Mandag 2. juli 2018
VIL TA IMOT: Flere norske og europeiske politikere har åpnet for å opprette asylsentre i afrikanske land. Sentio-undersøkelsen viser at 34 prosent støtter ideen, mens 42 prosent vil la folk søke asyl i Norge. Her er båtflyktninger tatt hånd om i Libyas hovedstad Tripoli av representanter fra kontoret til FNs høykommissær for flyktninger. FOTO: MAHMUD TURKIA, AFP/NTB SCANPIX
42 prosent av alle nordmenn vil bevare asylsystemet slik det er i dag:
Vil ikke stramme inn asyl
UNDERSØKELSE: Et flertall mener at Norge skal ta imot like mange eller flere flyktninger enn i dag. 34 prosent vil ha asyl­leirer utenfor Europa.

Asyl

44 prosent mener at Norge bør ta imot like mange flyktninger som man gjør i dag. Det kommer fram i en spørreundersøkelse gjort av Sentio på oppdrag fra Klassekampen.

29 prosent mener at Norge må ta imot flere, mens 23 prosent mener at Norge må ta imot færre. 4 prosent har svart «vet ikke».

– Dette viser at det er en positiv grunnholdning til å ta imot flyktninger i befolkningen, sier Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen.

Fakta

Ny måling:

• Undersøkelsen er laget av Sentio for Klassekampen.

• 1000 personer har svart på undersøkelsen.

• Intervjuene til undersøkelsen ble gjennomført i juni 2018.

• Feilmargin fra 1,9–3,1 prosentpoeng.

Flest vil beholde

Undersøkelsen tar også for seg debatten om asylsystemet som har blitt aktuell den siste tida.

Blant annet har Masud Gharahkhani, leder av migrasjonsutvalget i Arbeiderpartiet, ment at Norge bør ha et mål om at null asylsøkere kommer til landet. Han vil heller ha et asylsystem som baserer seg på kvoteflyktninger, enn at asylsøkerne må komme seg til Norge og søke om asyl på grensa. Han har også uttalt til VG tidligere i vår at migrasjonsutvalget vurderer behandling av asylsøknader i et tredjeland, slik de danske sosialdemokratene går inn for. Frp har i lengre tid vært positive til å opprette asylsentre i afrikanske land.

Undersøkelsen viser at 42 prosent mener at asylsøkere skal få søke om asyl på grensa til Norge. Dette betyr at de vil opprettholde asylsystemet slik det er i dag. 34 prosent mener de må søke ved et senter utenfor Europa, mens 24 har svart «vet ikke».

Gharahkhani har sagt at Norge heller bør ta imot kvoteflyktninger enn å la folk søke på grensa til Norge.

Usikre på asyl­system

– Det er positivt at den største gruppen mener at man skal kunne søke asyl ved grensa, sier Pål Nesse.

– Det kan likevel virke som at folk er usikre på asylsystemet, ved at en stor andel har svart «vet ikke», og at de to andre alternativene er ganske likt fordelt, sier han.

Han mener at politikerne har skapt en større usikkerhet om asylsystemet enn situasjonen skulle tilsi, og at dette gjenspeiles i befolkningen.

– Mange sitter igjen med et inntrykk av det er ute av kontroll. Realiteten er en annen: Hittil i år har det bare kommet snaue 50.000 asylsøkere og migranter til Europa, noe som man skulle tro at gikk an å håndtere, sier han.

Nesse tror også at folk blir usikre når politikere har snakket om alternativer til dagens system, uten at de har blitt konkretisert. Han viser blant annet til at Masud Gharahkhani, som mener at Norge bør ha en målsetting om å ta imot null asylsøkere.

Ap-velgere positive

Undersøkelsen viser at Ap-velgerne er mer positive enn befolkningen for øvrig til at asylsøkerne skal få komme til Norge for å prøve søknaden sin (54 prosent).

27 prosent av Ap-velgerne er for sentre utenfor Europa, og 19 prosent har svart «vet ikke».

– Det er veldig interessant at det kan virke som at Ap-velgerne er uenige med Gharahkhani, sier Nesse.

– Men det er ikke noe nytt at Ap-velgere er delt i dette spørsmålet. Jeg savner et mer verdibasert og solidarisk utvetydig ståsted fra Aps ledelse, fortsetter han.

Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas), synes det er bekymringsfullt at over en tredel av de spurte er enige i at asylsøknader bør sendes til Norge fra et senter utenfor Europa.

– Det er bra at nesten halvparten mener at personer på flukt kan få komme til Norge og prøve sin asylsøknad, men det er urovekkende at en tredel mener at dette er en løsning, sier hun.

– Jeg frykter at dette reflekterer at veldig mange ikke forstår kompleksiteten i dette, og hvordan det vil påvirke rettssikkerheten til asylsøkerne, fortsetter hun.

gurof@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 2. juli 2018 kl. 12.08
Torsdag 19. juli 2018
VERSTING: Cruisetrafikken er miljø­svinet alle vil til livs. Men ikkje eitt av dei 100 cruiseskipa som er under planlegging verda over, siktar mot null­utslepp.
Onsdag 18. juli 2018
VERRE: Meieri­giganten Tine fryktar mjølkemangel dersom mykje storfe blir slakta på grunn av fôrmangel. Tine vil ha krisemøte med bøndene og regjeringa.
Tirsdag 17. juli 2018
INKASSOKRAV: Hvor mye penger har Erna Solberg lovet Nato å bruke på forsvar de neste årene? Det er spørsmålet Bjørnar Moxnes nå krever et klart svar på.
Mandag 16. juli 2018
TØRT: Tørken som nå rammer Østlandet kan bli en del av et normalt ustabilt klima. Det vil ramme jordbruket hardt. – Det er så dårlig at en blir deprimert av å gå i åkeren, sier bonde Anders Klaseie.
Lørdag 14. juli 2018
SKADEN SKJEDD: Tørken raserer kornavlingene på Østlandet og Norge får sitt dårligste kornår siden 1974. Det er allerede for seint å berge kornhøsten.
Fredag 13. juli 2018
SLITER: Mange personer som går på sosialhjelp eller lever på stønader, har ikke råd til å gå til tannlegen, reise på ferie eller delta i fritidsaktiviteter.
Torsdag 12. juli 2018
FULLT: Bergen, Flåm og Geiranger kneler under vekta av masseturismen. Lokalbefolkninga reagerer og vil ha færre turistar.
Onsdag 11. juli 2018
BØNDA IFRA NORD: Finnmark kan ramle heilt ut av Stortinget. Finnmarks fylkesordførar er likevel open for at areal skal telje mindre enn i dag når ein fordeler stortingsmandat.
Tirsdag 10. juli 2018
TRYGD: Regjeringen vil hindre at trygde­ytelser eksporteres ut av landet. Men internasjonale avtaler gjør at forslagene får få konsekvenser. – Prinsipielt viktig, sier Erlend Wiborg (Frp).
Mandag 9. juli 2018
GASS: I Kirkenes er det på nytt håp om gassvirksomhet etter framstøt fra det russiske selskapet Novatek. Ordfører Rune Rafaelsen tror Russland vil bestemme om prosjektet får lov til å starte.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk