Onsdag 4. juli 2018
OPPRØR: Protestanter bruker hjemmelagde granatkastere i demonstrasjonene mot Nicaraguas president Daniel Ortega i Masyana 2. juni. Presidenten har endret flere av landets lover for å styrke sin egen makt. FOTO: Esteban Felix, AP/NTB SCANPIX
• Over 200 drept i Nicaragua siden april • Opposisjonen er splittet
Ingen tegn til voldsstopp
VOLDSSPIRAL: President Ortega vil ikke bøye seg for krav om avgang. Hvis volden skal stoppe, må opposisjonen først enes om hva de vil etter ham, sier Latin-Amerika-forsker.

NICARAGUA

18. april i år tok pensjonister, studenter og aktivister til gatene i Nicaraguas hovedstad Managua i protest mot president Daniel Ortegas planlagte pensjons- og trygdekutt. Opprørene spredde seg til flere av landets byer, deriblant Masaya – en bastion for venstreradikalere og Ortegas sandinist­revolusjon på 1970- og 80-tallet.

Akkurat to måneder senere, 19. juni, publiserte Den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen (IACHR) en rapport som slo fast at minst 212 mennesker har blitt drept under demonstrasjonene, mange av dem studenter. Tallet har nå steget ytterligere.

Senest under den såkalte blomstermarsjen, som ble arrangert sist lørdag til minne om et tjuetalls barn og tenåringer som har blitt drept gjennom de siste to månedene, ble én person drept og ti såret.

Fakta

Protester i Nicaragua:

• Demonstrasjonene mot president Ortega startet i vår.

• Ifølge den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen IACHR har 212 mennesker blitt drept i protestene hittil.

• IACHR slår fast at staten er ansvarlig for drap av egen befolkning, men at det trengs ytterligere undersøkelser for å slå fast ansvarsforholdene.

• Mens demonstrantene sier at protestene er fredelige, hevder Ortega at de «ikke er så uskyldige» og at staten forsøker å unngå bruk av vold.

• Dialogen mellom partene har så langt mislyktes.

Manglende vilje

Ifølge IACHR, som har sendt ut en observasjonsgruppe for å kartlegge situasjonen på bakken, er politistyrker og paramilitære grupper med tilknytning til Ortega-regimet ansvarlige for drap og voldsbruk mot sivilbefolkningen.

Myndighetene er dessuten skyldige i å hindre livsnødvendig helsehjelp til demonstranter fra opposisjonen og fengsling av fredelige demonstranter, skriver IACHR i en pressemelding 22. juni.

Ifølge Latin-Amerika­forsker ved Universitetet i Oslo, Mariel Aguilar-Støen, er IACHR en av de sikreste kildene til informasjon om situasjonen i landet. Hun forteller at samtidig som rapporten konkluderer med at staten er ansvarlig for voldsbruk, peker den på at det er nødvendig å nedsette en ny kommisjon for å finne ut av hvem som er ansvarlig for hva.

– Demonstrantene melder om at protestene er fredelige, men vi vet at man har bygget barrikader i hele landet, og at noen av dem som står ved barrikadene har reagert voldelig. Det sentrale er likevel at det er statens ansvar å få kontroll på volden. Kommisjonen pekte på den manglende viljen til å gjøre dette, sier Aguilar-Støen.

En ny kommisjon, Mecanismo Especial de Seguimiento para Nicaragua (Mesani), er på plass siden forrige uke, og har som mål å følge opp anbefalingene fra IACHRs første rapport.

Økende misnøye

Kun fire dager etter at protestene startet, kansellerte Ortega reformplanene sine, med begrunnelse i at de hadde gitt «drastiske ringvirkninger». Men demonstrasjonene fortsatte, med krav om at fengslede studenter måtte bli løslatt og at myndighetene skulle uttale seg om de opptil 50 studentene som allerede hadde blitt drept på dette tidspunktet.

Men det finnes også flere grunner til at Ortega har blitt upopulær, sier Aguilar-Støen.

Sandinistrevolusjonen på slutten av 1970-tallet, som drev Daniel Ortega til makten i 1985, var en bred folkelig bevegelse som kjempet mot diktatoren Anastasio Somoza Debayle. Gjennom en rekke sosiale programmer sørget sandiniststyret for bedre tilgang til helse og utdanning, omfordeling av land, og en styrking av fagforeninger.

Men Ortega har siden han kom til makten igjen i 2007 i økende grad styrt landet i en autoritær retning.

– Det har vært misnøye lenge i Nicaragua på grunn av store institusjonelle endringer som har gjort at han kan sitte med makta resten av livet. Han har gjort endringer i grunnloven, valg­loven, hæren og politiloven. I tillegg gjorde han i fjor sin egen kone, Rosario Murillo, til visepresident, forteller Aguilar-Støen.

Hun sier videre at Ortegas programmer heller ikke har vært bærekraftige. En stor del av dem var finansiert av bistandsmidler fra Venezuela gjennom den latinamerikanske samarbeidsorganisasjonen Alba. Venezuela har også vært blant Nicaraguas viktigste handelspartnere, etter USA og Mexico. Med krisen i Venezuela ble det en stopp på pengetilstrømningen.

– Ortega har heller ikke innført noen strukturelle reformer som fører til omfordeling på lang sikt. I tillegg spekuleres det i om Ortega og hans familie har beriket seg på midler fra Venezuela, sier hun.

Ingen enighet

I mai ble det igangsatt en bred dialogprosess mellom regjeringen, sivilsamfunnet og privat sektor, der den katolske kirka har vært en sentral aktør som mekler og vitne. Mens opposisjonen i forhandlingene krever Ortegas avgang, hevder Ortega at myndighetene har forsøkt å unngå å bruke vold mot befolkningen.

«Det er ikke bare små engler der ute – det er pistoler også, som skyter politiet», sa han under samtalene 16. mai.

Han fastslo at politiet har blitt gitt ordre om ikke å skyte fordi «vi kan ikke fortsette med et slikt blodbad».

15. juni erklærte Nicaraguas biskoper våpenhvile, men bare fire dager senere brøt volden ut igjen.

– Finnes det noen tall på hvor mange som tilhører opposisjonen og hvor mange som fortsatt støtter Ortega?

– Nei, vi har ingen klar oversikt over dette, og det finnes ingen samlet opposisjon.

Usikker framtid

I dag står de fleste politiske partiene utenom sandinistene svakt. Det er både fordi Ortega har undertrykket opposisjonen, og fordi partiene har vært innblandet i korrupsjonssaker og deretter framforhandlet pakter som har hindret dem i å bli dømt.

I tillegg er det mange av studentene som deltar i demonstrasjonene, som ikke tilhører noen spesifikk politisk fløy, eller kjemper for en klar sak.

– Det som samler opposisjonen, er ønsket om å fjerne Ortega. Men det er ikke noe mer som forener dem enn det, og derfor har heller ikke opposisjonen noe tydelig lederskap.

– Flere hevder i dag at sandinistene har mistet sin revolusjonære arv og beveget seg til høyre. Stemmer det?

– Ortega har beveget seg mot høyre på noen områder. Arven etter revolusjonen lever hos mennesker, og ikke i institusjonene, sier Aguilar-Støen.

Hun peker blant annet på mange sterke feministbevegelser i Nicaragua, som har vokst ut av revolusjonen.

– Kvinnebevegelsene har endret oppfatninger om hva kvinner kan gjøre og ikke. Det er for eksempel svært interessant at enkelte katolske kvinnebevegelser er for abort.

Det viktigste spørsmålet nå er hvorvidt opposisjonen har evnen til å samle seg under en felles ledelse.

– Dersom dette ikke går, og volden ikke roer seg, kan dette gå veldig galt, sier Aguilar-Støen.

benedictes@klassekampen.no

Fredag 21. september 2018
FORHANDLINGER: Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk