Tirsdag 3. juli 2018
STERK SOM MEZCAL: Andrés Manuel López Obrador måtte bryne seg på dinosaurene i det regjerende partiet i Mexico, men stakk som ventet av med seieren i presidentvalget. FOTO: MOISES CASTILLO, AP/NTB SCANPIX
Det ble en godt varslet seier for «sølvreven» Andrés Manuel López Obrador i valget i Mexico:
Brakvalg for «sølvreven»
JUBEL: Tilhengerne inntok tidlig Zocaló-plassen i sentrum av Mexico by. FOTO: RAMÓN ESPINOSA, AP/NTB SCANPIX
SEIER: – Risen er ferdigkokt, fastslo Andrés Manuel Lopez Obrador under valgkampen og siktet til at det politiske resultatet var klart til servering. Nå er forventningene høye til om godene vil bli fordelt som lovet.

Mexico

Mexico bys tidligere borgermester og opposisjonsveteran Andrés Manuel López Obrador, kalt Amlo, knuste som ventet all motstand i valget, slik meningsmålingene har vist et halvt års tid.

Nå har han et halvt år på seg til å ferdigsnekre og konkretisere sitt politiske program og innstille seg på hva USAs president Donald Trump kan finne på under sluttforhandlingene om den nordamerikanske frihandelsavtalen Nafta.

Forholdet til USA har ikke vært valgtema, men vil raskt kunne trenge seg på. I stedet har Amlo gått til angrep på de tre K-ene: korrupsjon, kriminalitet og Kasten – den politiske og økonomiske la casta, eller maktas mafia som han har sin del av erfaringer med og som hos mange er personifisert ved avtroppende president Enrique Peña Nieto.

Fakta

Valg i Mexico:

• Andrés Manuel López Obrador (64) vant med om lag 53,5 prosent, mer enn på meningsmålingene.

• Hans parti Movimiento Regeneración Nacional (Morena) og valgfronten Juntos Haremos Historia (Sammen lager vi historie) står til flertall i representantenes hus og vant minst fire av ni delstater på valg, samt Mexico by.

• Ricardo Anaya (Partido Acción Nacional): 23 prosent.

• José Antonio Meade (uavhengig for PRI): 15–16 prosent.

Knuste maktkameratene

Amlo fikk brynet seg på dinosaurene i det regjerende Partido Revolucionario Institucional (PRI), som unnlot å fordele rikdommene under oljeboomen og lot urbaniseringene eksplodere ukontrollert da han ble fostret opp i partiet i delstaten Tabasco under «det meksikanske miraklet» på 1970-tallet.

Han ble trolig frarøvet presidentvalget i 2006, dog ikke i 2012. Begge gangene rottet imidlertid konkurrentene PRI og det konservative Partido Acción Nacional (PAN) seg sammen og viste folk med all tydelighet likheten mellom de angivelige rivalene. Dette ble også bekreftet gjennom seks år med Peña Nieto som brakte PRI tilbake til makta etter tolv år med PAN, og ved at PRI stilte med den partiuavhengige José Antonio Meade, minister både for Felipe Calderón (PAN) og Peña Nieto.

Nå står PRI ribbet tilbake. Meade høstet magre 16 prosent, og Amlos parti, Movemiento Regeneración Nacional (Morena), kan ha sikret seg reint flertall i representantenes hus for første gang siden 1980-tallet. De får ikke flertall i senatet. Opptellingen av stemmene var ikke ferdig da Klassekampen gikk i trykken.

«Tropisk Messias»

Det som gått igjen gjennom hele valget, er at folk har fått inderlig nok av PRI og ikke har latt seg forføre av den nye konstellasjonen «Por México al Frente» som PAN snekret sammen med Partido de la Revolución Democrática (PRD), en front som ville vært umulig på 1990- og 2000-tallet.

Mexicos politikk er snudd på hodet. Mange vil forsøke å klamre seg til de formelle og uformelle institusjonene.

Valgdagmålingene til Consulta Mitofsky viste tydelig at Morena, som Amlo stiftet i 2014, har tatt delstatene Veracruz, Morelos, Chiapas, Tabasco og Mexico by. Amlos nære allierte, Claudia Sheinbaum, blir megabyens første kvinnelige borgermester med 46,5 prosent. Cuitlahuac García sikret folkerike Veracruz, hovedstadens havn.

«Sølvreven», som Amlo også kalles, taler til sine tilhengere med flammende Tabasco-dialekt, den fattige delstaten hvor han lærte seg å bli «høyrisikopolitiker» og «sosial kriger», ifølge ham selv. Han har godt skussmål fra tida som borgermester i Mexico by.

– Innerst inne er han den samme López Obrador, sier Alejandro Schtulmann i konsulentfirmaet Empra til Financial Times, og legger til:

– Han er kanskje ikke så ille som mange tror, men vi er ikke sikre.

Rullebladet forteller at han ikke la seg ut med nærings­livet som borgermester i hovedstaden fra 2000 til 2005, selv om han uttrykte stor respekt for Cubas president Fidel Castro, oppkalte en av sønnene etter Ernesto «Che» Guevara og i dag er god venn av Labour-leder Jeremy Corbyn.

Populisme-anklagene sitter løst, mange anser ham som fordekt kommunist og advarer med Venezuela-presidentene Hugo Chávez og Nicolás Maduro.

– Om det å kappe topplønninger og øke lønninger i bånn, er populisme, så skriver jeg under på det, kvitterer Amlo som selv blir ansett som rein og har en helt annen livsstil enn hva yrket i Mexico tilsier.

For tilhengere er han «tropisk messias», slik historikeren Enrique Krauze hånlig omtaler ham, med en «teologisk det gode mot det onde-logikk», ifølge skribenten Raymundo Riva Palacio.

Tøffe oppgaver

Å gi seg i kast med korrupsjonen er ingen lett oppgave. Det har andre radikale presidenter i Latin-Amerika fått erfare.

PRI har etterlatt seg en svinesti, og korrupsjonen er i høy grad knyttet til volden som har økt kraftig i år fra et allerede skyhøyt nivå.

Amlo lover å være hard i egen leir: «En god dommer begynner hjemme.»

Næringslivet har blitt litt ekstra urolig for Amlo på grunn av president Donald Trumps angrep på Nafta, som er en større trussel enn Amlo mot økonomien.

Som borgermester samarbeidet han med telekommunikasjonskongen Carlos Slim, en gang verdens rikeste. Nylig møtte han Larry Fink, sjef for Black Rock, verdens største kapitalforvalter, for å diskutere investeringer.

Amlo vil utfordre Trump med egne tiltak, blant annet å øke selvforsyningsgraden på mat som kan ramme amerikanske bønder og agrobusiness.

– USA kan ikke lenger ta Mexico for gitt, mener Andrew Selee, president for Migration Policy Institute i Washington.

peterm@klassekampen.no

Fredag 21. september 2018
FORHANDLINGER: Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk