er ti milliarder. «Helt...
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Onsdag 19. september 2018
• Vladimir Putin og Recep Tayyip Erdogan ble mandag enige om å opprette en demilitarisert sone på 15 til 25 kilometer mellom syriske styrker og Idlib-provinsen i det nordvestlige Syria. Regjerings­styrkene har nå gjenerobret to tredeler av...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk